ROVDYR I VALGKAMPEN: Sentrale myndigheters rovviltforvaltning foregår på feil premisser, mener Sp

Uansett hva du måtte mene om Senterpartiet, må du være enig i at de er synlige i den rovdyrpolitiske debatten. I valgkampspesialen her hos Rovdyr.org er turen kommet til nettopp dem. 

Rovdyr.org har stilt en liste med likelydende spørsmål til de partiene som ser ut til å ha høyest sannsynlighet til å bli representert i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at partiene får individuelle spørsmål basert på partiprogrammene.

Hittil i Rovdyr.orgs valgkampspesial har Tore Storehaug snakket på vegne av KrF, Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet og Arne Nævra har formidlet SVs syn.

Det er Sandra Borch fra Troms som svarer på spørsmålene på vegne av Senterpartiet. Hun er rovdyrpolitisk talsperson. Tidligere i sommer var Borch også synlig i rovdyrdebatten da familiegården i Lavangen ble utsatt for bjørneangrep.

Borch har sittet på Stortinget siden 2017 som medlem av Energi- og miljøkomiteen. 

– Sp vil ifølge eget program etablere nye rammer og nye bestandsmål for alle de fire store rovdyrene. Så detaljert som mulig: Hva er Sps foreslåtte nye bestandsmål og hva menes med nye rammer i denne sammenhengen? 

– Senterpartiet mener bestandsmålene på de fire store rovdyrene må reduseres. Rent prinsipielt mener vi at finsk-russisk ulv ikke hører hjemme i Norge, og at vi må arbeide for at ulvebestanden i Norge er så lav som mulig. Vi mener det viktigste nå er at det kommer på plass en regjering som følger opp de vedtatte bestandsmålene i rovviltforliket, da den nåværende regjeringen ikke har vist noen vilje til å gjøre dette.

– Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd?

– Vi mener denne kritikken er en skivebom. Under denne regjeringen har rovviltnemndene gang etter gang blitt overkjørt av departementet. Senterpartiet er helt klare på at rovviltnemndene må få et større handlingsrom enn i dag, og vi er trygge på at de regionale politikerne som sitter i rovviltnemndene er dyktige politikere som kan utøve rovviltforvaltningen på en god måte.

– Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?

– Tapstallene må ned. I beitesesongen må det være stående fellingstillatelse på rovdyr i beiteprioriterte områder, innenfor rovdyrsikre beitegjerder, på innmarksbeite og i kalvingsområder for rein eller på utsiden av rovdyrenes forvaltningsområde. Det må gå raskere å gi tillatelse til skadefelling enn det gjør i dag, slik at vi kan forhindre større tap av beitedyr.

Sandra Borch. Foto: Senterpartiet

– Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?

– Senterpartiet vil gi kommunale jaktlag som utfører uttak samme forutsetninger og regelverk som SNO når de skal utføre samme oppgave. Videre må vi sikre at det er mulig å bruke alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler ved skadefelling. Det må også tillates bruk av hund ved skade- og lisensfelling, og sørges for at slike hunder kan trenes i Norge.

– Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringene pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?

– Ved å på sikt redusere bestandsmålene, og å følge disse vedtakene, vil trykket på beitenæringene bli mindre. Staten må også bevilge mer penger til skadeforebyggende tiltak, slik at bøndene ikke sitter igjen med regningen selv.

– Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?

– Hvis Senterpartiet skulle få bestemme, så ønsker vi en situasjon med langt større trygghet i dag. Småbarnsforeldre skal ikke være redde for å sende ungene sine til skolebussen. Jegerne skal fortsatt kunne høste av naturen, slik vi har gjort i tusenvis av år. Det viktigste for oss er at de som har skoene på faktisk lyttes til. Det har dessverre ikke vært situasjonen de siste åtte årene, og det skaper utrygghet og uforutsigbarhet i hverdagen til folk.

– Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?

– Forvaltningen av ørn er kommet ut av kontroll. Ørn forvaltes etter estimerte bestander, og det er i altfor liten grad foretatt systematiske registreringer for å fastslå faktisk bestand. I områder med mye ørn må uttak vurderes, som skadeforebyggende tiltak. Senterpartiet mener dette haster å ta tak i, da situasjonen per i dag er uholdbar.

– Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er 6 km bredt på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?

