Hver vinter kartlegges antall ulver i Norge og dyras områdebruk. Registreringssesongen varer fra og med 1. oktober til og med 31. mars.
Mest spenning knytter det seg til reviret Setten, som hovedsakelig har holdt til i Aurskog-Høland kommune i Viken fylke.
Lederhannen i Setten-reviret er mye omtalt og regnes som genetisk viktig i en ellers svært innavlet ulvestamme i Sverige og Norge.
Setten-hannen ble blant annet omtalt av tidligere miljøstatsråd Sveinung Rotevatn (V) som «Norges viktigste ulv» da den og tispa som ulven da gikk sammen med ble flyttet fra Koppang i Østerdalen til Trøsken-området i Østfold i januar 2021.
Valper på bilde
I Setten-reviret er lite entydig stadfestet, forteller Jan Huseklepp Wilberg, fagansvarlig for ulv i Statens Naturoppsyn (SNO).
– Vi har fått inn valper på bilde i det området som i fjor var dokumentert som Setten-flokken sitt revir. Men det må litt mer DNA-analyser og sporing til før det kan fastslås at det faktisk er snakk om et valpekull i Setten-reviret i år, sier Wilberg til Rovdyr.org.
- Les om lisensfelling utenfor ulvesona: Sesongens tredje ulv skutt i Våler i Innlandet
Ulverevirene Mangen og Setten ligger nært inntil hverandre. Wilberg forteller at det derfor er nødvendig med mer informasjon før SNO kan regne det som sikkert at de vet hvilket revir de innsamlede bildene tilhører.
– Vi har en inventeringsinstruks som setter kriteriene for hva som skal til for at vi skal kunne regne en yngling som dokumentert, og vi har fortsatt ikke nok til å si sikkert at det er yngling i Setten-reviret, forklarer han.
Wilberg venter nå på svar på DNA-prøver, som skal komme mandag. 15. desember skal Rovdata etter planen publisere en foreløpig oversikt over resultatene så langt i registreringssesongen. Da kommer mer til å være fastsatt.
Østmarka regnes som sikker
Av kjente helnorske ulverevirer regner Wilberg Østmarka-reviret øst for Oslo som en sikker yngling i ulveregnskapet for vinteren 2022-23. I et annet sannsynligvis helnorsk revir, Kynna, finnes det også indikasjoner på yngling.
Det politisk fastsatte bestandsmålet for ulv i Norge er at det hvert å skal forekomme mellom fire og seks årlige ynglinger, og at minst tre skal finne sted i helnorske revirer. Valpekull i grenserevirer regnes som en halv yngling.
Rovviltnemndene som administrerer ulvesona har vedtatt at tre grenserevirer og ett helnorsk revir skal kunne tas ut på lisensfelling i vinter. Men tidligere års erfaringer tilsier at veien fram mot en gjennomføring av et slikt vedtak ikke er rettlinjet. Klima- og miljødepartementet har fått klager på vedtaket til behandling.
Rovdatas rapport, som altså er varslet 15. desember, er et viktig dokument i klagebehandlingsprosessen som for tida pågår knyttet til vedtaket.
Rovviltnemndene i Hedmark og Oslo, Akershus og Østfold har vedtatt at ulvene i Mangen-reviret skal kunne felles under lisensjakta som begynner innenfor ulvesona 1. januar – hvis genetisk viktige ulver i Setten-reviret blir påsatt GPS-sendere.
- Les også: Ingen garanti for at ulver i Setten-reviret blir merket før lisensfellingsperioden begynner
Rovviltnemndene har også vedtatt at grenserevirene Ulvåa, Juvberget og Kockohonka skal kunne tas ut på lisens.
Forrige uke kom Förvaltningsrätten i Luleå i Sverige med en kjennelse som erklærte Länsstyrelsen i Värmlands vedtak om ulv i den svenske delen grenserevirene Kockohonka, Juvberget og Ulvåa ugyldig. Hva som her blir utfallet av eventuell klagebehandling, er fortsatt uvisst.
Bildet øverst i artikkelen er et illustrasjonsfoto og benyttes med tillatelse fra opphavsrettseier.