ROVDYR I VALGKAMPEN: KrF holder fast ved forlikene – Det er i detaljene at djevelen ligger

Valgkampen har pågått noen uker i andre medier allerede, og her hos Rovdyr.org blir det også stoff om kampen om stortingsplassene fram mot valgdagen 13. september.

Rovdyr.org har stilt en liste med likelydende spørsmål til de partiene som ser ut til å ha høyest sannsynlighet til å bli representert i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at partiene får individuelle spørsmål basert på partiprogrammene. 

Først ut i intervjurunden er Kristelig Folkeparti, som de siste ukene har ligget under sperregrensa og dermed enn så lenge ser ut til å få sin tilstedeværelse på Stortinget vesentlig redusert, ifølge Pollofpolls.no, som beregner valgresultat på grunnlag av målinger fra flere meningsmålingsinstitutter. 

– Forvaltertanken står sterkt hos oss. På den ene siden er det viktig å ta vare på bestander, på den andre siden vil KrF forvalte ressursene klokt. Det inkluderer lokalsamfunn og til de grader beitenæringa, sier Tore Storehaug. 

Den todelte målsettinga

Han er førstekandidat for Kristelig Folkeparti i Sogn og Fjordane og har sittet på Stortinget siden 2017. Der har han vært med i Energi- og miljøkomiteen.

Partiet han representerer er en sterk forsvarer av den todelte målsettinga, forklarer Storehaug: Det skal både legges til rette for levedyktige rovviltbestander og for ei bærekraftig beitenæring. 

– Vi er opptatt av at rovdyr skal skal tas ut i de beiteprioriterte områdene når de gjør skade. Yngleområdene for rovdyra er store nok, sier han.  

– Vi ønsker ikke å endre bestandsmålene. De er greie, men forvaltningen må være i tråd med bestandsmålene. Vi står på forlikene.

Mer bruk av hund

Utmarksressursen er viktig for Norge og politikken for å balansere hensynene til beitenæringer og rovvilt er full av detaljer. 

– Det er som kjent i detaljene at djevelskapen ligger, og det er der politiske diskusjonene oppstår. Dette merker vi som er del av en koalisjonsregjering, i enhver slik regjering blir det dragkamper. Så trekker noen deler av forvaltningen i én retning og andre deler trekker i motsatt retning, sier Storehaug.

– Når det er satt av tilstrekkelige arealer til rovdyra, så må forvaltningen må bli bedre de områdene som er igjen til beitedyr. Her mener jeg at Krf har trukket forvaltningen i en positiv retning. Regjeringen har åpnet for mer bruk av hund til skadefelling og for å forvalte ulv inne i sona, og vi har lagt press på at landbruksforvaltningen må få mer å si, blant annet når rovviltnemndene skal lage forvaltningsplaner, sier han.

Storehaug sier KrF presset på i denne retningen allerede som avtaleparti til Solberg-regjeringen og arbeidet ble forsterket etter at KrF tok steget til helt ut og ble del av regjeringen i 2019.

– Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd? 

– Det er lett å forstå at det kan komme kritikk og at en del kan oppleve kritikken som urettferdig. Det er bra at en har et regionalt ansvar tettest mulig på dem som lever med problemstillingene, og det er et bra mål at forvaltningen skal være lokalt forankret. Så må man strekke seg etter best mulig praksis. Det at landbruksmyndighetene skal inn som fagorgan når rovviltnemndene skal lage forvaltningsplaner er viktig, for det er avgjørende at beitenæringa blir forstått og vektlagt, sier Storehaug.

– Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?

– Her er det tre ting som er viktige: Jervebestanden er høyere enn bestandsmålet. Så skal det være være færre gaupeynglinger i Troms og Finnmark, noe som er viktig for det er nettopp her flesteparten av reinsdyra er. Dessuten må vi komme i gang med ørneforvaltningen.

Tore Storehaug er Kristelig Folkepartis listetopp i Sogn og Fjordane. Foto her og øverst i artikkelen: Jakob Bjørnøy/KrF (CC BY-NC-ND 2.0)

– Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?

– Det er lett å peke på at godt samarbeid med lokalt mannskap må prioriteres. Vi ønsker i tillegg en styrking av Statens naturoppsyn (SNO), og omkringliggende regelverk må harmoniseres. I mitt bakland i Sogn og Fjordane har vi hatt eksempler på at SNO har slitt med å kunne ta ut jerv i på grunn av veterinærregelverket. Dessuten hadde vi ulven gående i Hyllestad over flere år, fordi det er vanskelig å felle ulv der, noe som også skyldes lite lokal erfaring med ta ut ulv. Dette er ett eksempel som viser viktigheten av å styrke SNO generelt, men også spesielt opp i mot samarbeid med lokalt fellingsmannskap.

– Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringa pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?

– Omstilling av driftsmåte og ekstra kostnader må kompenseres av storsamfunnet. Vi må ha en ambisiøs landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å bruke utmarksressursene, og vi må løfte små og mellomstore bruk. Mer penger er en del av svaret. Men her kommer vi også tilbake til at jerven ligger mye over bestandsmålet, og slik kan det ikke fortsette.

– Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?

– Det er det vanskelig å gi et kortfattet svar på. Det er ugreit når flere individer av ulv ikke er særlig sky for mennesker. Vi jobber for at det fortsatt skal foregå lisensfelling innenfor sona. Alle de tre nevnte gruppene skal kunne leve gode liv, noe som gjelder hele landet. Vi står på forlikene, og av dem følger det at det skal være ei ulvesone i Norge.

– Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?

– Vi håper dette kommer på plass snart. Det skal ikke stå på KrF, i hvert fall.

– Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er 6 km på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?

– Det ville være uvanlig av oss å foreskrive en konkret løsning over bordet på dette. Her må regionale myndigheter ha dialog med departementet, så man finner en løsning i tråd med prioriteringene lokalt og de nasjonale føringene.

Egenmelding

Her er hva KrF selv skriver i sitt partiprogram for 2021-2025 om rovdyrpolitikk: 

KrF vil: 

  • Sikre at Norge tar sin naturlige del av ansvaret for levedyktige bestander av de fem store rovviltartene bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn, i tråd med Stortingets rovdyrforlik. Det må sikres tilstrekkelige midler til registrering av rovdyrbestanden. Raske uttak av skadedyr samt å forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene er en viktig del av forvaltningen.
  • Sørge for gode erstatningsordninger ved tap av dyr i landbruksnæring, og for bønder som gjennomfører omstillingstiltak i de mest rovdyrberørte områdene.