Helt feil med lisensfellings-nei, mener Utmarkskommunenes sammenslutning

Utmarkskommunenes sammenslutning har gått grundig til verks i hvorfor de mener at det er feil å stanse lisensfellingen av ulv. Her kan du lese de juridiske detaljene.

Søndag offentliggjorde Oslo tingrett en kjennelse om at det fortsatt ikke skal åpnes for lisensfelling av ulv i fire revirer innenfor forvaltningsområdet på Østlandet. Kjennelsen ble anket av Klima- og miljødepartemetet i løpet av få timer. Tingretten har lagt ut hele kjennelsen på egen nettside.

Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) har vært partshjelper på statens side i saken som de tre organisasjonene WWF, Foreningen våre rovdyr og NOAH reiste etter at departementet åpnet for felling av alle ulvene i revirene Hornmoen, Slettås, Bograngen og Rømskog like før jul. USS er en organisasjon som har rundt 100 norske kommuner som medlemmer.

Hanne Alstrup Velure, leder for USS, er glad for at staten har anket og forventer at behandlingen av anken nå må gå fort.

– Det er et utfordrende system som er opparbeidet de siste årene med en stadig og gjentagende trenering av bestandsreguleringen. Vi har ligget over Stortingets bestandsmål i flere år og konsekvensene av uteblitt bestandsregulering en hel sesong vil bli svært uheldige, sier Velure til Rovdyr.org.

To uker igjen av fellingsperioden

Departementet, USS og de tre saksøkerorganisasjonene møttes i Oslo tingrett i midten av januar etter at saksøkerne fikk medhold i at lisensfellingen skulle stanses i romjula. 

Hvis ikke lisensfellingen hadde blitt stanset, kunne den ha foregått fra og med 1. januar fram til og med 15. februar, eventuelt til kvotene var fylt. Det var i utgangspunktet satt ei kvote på til sammen 25 dyr i de fire revirene.

Velure viser til en dom fra Høyesterett som ble avsagt på senvinteren i fjor, og som omhandlet fellingen av de to revirene Julussa og Osdalen. Disse revirene lå i hovedsak utenfor ulvesona og ble tatt ut i januar 2018. 

– Det er merkelig at tingretten ikke forholder seg til de prinsipielle føringene fra høyesterettsdommen, føringer som klargjør betydningen av naturmangfoldlovens paragraf 18 c, sier Velure.

– Konsekvensene er store for dem som må leve med denne voksende bestanden, og det har aldri vært Stortingets vilje at Norge skal ha en ulvebestand uten regulering, sier hun.

– Overraskende og dramatisk

USS skriver i en pressemelding at organisasjonen «stiller seg helt uforstående til kjennelsen, og konklusjonen er både overraskende og dramatisk. Det er USS’ klare oppfatning at tingrettens lovanvendelse er feil, i det den setter til side klare prinsipielle føringer fra Høyesterett i dommen om lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen fra mars 2021. USS frykter at kjennelsen vil ha som konsekvens at det blir en dramatisk vekst i ulvebestanden, ettersom den helt forhindrer en regulering av bestandens størrelse gjennom lisensfelling. Dersom en slik lovforståelse blir stående, vil ulvesonen være å anse som et ulvereservat.»

Hovedkonklusjonen i den 37 sider lange kjennelsen er at så lenge ulveforvaltningen ikke tillater at ulv får permanent tilhold utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, så må hensynet til vern av ulv innenfor sona overholdes strengt. En slik streng praksis følger særlig av Bernkonvensjonen, framheves det i kjennelsen.

Utenfor ulvesona er begrunnelsen for forvaltningsregimet å unngå tap av bufe og tamrein, men innenfor sona finnes det ikke samisk tamreindrift, og sau på utmarksbeite som driftsform er så godt som avviklet. Dermed har Stortinget bestemt at ulven skal kunne forvaltes innenfor sona av hensyn til «offentlige interesser av vesentlig betydning».

Konfliktdemping og tillit

Naturmangfoldloven paragraf 18 c gir uttrykk for følgende: Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, men bare hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd.

