Beitesesongen er i gang for fullt, og med det følger skadefellinger av rovdyr som tar bufe.
I Tolga i Innlandet kan koordinator for Skadefellingsprosjektet i Nord-Østerdal og Engerdal, Jo Esten Trøan, fortelle at de for tida gjør det de kan for å unngå en reprise på sommeren 2018, hvor tre ulver utløste at til sammen 836 sau og lam ble erstattet som tatt av ulv i kommunene Tynset, Tolga og Rendalen.
Mandag ga Statsforvalteren i Innlandet grønt lys til å felle en ulv i deler av kommunene Tolga, Tynset, Rendalen og Engerdal etter at Statens Naturoppsyn (SNO) kunne dokumentere at to sauer var tatt av ulv i Tolga. Det er også åpnet for å ta i bruk løs, på drevet halsende hund.
– Vi har hatt en ulv i området siden seinvinteren. Den var inne i Svahken sijte, hvor det ble søkt om skadefelling, men det ble ikke innvilget. For oss i fellingslaget er det en ekstremt stor forskjell på en etablert ulv versus en ung ulv som streifer inn fra Sverige. Det er et spørsmål om hvem som har overtaket – vi eller ulven – og fellingstaktisk er det to veldig ulike situasjoner, sier Trøan til Rovdyr.org.
En streifulv som nettopp er kommet inn over svenskegrensa, vil typisk eksponere seg for folk. Det handler ganske enkelt om at den ikke ennå har gjort seg kjent med veier og bebyggelse.
– Det er mye oftere at du har observasjoner av en uerfaren ulv, og over tid blir det færre og færre. Det er et veldig intelligent dyr vi snakker om her, som trekker fordeler av å være lenge i et område, sier Trøan.
– Men det er ikke umulig å få felt en godt etablert ulv. Det handler om riktig og metodisk bruk av verktøy, sier han.
I fjor hadde fellingslaget god nytte av foxhounden Einar, som var utlånt fra Sverige. Denne hunden er også til stede i år, i tillegg til to nye som kan brukes til jaktmetoden løs, på drevet halsende hund. Bedre hunder enn noen gang, mener Trøan.
Også mer utstrakt bruk av viltkamera i beiteområdene er blant verktøyene som skal bidra til at fellingsmannskapet blir sittende på post natt ut og natt inn gjennom sommeren, som i 2018.
Allerede i slutten av februar søkte Svahken sijte, også kjent under det norskspråklige navnet Elgå reinbeitedistrikt, om skadefelling på en ulv. Ulven hadde tatt tre simler i Sømåkvolvet i Engerdal kommune, framgår det av Miljødirektoratets avslag fra tidligere i år.
I år har snøen ligget lenge i Nord-Østerdalen og slipp av sau og lam i utmarka har måttet vente. Beiteslipp begynte for ei drøy uke siden, og nå er de fleste ferdige med å få dyra ut på beite.
– Vi kan ikke vite sikkert at det er den samme ulven som var i Engerdal i vinter som har tatt sau i Tolga nå nylig. Men for å si det slik: Det er ofte en sammenheng mellom de observasjonene vi gjør på seinvinteren og utover våren og de skadene som kommer på forsommeren, sier Trøan.
Trøan kan også fortelle at det er rikelig med observasjoner av både bjørn og jerv i Nord-Østerdalen, noe som kan gi frampek om en hektisk sommer for skadefellingsmannskapet.
Det er i skrivende stund flere aktive fellingsløyver rundt om i landet – for eksempel kan også bjørner felles i Troms og jerv i både Dovre i Innlandet og Luster i Vestland fylke.
Mandag kveld ble ei binne 84 kilo og som anslagsvis var litt over fire år gammel skutt under skadefelling i Bardu i Troms. Det er dermed fortsatt løyve til å skyte to bjørner i Bardu, Salangen og Lavangen.
- Les også: Tre bjørner kan skytes i Troms – hjemgården til Sandra Borch er blant dem som har fått sauer revet
John Ivar Larsen, regional fellingsleder for SNO i Nord-Norge, forteller at det ikke foreløpig er sett tegn til noen annen bjørn i områdene hvor minst 22 sauer er tatt av bjørn de siste ukene.
– Vi fikk et bilde på viltkamera i går klokka sju og samlet mannskapet. Fra vi fikk bildet til bjørnen var felt, gikk det tre og en halv time. Bjørnen ble drevet sakte mot en postrekke og skutt på 60 meters hold, sier Larsen.
– Det var en veldig ryddig skadefelling, og vi har samarbeidet godt med det kommunale skadefellingslaget, sier han.
SNO har tidligere opplyst til Rovdyr.org at det er åpnet for løs, på drevet halsende hund under skadefellingsoppdrag i Troms den siste tida. Siden har SNO korrigert seg selv og rettet opplysningene til at det er snakk om vanlige spisshunder.
I fjor bestemte myndighetene at ei bjørnebinne og hennes unger, som hadde tatt sau i Bardu gjennom flere år, skulle flyttes. Det ble aldri noe av, og det er samlet inn DNA for å fastslå hvorvidt det er noen av de samme bjørnene som er kommet tilbake i sommer. Disse prøvene er det ennå ikke kommet svar på.
På Facebook skriver den aspirerende bonden Simon Løvhaug at bjørnens herjinger den siste tiden har gitt ham søvnløse netter. Han ber miljøstatsråd Sveinung Rotevatn (V) og landbruksstatsråd Olaug Bollestad komme på besøk til gårdbrukerne som har tapt dyr til bjørn den siste tida.
– Jeg er 22 år, og har tenkt å ta over mine foreldres gårdsbruk innen kort tid. Men etter årets jordbruksoppgjør og ikke minst rovdyrsituasjon blir man usikker på hva som er fremtiden. De siste dagene har vært fortvilende og frustrerende med tanke på trykket rundt bjørneangrep i området vi driver sau i, skriver Løvhaug.
Han viser til at det etter gjeldende forvaltingsplan ikke skal være bjørn med skadepotensiale i de delene av Troms som ikke er avsatt til yngling av arten, og legger til:
– De siste dagene har jeg med mange flere brukt natt og dag på å se etter saueflokkene våre, samt lete etter døde og lemlestede dyr! For en ung bonde som har tenkt ta over gårdsdrifta er dette svært deprimerende og skremmende, for første gang har jeg tenkt på om dette er vits og om jeg kanskje bør finne meg noe annet å gjøre, det vet jeg også at de andre bøndene som er rammet også tenker!