Færre rovdyrtatte sau betyr at politikken fungerer, sier staten. Hva betyr det da at reinsdyrtapene ikke går ned?

Det ble utbetalt nesten 92 millioner kroner for tap av 19 356 tamrein til rovvilt i reindriftsåret 2019/2020. Dette er en økning fra 17 827 året før, kunne Miljødirektoratet meddele før påske

Der hvor tap av sau til rovvilt som gaupe, bjørn, jerv og ulv har gått stødig ned gjennom flere år, er ikke det samme tilfelle når det gjelder tamrein. I tillegg er tapene til kongeørn betraktelige når det gjelder reindrifta, og de siste tre reindriftsårene har kongeørna vært den største skadevolderen.

Miljødirektoratet uttrykker seg på denne måten: «Selv om det ble erstattet flere tamrein i 2019/2020 enn reindriftsåret før er det er ingen tydelig trend i utviklingen av erstatninger for rovviltskader på tamrein. De siste ti årene har det årlig blitt erstattet i underkant av 20 000 reinsdyr. Tapene og erstatningene er størst i Finnmark, særlig i Vest-Finnmark.»

Statssekretær: – Følger opp forlikene

Rovdyr.org har sendt spørsmål til Klima- og miljødepartementet og fått svar fra statssekretær Maren Hersleth Holsen (V).

Riksrevisjonen har anbefalt departementet å vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes slik at rovviltbelastningen i reindriftsnæringa reduseres. Hva har departementet tenkt å gjøre på dette området og ikke minst når?

– Tamreinnæringa har ulike typer utfordringer. Det er blant annet stort press på beitearealene, og vi ser nå at klimaendringene bidrar til å gjøre vintrene vanskeligere. Når det gjelder rovviltforvaltningen, følger vi opp rovviltforlikene, svarer Holsen. 

– De ulike rovviltartene forvaltes slik at bestandene ligger nærmest mulig de bestandsmålene som Stortinget har fastsatt. Gode forvaltningsplaner er helt sentralt om vi skal få til en god forvaltning, fortsetter statssekretæren.

Maren Hersleth Holsen er er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Foto: Klima- og miljødepartementet

Det var i 2019 at Riksrevisjonen publiserte sin rapport om rovviltforvaltningen. Her ble det blant annet konkludert med at rovvilt utgjør en betydelig belastning for reindrifta i deler av landet og at soneforvaltningen har liten betydning for reindriftsnæringa, fordi reinen forflytter seg over store områder, uavhengig av rovviltsonene.

Todelt målsetting

I fjor sommer kunne klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) erklære seg fornøyd med tall fra første halvdel av beitesesongen for sau og lam. Sammenholdt med tidligere år var rovvilttapene gått ned til det departementet omtalte som rekordlave tap av sau til rovvilt.

– Regjeringens mål er en livskraftig beitenæring. Samtidig skal vi sikre levedyktige rovviltbestander. At vi klarer å nå begge målene, viser at rovviltpolitikken fungerer, sa Rotevatn den gangen.

– Nedgangen i tap av sau til rovvilt de siste ti årene beskrives av departementet som en suksesshistorie og et tegn på at rovviltpolitikken fungerer. Betyr stabilt og endog økende rovvilttap av tamrein i samme periode at departementet er enige i reindriftsnæringas budskap om at rovviltpolitikken ikke fungerer for reindrifta?

– Vinteren i fjor var svært krevende med skiftende vær. Det førte til at tamreinen mange steder ikke fikk tilgang til planter og lav, og det var derfor helt nødvendig å iverksette omfattende krisehjelp, svarer statssekretær Holsen.

– Vi ser nå at klimaendringene gjør det mer utfordrende for tamreinnæringa. I en slik krisevinter er det ikke overraskende at tapene ikke går ned. Vi har stor forståelse for at det i denne situasjonen er ekstra krevende når tamrein blir tatt av rovvilt, og vi tilstreber å ha en god dialog med næringen om dette. Samtidig er tapene i tamreinnæringa sammensatte, og vi jobber hele tiden for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om de ulike tapsårsakene, svarer hun videre.

Mye tamrein i nord

Leder i Rovviltnemnda i Troms og Finnmark, John Roald Karlsen, har god oversikt over de områdene som har mest tamrein på beite i Norge. Han mener at bildet for rovvilttap i tamreinnæringa er komplisert.  

– Differensiert soneforvaltning i reindrifta fungerer dårlig. Kongeørna gjør større skade enn noen av de store rovdyrartene gjør. I rovdyrutsatte områder er sauenæringen nedlagt, og antall bruk er redusert kraftig, sier han til Rovdyr.org. 

Karlsen viser til at rundt 80 prosent av tamreinen på beite i Norge holder til i Troms og Finnmark, som altså utgjør Rovviltregion 8 i forvaltningssystemet. Det er et stort rovdyrtrykk fra jerv, gaupe og bjørn, og en stor konsentrasjon av kongeørn. 

– Da er det selvfølgelig også innlysende at det er store tap. Men også vær og klima betyr mye. Gode beiteforhold for rein om vinteren reduserer tapene, sier Karlsen.

Bildet øverst i artikkelen viser en rovdyrtatt rein og brukes med tillatelse fra fotograf Nils Johan Kappfjell.