Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag sin innstilling om et representantforslag fra om endring av rovviltforvaltningen. Forslaget var levert inn av seks stortingspolitikere fra Fremskrittspartiet.
Et flertall i komiteen med medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne gikk inn for at forslaget ikke skal vedtas.
Fremskrittspartiet hadde fremmet forslag om at Stortinget skulle fatte anmodningsvedtak om at regjeringen skal:
- Rullere og revurdere rovviltforliket av 2011, og komme tilbake til Stortinget med dette, der spesielt bestandsmålene for alle de fire rovdyra, ulv, bjørn, gaupe og jerv, og for kongeørn, blir vurdert på nytt med fokus på at bestandsmålene skal holdes.
- Komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av rovviltforvaltningen opp imot beiteprioriterte og rovviltprioriterte områder, med spesielt fokus på å etterleve bestandsmålene og å bruke Statens naturoppsyn mer målrettet i dette arbeidet, og i tillegg forbedre organisering og målretting av konfliktdempende tiltak.
- Vurdere å flytte forvaltningsansvaret for rovvilt fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.
Etter komitebehandlingen merker saksordfører for prosessen knyttet til forslaget Siv Mossleth (Sp) seg at det er sterke motsetninger i komiteen. Hun påpeker særlig at et mindretall i komiteen ønsker et høyere bestandsmål for ulv i Norge.
– Her jobber regjeringen hardt for å komme ned mot bestandsmål for både ulv i sona og når det gjelder andre arter som er over målet, mens SV, MDG og Venstre fremmer forslag om en økning av bestandsmålet for ulv. Min mening er at opposisjonen mangler forståelse for hvordan hverdagen er for lokalsamfunnene som må leve med ulven, sier Mossleth til Rovdyr.org.
De tre nevnte opposisjonspartiene ønsker seg en økning av bestandsmålet, slik at gjeldende mål blir åtte til tolv årlige ynglinger, hvorav minst seks må foregå på norsk territorium. Dagens bestandsmål er mellom fire og seks årlige ynglinger, hvorav minst tre må være helnorske.
MDG har også lagt inn en formulering om at regjeringen må avlyse alle planer om å felle de fire flokkene som er vedtatt felt innenfor ulvesona i vinter og ber om at de politisk oppnevnte rovviltnemndene skal erstattes med en ordning som etter forslagsstillernes syn skal være mer faglig og mindre politisk.
Vedtaket om å felle de fire flokkene i ulvesona er stanset av Oslo tingrett etter en mye omtalt runde i retten.
Oppgitt over Frp-forslag
Det er ingen av mindretallsinnstillingene som kan ventes å samle flertall i Stortinget.
Mossleth er også oppgitt over forslagene fra Fremskrittspartiet.
– De ber om at rovviltforliket fra 2011 skal revurderes og rulleres. Jeg kan ikke skjønne annet enn at representantene fra Frp er blå i trynet etter å ha møtt seg sjøl i døra med et smell. Nå har de sittet i regjering eller som budsjettpartner de siste åtte årene og har kunnet ta tak i dette hver eneste dag, sier hun.
Mossleth viser til Hurdalsplattformen hvor det overordnede målet fra regjeringens side er å føre en mer restriktiv rovviltpolitikk.
– Vi er godt i gang med arbeidet. Regjeringen har sagt det skal legges mer vekt på rovviltnemndenes vedtak, noe som særlig har gitt seg utslag i saken om fellingskvoter i ulvesona. Det er uheldig at særinteresser tar saken til retten. Vi vil at hensynet til samfunn og næringsutøvelse i sona skal etterleves og at bestandsmålet skal bety noe i ulveforvaltningen, sier hun.
Mener Sp lar seg styre av Ap
Frank Sve er fraksjonsleder for Fremskrittspartiet i energi- og miljøkomiteen.
– Det viktigste med dette forslaget er å utfordre Senterpartiet i regjering. De er i utgangspunktet veldig tydelige på hva de ønsker i rovdyrpolitikken, men vi mener de lar seg styre av regjeringspartner Arbeiderpartiet, sier Sve til Rovdyr.org.
Han understreker at Senterpartiet og Fremskrittspartiet begge ønsker å flytte ansvaret for rovviltforvaltningen fra Miljødepartementet til Landbruksdepartementet.
– Senterpartiet har fått en superpasning fra annet parti og burde være svært fornøyde. men så opplever vi det stikk motsatte og møtes med filleristing i stedet. Det må det være rart for sauehold, reindriftsnæring, jegere og grunneiere å være vitne til, sier Sve.
– Senterpartiets Siv Mossleth mener dere møter dere selv i døra i og med at dere har sittet i posisjon så lenge uten å få til endringer i rovviltpolitikken?
– Det er ingen tvil om at det burde vært gjort vesentlige forbedringer i rovdyrpolitikken de siste åtte årene. Vi har ikke fått gjennomslag, fordi de tre andre borgerlige partiene blokkerte. Den gangen var Senterpartiet klokkeklare, men nå er de utydelige, sier Sve.
Selv fikk Sve en plass i nasjonalforsamlingen som representant fra Møre og Romsdal etter valget i høst. Før det har han vært medlem av Rovviltnemnda i Trøndelag og Møre og Romsdal.
– Jeg er valgt inn for å fremme Fremskrittspartiets politikk. Snøen som falt i fjor hjelper ingen, og jeg savner å bli møtt med respekt. Nå må vi kunne jobbe framover, og sette oss ned og gjøre noe for å forbedre rovdyrpolitikken. Regjeringen har ingen andre enn Fremskrittspartiet å søke støtte hos for å få til en reell forbedring, sier han.
Når Oslo tingrett har stanset lisensfelling i ulvesona, er det et tegn på at forvaltningsregimet er altfor sårbart, mener Sve.
– Jeg er blitt nedringt at frustrerte folk fra ulveområdene. Det er helt klart på tide å se nøyere på hvordan forvaltningen fungerer, for vi kan ikke ha det slik som det er nå, sier han.
Elvestuen ønsker høyere bestandsmål
Venstres Ola Elvestuen har tidligere vært miljøstatsråd. Han uttrykker overfor NRK at han mener et høyere bestandsmål for ulv vil redusere konfliktnivået knyttet til forvaltningen.
– Det er en situasjon som har vart lenge. Bestandsmålet er satt så lavt at hvert år når uttak vedtas, ankes vedtaket til departementet. Og det havner i retten, sier Elvestuen til NRK.
Elvestuen avviser overfor NRK at et høyere bestandsmål vil bety mer ulv i Norge.
– Antallet ynglinger i dag ligger på 8,5. Derfor vil forslaget gjøre forvaltninga lettere og vi er innenfor forpliktelsene i Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, sier han til NRK.