Juridisk hodebry for politiet etter ulveskudd i Trøndelag

Onsdag kveld ble en ulv som var påskutt 31. mars gjenfunnet død i Orkland kommune i Trøndelag. Ulven antas å være tispa V1128, som i fjor forvoldte store skader på utmarksbeitende sau i sørlige deler av Trøndelag.

Skuddet ble avfyrt første påskedag, en dag hvor det er helligdagsfredning av vilt i Norge. 

Det er rovviltforskriftens § 10 som fastslår at lisensfelling ikke kan utøves “i de fredningsperioder som viltloven § 10 fastsetter.”

Samtidig beskriver viltloven, eller lov om jakt og fangst av vilt, som den formelt sett heter, betingelsene for jakt og fangst, men ikke nødvendigvis lisensfelling, som er hjemlet i naturmangfoldloven og dermed ikke er det samme som jakt eller fangst.

Amund Sand er politiadvokat i Trøndelag politidistrikt.

Politiadvokat Amund Sand i Trøndelag politidistrikt har påbegynt sine undersøkelser av lovgrunnlaget for en eventuell straffereaksjon mot skytteren.

– Spørsmålet er om viltloven kan anvendes direkte, eller om en hjemmel for straff må finnes et annet sted i lovverket. Hvis fellingen skjer i jakts form, som det er mulig å argumentere for i denne saken, reguleres det i viltloven, sier Sand til Rovdyr.org.

– Når det åpnes for jakt på elg eller rype innenfor bestemte tider, er det utvilsomt jakt. Også kvotejakt på gaupe er utvilsomt jakt. Når hjemmelen for å avlive dyret ligger i naturmangfoldloven, er det ikke åpenbart at det er tale om jakt i lovens forstand, legger han til.

Solberg-regjeringen satte 2020 i gang en omfattende revisjon av viltloven, og dette arbeidet pågår fortsatt under den nåværende regjeringen.

– Gleder du deg til en ny viltlov er på plass?

– Det må det være lov å si ja til, selv om politiadvokaten ikke har noen mening om loven som sådan. Viltloven er i stor grad en forlengelse av jaktloven fra slutten av 1800-tallet, og det har skjedd mye siden da. En god del i viltloven harmonerer ikke med dagens virkelighet, og en revisjon er nok en bra ting, svarer Sand.

En mann i 50-årene har status som mistenkt etter å ha avfyrt skudd mot ulven ved 22-tida 31. mars.

– Mannen er mistenkt basert på vår forståelse av viltloven, som tilsier at den også omfatter denne fellingen. Samtidig vil den videre etterforskningen også gå ut på å avklare hjemmelsgrunnlaget og i hvilken grad viltloven gjelder for denne typen felling. Da er et kjernespørsmål hvorvidt dette skuddet kan regnes som jakt i viltlovens forstand, sier Sand.

Videoen over viser en ulv i Lensvikmarka i Orkland kommune. Opptaket er gjort med viltkamera 16. mars og benyttes med tillatelse fra opphavsrettseier Daniel Selbæk.

Den mistenkte har også benyttet et sikte med termisk funksjon, og politiet legger til grunn at den var aktivert ved skuddtidspunktet, ifølge Sand.  

Det var skytteren som varslet politiet om hendelsen. Politiet opprettet sak på grunnlag av skytterens opplysninger. Organisasjonene Rovviltets røst og Foreningen våre rovdyr har også levert anmeldelser, rapporterer Avisa Sør-Trøndelag. I sistnevnte anmeldelse er bruken av termisk sikte problematisert, ifølge avisa.

– Vi anser bruk av termisk sikte som lovlig i den forstand at man ikke straffeforfølges for å bruke det. Vi avventer en avklaring i den nye viltloven om dette temaet, for dagens bestemmelse er ikke klar nok til å kunne fastslå hvorvidt termisk optikk er kunstig lys, sier Sand til Rovdyr.org.

– Samtidig er det også slik at bruk av termisk optikk i stummende mørke reiser en del spørsmål. Man ser jo ikke like godt som i dagslys, og det kan være aspekter knyttet til viltlovens paragraf 19 om forsvarlig jakt som blir aktuelle i denne saken, legger han til.

– Hva slags straffereaksjoner kan være aktuelle for den mistenkte skytteren?

– Det er det vanskelig å si noe om. Vi skal etterforske og bringe klarhet i hva som har skjedd og om handlingene kan straffes, sier Sand.