Det blir lisensfelling av ulv i det helnorske reviret Hornmoen i Elverumstraktene i Innlandet fylke og i grenserevirene Rømskog og Bograngen. Førstnevnte ligger hovedsakelig i Aurskog-Høland kommune i Viken på norsk side av grensa, mens sistnevnte først og fremst ligger i Åsnes kommune i Innlandet.
Lederparet i Slettåsflokken, som er ett av revirene hvor det er dokumentert valper i 2021, ble skutt under lisensfelling i Rendalen kommune i Innlandet fylke noen hundre meter utenfor ulvesona 11. desember i år. Her er det vedtatt at valpene som går igjen, skal kunne avlives.
Det går fram av Klima- og miljødepartementets klagebehandling av vedtaket om lisensfelling av ulv innenfor ulvesona. Lisensfellingsperioden innenfor ulvesona varer fra nyttår til og med 15. februar.
– Regjeringen har i denne saken lagt stor vekt på å følge rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. Ut fra hensynet om å forvalte bestanden i tråd med bestandsmålet, er rovviltnemndene sitt vedtak om lisensfelling av ulverevirene Hornmoen, Bograngen og Rømskog opprettholdt. I tillegg åpner vi for felling av gjenværende dyr i Slettåsreviret. Dette vedtaket er med på å bringe bestanden til et nivå som samsvarer med Stortingets bestandsmål, og det er i tråd med handlingsrommet som naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen gir, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding onsdag kveld.
Jakt også i Sverige
Antall dyr som kan felles i de fire revirene er satt til 25. Denne kvota bygger på foreløpige konklusjoner fra overvåking i vinter. Dersom det kommer nye opplysninger som viser at det er flere eller færre ulver tilhørende de aktuelle revirene, kan kvoten endres av statsforvalteren. Hovedregelen er at alle ulvene i et revir som skal tas ut, skal avlives.
Foreløpige registreringer indikerer at det er åtte individer i Hornmoen, mellom tre og sju individer i Bograngen og åtte individer i Rømskogreviret. Det antas å være to gjenværende valper tilhørende Slettåsreviret.
- Ekstern lenke: Vedtaket i sin helhet kan du lese her.
I høst vedtok rovviltnemdene i Hedmark (region 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) at flokkene Hornmoen, Bograngen, Mangen og Rømskog skulle kunne tas ut. Rømskog-ulvene benytter arealer på begge sider av svenskegrensa og regnes derfor som en grenseflokk, og også på svensk side er det fattet vedtak om at flokken skal bort.
Mangenreviret, som også berører nordlige deler Aurskog-Høland kommune, ligger på grensa mellom Viken og Innlandet. Dette reviret ble vedtatt fjernet av rovviltnemndene i både 2020 og 2019, men det ble likevel ikke jakt her etter departementets klagebehandling disse to årene.
Statsforvalterne i Innlandet og i Oslo og Viken fungerer som sekretariat for nemndene. Sekretariatets innstilling foran ulvejaktvedtaket innenfor ulvesona var at revirene Hornmoen, Mangen og Rømskog skulle kunne fjernes.
Bestandsmålet for ulv er satt til mellom fire og seks årlige valpekull. Tre av valpekullene må finne sted i revirer som i sin helhet ligger på norsk territorium. Denne regnemåten gjorde at en endte på 8,5 ynglinger i Norge forrige vinter.
Forrige uke meldte Rovdata at det så langt i vinter er dokumentert til sammen ni kull med ulvevalper i helnorske revir og felles grenserevir mot Sverige. Mange av dem ligger i grenseområdene mot Sverige, og Rovdata trekker frem revirene Ulvåa og Varåa som usikre med tanke på om det er snakk om helnorske flokker eller grenseflokker.
Helnorsk flokk ble grenseflokk
Det gikk også fram at Bograngen-flokken, som i sommer var ansett som en helnorsk flokk, kunne ha vært sporet inn på svensk territorium, noe som siden er blitt bekreftet.
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Aleksander Øren Heen (Sp) har særlig ansvar for å følge opp rovviltforvaltningen.
– Hvorfor ble vedtaket slik det har blitt?
– Nemndene hadde innstilt på uttak av fire flokker, og vi har hatt som mål å respektere nemndenes vedtak. Så skjedde det jo litt i løpet av desember: Lederparet i Slettås ble felt og Bograngen endret status fra helnorsk til grenserevir. Dette vedtaket tar både hensyn til nemndene og det står seg godt med tanke på naturmangfoldloven og Stortingets bestandsmål, sier Heen til Rovdyr.org.
Tidligere år har vedtakene om lisensfelling innenfor sona kommet seint i desember, noe som kompliserer for planlegging av selve jakta. Det blir fort hektisk om jakta skal begynne første nyttårsdag og vedtaket kommer i romjula. Senterpartiet har signalisert et ønske om at vedtakene skal foreligge i god tid før jul.
Når nå vedtaket kommer på kvelden bitte lille julaften, har Heen følgende kommentar.
– Vi har brukt mye tid på å utrede saken juridisk og faglig. Når det ble kjent forrige uke at Bograngen må regnes som et grenserevir, var vi nødt til å ha dialog med svenske myndigheter, noe vi hadde tidlig denne uka. Dette har gjort at det har tatt litt mer tid enn ventet å ferdigstille vedtaket, sier han.
– Mangenreviret var vedtatt skutt i nemndenes vedtak. Hvilke vurderinger har ført til at dette ble omgjort?
– Vi har ikke så god kontroll på bevegelsene til Settenreviret, og dette reviret overlapper litt med Mangen, sier Heen.
Settenreviret består i tillegg til årets valper av to ulver som ble flyttet fra Østerdalen til Østfold i januar. Flokken har nå sitt tilhold i Aurskog-Høland. Hannen i reviret regnes som en genetisk viktig innvandrer i en ellers innavlet svensk-norsk ulvebestand, og det er et prioritert mål for forvaltningen at denne ulvens gener skal spre seg blant framtidas valper i Norge og Sverige.
– Handlingsrommet var å ta ut fire revirer. Da Slettåsparet ble felt, førte det til at vi måtte gjøre noen endringer. Bestandsmålet krever at vi må oppnå tre helnorske ynglinger ved enden av vinterens registreringssesong, og vurderingene vi har gjort er knyttet til det, sier Heen.
– En del av dem som bor i de områdene som Mangen-reviret benytter er skuffet over at det heller ikke i år blir uttak her. Hva har du å si til dem?
– Jeg kan forstå at de er skuffet. Vi har også vedtatt at vi skal merke lederparet i Setten med GPS-sendere før lisensfellingsperioden i 2023, slik at vi har bedre kontroll over bevegelsene til ulvene. Vi må finne ut nærmere akkurat når og hvordan det skal skje, sier Heen.
Klagebehandlingen hos departementet skjer etter at organisasjonene Aktivt rovdyrvern, Dyrebeskyttelsen Oslo og Omegn – Dyrenes Hus, Foreningen våre rovdyr, Norges Miljøvernforbund, Naturvernforbundet, NOAH – for dyrs rettigheter, Rovviltets Røst, Ulvens Dag og WWF Verdens naturfond har klaget på nemndenes vedtak.
Utenfor ulvesona er kvota satt til 26 ulver, fordelt på ulike regioner. Som ventet har det vært de delene av gamle Hedmark fylke som ligger utenfor sona at det har blitt felt ulv i noe særlig omfang. Av de sju ulvene som er felt siden lisensfellingsperioden begynte 1. desember utenfor sona, er seks felt i Hedmark.
Bildet av ulv øverst i artikkelen benyttes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning / viltkamera.nina.no