Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk gjennomførte landsmøtet for 2024 på Gardermoen i helga.
Styreleder Arve Sætra (66) fra Aurskog ble gjenvalgt for ett år. Dermed tar han fatt på sitt tredje år i rollen.
– Jeg takker for ny tillit fra landsmøtet og ser fram til å jobbe med temaene som er vedtatt på landsmøtet og nye saker som dukker opp i året som kommer, sier Sætra.
Styremedlem Mette Trøftmoen fra Knapper ble også gjenvalgt for en periode på to år. Vidar Helgesen fra Rena har tidligere sittet i landsstyret, men det er blitt noen år siden. Nå er han valgt inn for to nye år.
Styremedlemmene Tone Benjaminsen fra Tjeldsund og Knut Halvor Jorde fra Nesbyen var ikke på valg og fortsetter ett år til.
Alle varamedlemmer velges for ett år. Første vara til landsstyret er Brita Sandvik Wilks fra Snåsa, som er ny. Andre vara Geir Snefjellå fra Mo i Rana ble gjenvalgt, og Anders Olav Grønvold fra Moss er ny i rollen som tredje vara.
Landsmøtet har dessuten vedtatt et knippe uttalelser knyttet til aktuelle politiske temaer:
1. Begripelig nødvergebestemmelse som lar seg håndheve
I dagens situasjon er det overlatt til domstolene å avgjøre hva som er en lovlig nødvergehandling, og nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven gir ikke tilstrekkelig klare rammer for dem som kan måtte benytte seg av denne rettigheten. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at nødvergebestemmelsen må klargjøres slik at rettighetshavere får en reell adgang til å beskytte sine dyr mot rovviltangrep.
2. Rovdyrhunder
Bruk av løs hund, uavhengig av funksjonsmåte, fører til stor effektivisering og kostnadsreduksjon ved felling av store rovdyr. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at løs hund må kunne benyttes ved rovdyruttak i Norge og at det åpnes for trening av denne typen hunder i relevante sammenhenger.
3. Ørneforvaltning
Store ørnebestander utgjør en alvorlig utfordring for beitenæringene i Norge. I tillegg er ørn en stor predator på andre arter, blant annet sjøfugler, og forholdet mellom rovfuglene og byttedyrene er i ubalanse. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever en aktiv forvaltning og bestandsregulering av ørn.
4. Ta grep om jerveforvaltningen
Den registrerte jervebestanden ligger de aller fleste år langt over vedtatt bestandsmål. Stortingets rovviltforlik fra 2011 dikterer at «I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er gitt.» Det samme forliket presiserer at bestandene skal ligge så nært vedtatt bestandsmål som mulig. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at jervebestanden reguleres slik som Stortinget har pålagt forvaltningen.
5. Gauperegistrering og -forvaltning
Gaupebestanden er underdokumentert mange steder i landet, noe som fører til mangelfull forvaltning. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever økte midler til bestandsregistrering, lengre registreringsperiode og bedre metoder for dokumentasjon av bestanden.