– Sentrale myndigheters rovviltforvaltning foregår ikke på riktige premisser. Dagens regjering og byråkratiet har rovvilt som hovedmål i rovviltforlikets todelte målsetning. Eksempelvis ville fylkesmannens forslag til forvaltningsplan i 2017 båndlagt over 70 prosent av reinens kalvingsland i et rovviltprioritert område. Når rovviltnemda i Nordland prøvde å balansere planen slik at den oppfylte også beitenæringas behov, ble planen underkjent. Senterpartiet har tro på lokal forvaltning, og vi vil sikre at de regionale rovviltnemdene har rammer og fullmakter som sikrer en effektiv forvaltning. Nå har rovviltnemdene for liten myndighet. Rovviltnemdas plan er ikke fulgt, og terskelen for å ta ut rovvilt og ørn er alt for høy i dag i Nordland. I tillegg er registrering av rovviltbestandene for dårlig, spesielt på gaupe.

– Rovvilttrykket i Nordland er for høyt, og Senterpartiet vil redusere rovviltbestanden gjennom lavere bestandsmål på både jerv, gaupe og bjørn. Nordland er et smalt fylke med lang grense med Sverige, med altfor stort rovvilttrykk i forhold til sauenæringa og reindriftas tåleevne. Å ha egne bestandsmål på bjørn i Nordland er et feilgrep. Nordland er ytterkanten av bjørnebestanden over grensen, i Sverige. Den bestanden er på ingen måte utryddingstruet. Det må bli lettere å ta ut ørn i områder hvor det er tap og skader på rein og bufe. Uttak av skadedyr og lisensfelling må effektiviseres.

Egenmelding

Her er hva Senterpartiet selv skriver i sitt partiprogram for 2021-2025 om rovdyrpolitikk:

Senterpartiet vil:

  • Etablere nye rammer og nye bestandsmål for alle de fire store rovdyrene.
  • Flytte den statlige rovviltforvaltningen fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.
  • Sikre at de regionale rovviltnemdene har rammer og fullmakter som sikrer en effektiv forvaltning.
  • Samordne rovviltforvaltningen i Norge, Sverige og Finland bedre. Dialogen om en felles forvaltning av ulv med Sverige må gjenopptas.
  • Gi full erstatning til dem som lider tap som følge av rovvilt.
  • Sørge for økt kunnskap om rovdyrpolitikkens konsekvenser for reindriftsnæringa og øvrige utmarksnæringer og iverksette tiltak som reduserer tapene i disse næringene.
  • Sørge for at beitenæringenes og berørte kommuners fagkompetanse i større grad inkluderes i kunnskapsgrunnlaget for rovdyrforvaltningen.
  • Ta ut ørn i områder med tette bestander og der tap og skader på bufe og reinsdyr er 2400 sannsynliggjort.
  • Effektivisere lisensfelling og prioritere slik felling i nærheten av beiteområder.
  • Skille klart mellom lisensfelling og uttak av skadedyr i prioriterte beiteområder.
  • Gi kommunale jaktlag som utfører uttak, samme forutsetninger og regelverk som SNO når de skal utføre samme oppgave.
  • Sikre at det ved uttak av skadedyr er mulig å bruke alle tilgjengelige tekniske hjelpemidler som drone, scooter, helikopter, lys, termiske kikkerter osv.
  • Tillate bruk av hund ved skade- og lisensfelling og sørge for at slike hunder kan trenes i Norge.
  • Bevilge mer midler til skadeforebyggende tiltak, og ha uttak som forebyggende tiltak.
  • Sikre at det i beitesesongen skal være stående fellingstillatelse på rovdyr i beiteprioriterte områder, innenfor rovdyrsikre beitegjerder, på innmarksbeite og i kalvingsområder for rein.
  • Sikre en mer åpen innsynsløsning i Rovbase for alle, og sørge for at det blir kvittert for mottatt prøve. Alle kvitteringer skal kunne spores.
  • Sikre at personalia for medlemmer i godkjente jaktlag er unntatt fra offentlighet.
  • Kartlegge de kostnader og tap i verdiskapning som rovviltbestandene påfører lokalsamfunnene i form av tap av beitedyr til rovvilt, tapt beitebruk og annen innskrenkning i bruk av utmark og utmarksressurser. Jaktrett og viltressurser må inkluderes.

Bildet av Sandra Borch øverst i artikkelen er tatt av Ragne B. Lysaker for Senterpartiet og benyttes under en CC BY-ND 2.0-lisens.