Den genetisk viktige Elgå-ulven har slått seg ned i forsvarets skytefelt

Rundt én tredel av posisjonene til den tidligere GPS-merkede Elgå-hannen ligger inne i forsvarets skytefelt Regionfelt Østlandet i Åmot kommune.

I vår har den genetisk viktige Elgå-hannen slått seg til i et område delvis innenfor og delvis utenfor ulvesonen. Hannen ble først fanget inn i Engerdal, nært svenskegrensa, og er betegnet som genetisk viktig fordi den har finsk-russisk arvemateriale. I vår ble Elgå-hannen bekreftet revirhevdende med ei tispe fra Deisjø-flokken.

Etter at Elgå-hannen ble bedøvet, ble han fraktet til Kongsvinger-traktene. Siden beveget han seg rundt som en vandrende unntakstilstand og stanset jakt flere steder utenfor ulvesonen.

I gjennomsnitt har ulvene i Skandinavia en innavlsgrad som tilsvarer at alle dyra er barn av to helsøsken. Det er også begrunnelsen for beskyttelsen av en hann med nye gener.

Sender tom for strøm

Nylig kunne Miljødirektoratet meddele at GPS-senderen til hannulven, også omtalt som V862, var fjernet fordi senderen var i ferd med å gå tom for strøm.

Rovdyr.org har fått tilsendt en oversikt fra Miljødirektoratet som viser ulvens arealbruk fra 1. april fram til senderen ble droppet av automatisk via fjernutløser 8. september.

Elgå-ulven holder seg i all hovedsak nord for Rena i Åmot kommune og sør for Koppang i Stor-Elvdal kommune i Innlandet fylke.

Arne Sveen fra Rena har vært jaktleder for lisensfellinger i både Julussa og i Letjenna, hvor hele flokker er blitt skutt ut. Sveen er også medlem av landsstyret til Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk. Han kjenner arealene som V862 har brukt det siste snaue halvåret godt.

Sveen synes det er merkelig at myndighetene ikke har gått ut med informasjon om Elgå-ulvens arealbruk tidligere, for eksempel ved beiteslipp i midten av juni.

– Om forvaltningen aktivt hadde gått ut og opplyst folk om hvor ulven var, kunne det ha hjulpet beitebrukere her i området mye i sommer, mener Sveen.

Arne Sveen er ulvejeger og med i landsstyret i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Foto: Arkiv

Storfe angrepet i Rendalen

Rovdyr.org har tidligere omtalt hvordan rendalsbonden Tollef Lau opplevde ulveangrep på sin storfebesetning i juli..

– Når arealbruken først blir gjort offentlig nå, føyer det seg inn i en tradisjon for hemmelighold. Det er ikke bra for folks tillit til forvaltningen, sier Sveen.

Nå som Elgå-ulven ikke lenger bærer GPS-sender, må ulven holdes oversikt med sporing på snø, møkkprøver og bilder fra viltkameraer.

Stemmer godt med lokale observasjoner

Sveen har fått tilsendt oversikten over GPS-posisjonene til ulvehannen. Kartplottet byr ikke på så store overraskelser, for det stemmer godt med både hva han og andre lokalkjente folk har ment fra før av.

– Arealet som ulven har brukt er såvidt innom det gamle Letjenna-reviret, Den har gått litt i nordre deler av gamle Letjenna. Men jeg ser også at den bruker store deler av de gamle reviret til Julussa og Osdalen, i tillegg til det som var Gråfjellet-reviret tidlig på 2000-tallet, sier han.

Tispa i Gråfjellreviret ble felt under lovlig lisensjakt i Rendalen i 2005, men det var egentlig ikke meningen at akkurat dette individet skulle kunne skytes.

– Den gangen var det også hemmelighold om revirgrenser. Det var grunnen til at tispa ble felt, og så gikk flokken i oppløsning, sier Sveen.

Dialog med beitebrukere

Når lisensjakta begynner utenfor ulvesonen 1. desember, vil arealene som brukes av Elgå-hannen og tispa han har etablert seg med etter alt å dømme være unntatt lisensjakt.