Høyesterett har anerkjent at hensynet til konfliktdemping og tillit til forvaltningen kan regnes blant det som omfattes av offentlige interesser av vesentlig betydning.

Stortinget har satt bestandsmålet for ulv i Norge til mellom fire og seks årlige valpekull. Tre av disse ynglingene må finne sted i revirer som i sin helhet ligger på norsk territorium. Valpekull i revirer som ligger i både Norge og Sverige regnes som en halv yngling.

Partene var samlet til muntlige forhandlinger i Oslo tingrett 13. og 14. januar. Foto: Utmarkskommunenes sammenslutning

Under rettssaken i Oslo tingrett i midten av januar ble det brukt en god del tid på diskusjon om hvorvidt det reelt sett er konfliktdempende å skyte ulv når det påvises flere ynglinger enn hva Stortinget har vedtatt. Saksøkerne argumenterte at så lenge det finnes interesser i Norge som ønsker flere ulver, så vil disse interessene bli opprørt og forarget over at det skytes ulv. Motsatt vil de som ønsker færre ulver bli provosert dersom det ikke felles ulv. Dermed, mener saksøkerne, blir ikke konflikten rundt ulven dempet av at ulver felles når bestanden ligger over målet. 

Avgjørende avsnitt

USS trekker fram følgende avsnitt fra den nokså omfangsrike kjennelsen som avgjørende for at Oslo tingrett konkluderer med at fellingsvedtaket er ugyldig. Her vurderer tingretten hvorvidt hensynet til konfliktdemping og tillit til forvaltningen tilsier uttak av de fire revirene:

«[…] Sett fra et rettslig ståsted kan imidlertid et rent ønske om å fremtre konfliktdempende i seg selv ikke veie alt for tungt i forhold til de strenge vernehensyn som gjelder for beskyttelse mot avlivning av fredet ulv. Retten minner om konvensjonens og lovens ordlyd som bygger på at det skal være gjort en konkret og reell avveining av også dette hensyn.»

Videre heter det i den ferske kjennelsen at: 

«Tingretten mener at departementet bare i begrenset grad har foretatt en konkret og reell vurdering av de to helt dominerende interesser om konfliktdempning og tillitsskapt rovviltforvaltning som i all hovedsak er ment å begrunne departementets unntak fra fredning av ulvene innenfor ulvesonen. Tingretten mener det i større grad måtte vært foretatt konkrete og påviselige avveininger fremfor sjablonmessig begrunnelse, når bestandsmålet gjennom et så vidt stort uttak tenderer mot det nedre sjikt i intervallmålet. Tingretten kan ikke se at departementet i tilstrekkelig grad har gjort den nødvendige og rasjonelle vurdering av de helt dominerende “offentlige interesser av vesentlig betydning”.»

USS mener at disse avsnittene er avgjørende for tingrettens kjennelse og står i sterk kontrast til Høyesteretts utlegging av gjeldende rett i dommen fra mars i fjor. Fordi Høyesteretts føringer er bindende for Oslo tingrett, mener USS at kjennelsen er avsagt på grunnlag av feil lovforståelse. 

Konkret versus generelt

Høyesterett uttalte følgende om betydningen og vekten av hensynet til konfliktdemping og tillit til forvaltningen:

