Hittil i år er det fattet 15 vedtak om hiuttak i Norge. I skrivende stund er det gjennomført seks hiuttak, hvor til sammen fire voksne tisper og 14 valper er blitt avlivet, ifølge Miljødirektoratet.
Det er gjennomført hiuttak i kommunene Lebesby (Troms og Finnmark), Høylandet (Trøndelag) og Ringebu, Rendalen, Lesja samt i ett hi som står oppført som i grensetraktene mellom Os og Tolga (Innlandet).
Når det er ni vedtak som ikke er blitt omsatt i hiuttak, er det ulike grunner til det: Noen steder er hiet i et rasutsatt område, andre steder kan hiet ligge så utilgjengelig til at det er ikke er mulig å komme inn til dyra. I ett tilfelle er det ikke konstatert noen yngling, og i et annet tilfelle er det funnet en død valp i hiet, noe som kan tyde på at en hannjerv har vært inne i hiet og tatt livet av valpene til en konkurrerende hann – det som på fagspråket kalles infanticid.
Rovdyr.org omtalte nylig av antallet jerver felt av Statens naturoppsyn gjennom ekstraordinære uttak er vesentlig lavere i år enn i fjor.
Jervebestanden i Norge har de siste tre årene ligget på rundt 60 årlige ynglinger. Det er langt over Stortingets bestandsmål for arten, som er på 39 årlige ynglinger.
Ber om hjelp i Oppland
Gamle Oppland fylke er fortsatt en egen rovviltregion (region 3), og her er bestandsmålet for jerv fire årlige ynglinger. I fjor var det registrert sju ynglinger i Oppland. Gjennomsnittet for tiårsperioden 2011 – 2020 er seks ynglinger.
I vinter var det tillatt å skyte 12 jerver på lisens i Oppland, men da fellingsperioden var over 15. februar, var bare to av dem felt.
– Vi har slitt i flere år med å få fylt kvota i Oppland og har over flere år ligget godt over bestandsmålet. Derfor ønsker vi hjelp fra forvaltningen og Statens naturoppsyn med målrettet uttak i de spesielt skadeutsatte områdene, sier Aud Hove, leder i Rovviltnemnda i Oppland.
Det er særlig i områdene med høyfjell og store areal det er vanskelig å få lisensfelling av jerv til å fungere. Her ligger som regel djup snø, det er bratt og mørkt om vinteren og vanskelig å komme fram på ski for en lisensjeger.
Men det er om sommeren dyra er på beite. Hove, som selv er fra Skjåk, viser til at det er brukt et sted mellom 100 000 og 125 000 kroner på utvidet tilsyn i kommunen. De fleste sauene går høyt til fjells, på over 1000 meters høyde over enorme områder. Det gjør tidlig nedsanking ressurskrevende, for sauen vil ikke hjem så tidlig på sensommeren.
Og siden det er jerv i hele kommunen, er det vanskelig å flytte beitedyra til steder hvor risikoen for skade er mindre, ifølge Hove.
Liten effekt av kamera på bås
De siste vintrene har det vært tillatt å bruke elektronisk overvåking av fangstbåser for jerv. Det betyr at det ikke er nødvendig å sjekke om det er gått jerv i båsen hver dag. Det fører også til at fangstbåsene blir liggende ned mot bygda, og dermed oppstår en utfordring knyttet til at jerven ikke kommer ned fra fjellet og til fangsbåsene før etter at lisensfellingsperioden er over i midten av februar.
– Noen hjelpemidler har vi fått, men muligheten for å bruke kamera på bås har ikke hatt noe å si i disse områdene når det gjelder uttelling under lisensperioden. Statens naturoppsyn får lov til å bruke snøskuter og helikopter, men det får ikke lisensjegere, sier Hove.
I vinter har det altså vært ett hiuttak i Lesja i Oppland (rovviltregion 3), i tillegg til ett i Ringebu på grensa mot Hedmark (rovviltregion 5).
– Ingen ønsker hiuttak – ikke bøndene, ikke vernerne og ikke de som må utføre jobben. Likevel er vi lettet over at Statens naturoppsyn hjelper til med å regulere bestanden, sier Hove.
– Det har vært store tap over flere år, og mange beitebrukere er på grensa til å gi opp spesielt i områdene i og rundt Reinheimen på grensa mellom Oppland og Møre og Romsdal, sier hun.
Vil unngå hiuttak
Eirik Sæther er lokallagsleder for Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk i Lesja og Dovre. Han mener det er bra at forvaltningen har tatt grep for å kontrollere jervebestanden i området i vår.
– Men det er klart en kunne jervestammen ned på bestandsmålet på en elegant måte gjennom ekstraordinære uttak av enkeltdyr. Da hadde en sluppet hiuttak, som ingen egentlig ønsker. Men når skadene blir store, presser det fram hiuttak, sier Sæther.
Han har gjennom flere skrevet brev med oppfordringer til forvaltningen om å bistå lisensjegere med å holde antall jerv på bestandsmålet.
– I fjor var det tre ynglinger mer enn bestandsmålet i Oppland. Det høres kanskje ikke så mye ut, det skal jo mer enn én jerv til for at det skal bli yngling. Tre ynglinger over målet blir fort 15 jerveindivider mer enn det som er hensikten, og beitebrukerne merker tydelig forskjell. Slik sett hadde det nok roet gemyttene betydelig om forvaltningen hadde fått bestanden ned på målet, sier Sæther.
- Les også: Forsker: – De fleste tiltak som har god effekt mot rovdyrskader, har også negativ effekt på sauehold
44 ynglinger hittil
I jervetelleren på Rovdata sine nettsider kan det leses at det er 44 registrerte jerveynglinger i Norge hittil i år. Jonas Kindberg, leder i Rovdata, er likevel tilbakeholden med å konstatere at bestandsmålet på årlige 39 jerveynglinger er nådd.
– Vi vil helst ikke kommentere jervetelleren så mye underveis og ikke gå ut med noen konklusjoner ennå. Det kommer en oppsummerende og kvalitetssikret rapport i oktober, sier han.
Rovdata er nasjonale leverandør av overvåkingsdata og bestandstall for de fire store rovdyrartene, samt kongeørn. Kindberg forteller at jervetelleren er viktig for åpenhetens skyld, men ikke for å konkludere.
– Jervetelleren består av det som Statens naturoppsyn har meldt inn av observasjoner i felt, og ingen observasjoner er gransket. I den endelige rapporten etter registreringssesongen er det vanlig at noen ynglinger fjernes fra oversikten og at andre blir lagt til, sier Kindberg.
Bildet av jerv øverst i artikkelen er tatt av Vidar Helgesen og benyttes med tillatelse fra fotografen.