– Hver gang det kommer en etablering i nordligste del av ulvesona, så kommer det en midlertidig utvidelse av ulvesona for å beskytte dyra. Det er også en praksis som svekker tilliten til forvaltningen, sier Sveen.

Susanne Hanssen, seniorrådgiver i viltseksjonen hos Miljødirektoratet, svarer på Sveens kritikk om hemmelighold.

– Det stemmer at vi ikke har tilgjengeliggjort dataene fra GPS-halsbåndet til denne ulven i sanntid. Vi har imidlertid gitt aktører med konkrete og begrunnede forespørsler informasjon over områdebruken til denne ulven. Vi har også delt data om ulven i tilfelle hvor det var mistanke om skade forårsaket av dette individet, og vært åpen for å dele data dersom det oppstår konkrete situasjoner hos beitebrukere. Fylkesmannen i Innlandet har også hatt dialog med flere av beitebrukerne i området i løpet av beitesesongen, uttaler Hanssen overfor Rovdyr.org.

Innenfor og utenfor sonen

Når den erfarne ulvejegeren Sveen kikker på kartet, er hans grove anslag at områdebruken er om lag 60 prosent innenfor ulvesonen og 40 prosent utenfor.

Regionfelt Østlandet har vært i full drift som militært øvingsanlegg i drøyt ti år. Grafikk: Regjeringen.no

– Det er flere som holder på med storfe innenfor de områdene som kartet viser at ulven har brukt, sier Sveen.

Ellers synes han det verdt å merke seg at store deler, kanskje så mye som 40 prosent, av arealene Elgå-ulven har brukt, også brukes av forsvaret til skytefelt.

– Ulven har vært mye inne på Regionfelt Østlandet: Det viser hvor tilpasningsdyktig ulven er. Den har etablert seg i et område med veldig mye menneskelig aktivitet – og ikke minst mye støy. Dette er på ingen måte villmark, sier Sveen.

Regionfelt Østlandet nesten 200 kvadratkilometer stort og ligger like ved Gråfjellet i Åmot kommune i Innlandet.

– Du har lagt ned utallige arbeidstimer på å fjerne ulv i Østerdalen. Det må være ergerlig å få disse spesialulvene inn i … hva skal vi kalle det … nabolaget?

– På det nærmeste er ulvene sporet fire kilometer fra der hvor jeg bor, så du kan godt kalle det nabolaget. Paret er sporet godt inne i det gamle Letjenna-reviret. Vi har brukt en par år på å ta ut flokker i nærmiljøet, og det er ikke hyggelig når du får inn denne genetisk viktige ulven som skal produsere valper de kommende seks-sju åra, sier Sveen.

Elgå-ulven har slått seg ned i arealer som også brukes til skarpe militære øvelser. Her militære tanks under Cod Response-øvelsen i 2016. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.(CC BY 2.0)

Flerbrukslandskap

Rovdyr org har også spurt Miljødirektoratet om de synes at det er det merkelig at Elgå-hannen har et militært skytefelt som en såpass stor del av reviret sitt.

Dette viltkamerabildet fra april viser sannsynligvis Elgå-hannen og tispa fra Deisjø-flokken, Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet

– Det er ikke uvanlig at ulv kan ha territorie som er i såkalt flerbrukslandskap, for eksempel landskap som delvis er bebodd av mennesker, trafikkert eller på andre måter benyttes til menneskelig aktivitet og ferdsel, svarer Hanssen.

– Dette henger også sammen med at de fleste områder i en eller annen grad benyttes av mennesker. Bevegelsesmønsteret hos ulver i slike områder henger ofte sammen med aktivitetsmønsteret, ulver vil unngå å oppholde seg i områdene når det er aktivitet der, sier hun.

Bildet av ulv øverst i artikkelen viser Elgå-hannen i bedøved tilstand og brukes med tillatelse fra Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet. Hannen ble bedøvet og flyttet i november i fjor..