«Etter min mening kan disse tillegges adskillig vekt. I et demokratisk samfunn som vårt vil en grunnleggende folkelig tillit til myndighetens forvaltning av rovdyr – også blant dem som lever nærmest rovdyrene – ha betydning for mulighetene til på lengre sikt å nå sentrale vernehensyn i rovdyrpolitikken. Det må kunne legges til grunn at forutsigbarhet i forvaltningen og andre konfliktdempende tiltak vil bidra til å styrke denne tilliten. Både for livsutfoldelse og investeringer vil det kunne ha betydning at de som bor og arbeider utenfor ulvesonen, kan regne med at ulv ikke på varig basis tar opphold der. De interessene departementet fremhever, og som trekker i retning av at det gjøres uttak, er riktignok av nokså generell karakter. Det vil som regel ikke la seg gjøre å påvise konkret hvordan interessene gjør seg gjeldende for bestemte mennesker, grupper av mennesker og ulike aktiviteter. Men dette kan ikke være avgjørende. Interessene er legitime etter § 18 første ledd bokstav c, hvilket må få betydning for hvordan selve interesseavveiningen gjøres. Fordi de interessene som avveies har svært ulik karakter, vil det til syvende og sist bero på et skjønn hvilke av dem som anses som overveiende. Det fremgår av det jeg har sagt, at det ved utøvelsen av dette skjønnet må legges adskillig vekt på de føringer for lovtolkningen Stortinget ga i 2017. Da er det etter min mening ikke grunnlag for å tilsidesette som uriktig den interesseavveiningen departementet gjorde i revirvedtakene.» (Rovdyr.org har foretatt uthevinger)

USS argumenterer for at hensynet til konfliktdemping og tillit til forvaltningen er sentrale hensyn i ulveforvaltningen generelt, og ikke kun utenfor ulvesonen. 

– Det er derfor oppsiktsvekkende at Oslo tingrett kan komme til at hensynet til konfliktdemping ikke kan veie «alt for tungt», når Høyesterett sier at det kan tillegges «atskillig vekt». Likeså er det oppsiktsvekkende tingretten oppstiller et krav til «konkret og reell vurdering» av hensynene, når Høyesterett sier at det ikke lar seg gjøre – men at det ikke kan være avgjørende, skriver USS i sin pressemelding.

Stridens kjerne: Ulv. Foto: Norsk institutt for naturforskning/viltkamera.nina.no

Bekymret for utviklingen

Naturbruksalliansen, som samler flere organiasjoner innenfor jordbruks-, skogbruks- og jaktinteresser, mener tingrettens kjennelse gir grunn til stor bekymring.

– Dette vil få langtidsvirkende konsekvenser for innbyggere, jegere og næringsdrivende innenfor landbruket ikke bare i ulvesonen, men i store deler av Sør-Norge. Ulvesonen blir nå i praksis et ulvereservat, stikk i strid med Stortingets vedtatte politikk. Det er ubegripelig at distriktenes bekymringer ikke tas på alvor, sier Elin Kollerud, sekretær i Naturbruksalliansen i en pressemelding søndag.

Naturbruksalliansen advarer mot en sterkt økende ulvebestand i ulvesona og viser til at bestanden de siste seks årene har ligget godt over Stortingets bestandsmål.

– Det er uforståelig at en ulv som tilhører en svært tallrik og livskraftig ulvestamme øst for oss, er blitt opphøyet til noe som ikke skal forvaltes. Dette strider med all sunn fornuft og det skaper enorm frustrasjon og avmakt hos de som lever med det. heter det videre i pressemeldingen.

Grundig saksbehandling

Fylkeslagene i Telemark og Hedmark Bonde og Småbrukarlag viser til at Klima. og miljødepartementet har behandlet saken om lisensfelling svært grundig og saken har vært gjennom flere runder med klagebehandling.

– Når klagesakene er behandlet, så har KLD som utøvende makt myndighet til å vedta
jakt innenfor den fastsatte jakttiden. Det er uforståelig at tingretten lar seg bruke til å trenere bestemmelsene til lovgivende makt, Stortinget og utøvende makt på denne måten, skriver fylkeslagene i en pressemelding søndag.

WWF, én av de saksøkende organisasjonene, uttrykker lettelse og glede over at det ikke felles ulv i de fire revirene.

– Dette er en seier for ikke bare ulvene, men også for naturmangfoldet og naturens rettssikkerhet. Det er det eneste riktige at ulvejakta nå stoppes til vi får en rettslig avklaring av hvorvidt staten har lov til å legge terskelen for jakt på ulv så lavt som de har gjort de siste årene, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, i en pressemelding.

Bildet av Hanne Alstrup Velure øverst i artikkelen er tatt av Svein Egil Hatlevik.