Arve Sætra (64) fra Aurskog-Høland er ny leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR).
Sætra ble valgt til styreleder i FNR under landsmøtet i Stjørdal i helga.
– Jeg ser fram til å jobbe med viktige spørsmål i en krevende tid for allsidig utmarksbruk i Norge. Sjøl bor jeg midt i ulvesona og får daglig merke hva dårlig rovviltpolitikk fører til for landbruk, jakt, friluftsliv og generell trivsel, sier Sætra.
Han har vært nestleder i FNR i to år og styremedlem siden 2018, og har dessuten tidligere vært leder for FNRs lokallag i Akershus – organisasjonens største lokallag.
Sætra etterfølger Nils Solberg som leder i FNR. Solberg har ledet organisasjonen siden 2008.
– Nils har lagt ned en formidabel innsats i kampen for en fornuftig rovviltforvaltning i mange år, og Utmarks-Norge skylder ham en stor takk. Jeg kommer til å ha stor nytte av hans kunnskap og erfaringer framover, sier Sætra.
Etter digitale møter under pandemien gjennomførte Folkeaksjonen sitt første fysiske landsmøte siden 2019 på Stjørdal 10. og 11. juni.
– Det er godt å være i gang med ordentlig organisasjonsarbeid igjen etter to års pandemi, som har gjort arbeidet krevende. Jeg gleder meg til å møte gode medlemmer ute på møter, messer og stands, sier Sætra.
– Landsmøtet har vedtatt en liste med uttalelser som setter prioriteringene for Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk den kommende tida, så her er det bare å brette opp ermene, sier han.
1. Utmarka må høstes for å bevares
Norge er et land med lite matjord og lav sjølforsyning. Utmarka er et viktig ressursgrunnlag for beiting, både for husdyr, tamrein og høstbart vilt – og dermed sentral for landets matberedskap. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk understreker at ressurssituasjonen i Norge krever at utmarka beskyttes mot gjengroing og at rovdyrtrykket holdes lavt.
2. Fra prat til handling i ørneforvaltningen
Stortinget bestilte i 2016 «en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket» på Fosen i Trøndelag og i Troms. I løpet av seks år har forvaltningen ikke vært i stand til å iverksette prosjektet. Bestandene av kongeørn og havørn i Norge er mettet og tåler beskatning. Beitebrukernes negative erfaringer med ørn er entydige. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk minner om at erfaringsbasert kunnskap om effekten av ørneforvaltning bare lar seg framskaffe ved å gjennomføre ørneforvaltning og krever at ordningen settes ut i livet.
3. Lavere bestandsmål for bjørn og ulv
I Hurdalsplattformen uttrykker regjeringen Støre et mål om å utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at dette arbeidet igangsettes snarest.
4. Nødvergereglene må forenkles
Dyreeiere i Norge har rett og plikt til å forsvare sin eiendom mot angrep fra rovvilt. Dyreeiere som tvinges til å beskytte dyra sine må forholde seg til komplekse vurderinger på svært kort tid i en stressende situasjon. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at lovverket for nødverge bedre ivaretar dyreeieres rettigheter.
5. Lisensfellingsperiode for jerv
Regjeringen Støre vil effektivisere lisensfelling av jerv. Jerven har i mange år ligget over bestandsmål. Under reinsjakta er det mange jegere i fjellet som kan bidra til effektivisering av bestandsreguleringen av jerv. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk krever at lisensfellingsperioden for jerv begynner 20. august, samtidig som jaktperioden for villrein.
Mette Trøftmoen (25) fra Nord-Odal ble valgt til nytt styremedlem under landsmøtet og Knut Halvor Jorde (39) fra Nesbyen er valgt til første vara og møter fast i styret.
Fra før av består styret av Arne Sveen fra Rena, Tone J. M. Benjaminsen fra Tjeldsund, Mariann Skotte fra Lesja. Øvrige varamedlemmer er Roger Dramstad fra Rakkestad og Geir Snefjellå fra Mo i Rana.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk ble etablert som landsdekkende organisasjon i juni 2000, har 18 lokallag og drøyt 8500 medlemmer.