Ulvekaos i Sørøst-Norge: Nemndsleder vil ha bedre samarbeid for å lykkes med felling

De siste ukene har ulv angrepet beitedyr i områder hvor denne typer skader ikke pleier å være vanlige. 

I Øystre Slidre i Valdres, hvor det var angrep i juni, må en tilbake til 2013 for å finne forrige store tapssituasjon, viser et søk i miljøforvaltningens oversiktssystem Rovbase.no

I månedsskiftet mai/juni ble et femtitalls sauer dokumentert tatt i Gausdal i Gudbrandsdalen. Her er det bare dokumentert ulveskader på sau to av de 20 foregående årene – i 2013 og i 2020, ifølge Rovbase

I tillegg kommer områder som ofte sliter med ulveangrep, som eksempelvis i og rundt Stange ved sørenden av Mjøsa, Ringsaker og omegn ved nordenden, samt fjellbeitene sør for Rondane.

Både ulv og bjørn  

Gjennom juni måned var det mer eller mindre kontinuerlige skadefellingsforsøk etter både ulv og bjørn i områder med mye sau i Gudbrandsdalen. Lenger øst, i Hedmark, er det felt ulv i Løten og bjørn i Åmot i løpet av juni. I Lunner i Akershus ble en ulv skutt etter et uforsonlig møte med toget onsdag.  

Seks ulver er dokumentert på streif vest for ulvesona i sommer. Ulvesona er forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge.

Utenfor ulvesona, markert med rødt, skal det ikke være ulv som representerer et skadepotensial på beitedyr, Kart: Miljødirektoratet

Leder i Rovviltnemnda i Oppland, Aud Hove, har merket en stor pågang av telefonsamtaler og sms i sommer. 

– Det er store skader her i Oppland, men Stortinget har vedtatt at det ikke skal være ulv her. Folk er frustrerte og redde for at det skal smelle igjen. Det er snakk om uerfarne beitebrukere, såvel som urutinerte skadefellingslag. Det har vært et stort trykk med flere ulike ulveindivider, som beveger seg på måter ingen helt klarer å forutse, sier Hove til Rovdyr.org.

Rovviltforvaltningen følger fortsatt de gamle fylkesinndelingene, og Oppland er én region med eget budsjett, mens Hedmark er en annen. Mulighetene til å bygge opp erfaring og rutiner for å håndtere ulveangrep på beitende småfe i de to områdene har vært svært ulike de siste tiårene. 

Siden år 2000 er 30 ulver felt i Oppland, mens tallet for Hedmark i samme periode er 236 ulver, viser tall fra Rovbase.

Strevsomt i Oppland

Beitebrukere flere steder i Oppland har utsatt beiteslipp og enkelte har hentet sauene hjem igjen i påvente av at skadefellinger blir fullbyrdet. Hove peker på at situasjonen skaper både hodebry og stor arbeidsbelastning for dyreeiere, landbrukskontorer, fellingslag, Statsforvalteren i Innlandet, rovviltkontakter og Statens naturoppsyn (SNO). 

Hove deltok fredag på et møte med blant andre bondelagene, Mattilsynet og Statsforvalteren. Her kom også stor bekymring for situasjonen for både dyra og folk som rammes psykisk og økonomisk til uttrykk.

– Denne uka har det vært litt roligere, men vi har fortsatt høye skuldre. Nå venter vi på et par DNA-prøver som skal gi bedre oversikt over hvilke dyr som har vært hvor, sier Hove. 

Rovviltnemnda i samarbeid med Statsforvalteren disponerer en pengesum på rundt 4,5 millioner kroner. Disse pengene, omtalt som FKT-midler, skal dekke alt fra ekstraordinært tilsyn og ekstrautgifter for sauebønder som må ha dyra hjemme og derfor må kjøpe mer fôr – til forskning og evaluering, godtgjørelse for skadefellingsmannskap som sitter på post og drivstoffutgifter til hundeførere som må komme langveisfra for å bidra med egnede støvere eller båndhunder.

– Alle disse pengene forsvant veldig raskt i år. Vi har purret på departementet, og får litt ekstra. Det er ikke noe artig for Statsforvalteren å bruke penger de ikke har, sier Hove.

Aud Hove er leder i Rovviltnemnda i Oppland (rovviltregion 3). Hun er også gruppeleder for Senterpartiet i Innlandet fylkeskommune. Foto her og øverst i artikkelen: Privat

Hun ser med uro fram til seinsommeren, når jervevalpene blir større og skal lære seg å bygge opp forråd av kjøtt i fjellet foran vinteren. Jerveskadene har vært vanskelige å håndtere gjennom mange år, særlig i fjellheimen nord i Gudbrandsdalen. Det vil neppe være noen fordel å møte august måned med tom pengepung.

Evige nybegynnere

I områder som ikke vanligvis opplever ulveangrep, understreker Hove, er det heller ikke mulighet til å bygge erfaringsgrunnlag og infrastruktur til å kunne ta ut en ulv effektivt når det først blir nødvendig. 

– Det tar tid å bygge opp gode hundeekvipasjer, og det tar tid for mannskapet å lære hva som er effektiv organisering. Så er det en del som står på krava og vil ha SNO inn med helikopter, men det er neppe det mest hensiktsmessige uten sporsnø. Det blir mye støy, misnøye og uro ute blant en del folk når myndighetene ikke klarer å ha oversikt og samordne seg godt nok for å lykkes med fellinger, sier Hove. 

Hun ønsker at alle gode krefter skal jobbe sammen for å få ro i beiteområdene og stoppe skadene og dyrelidelsene.

– Vi må koble sammen lokalkunnskap med fellingserfaring i håp om å lykkes, og vi må bli mer effektive, sier Hove.

Haavard Elstrand er miljø- og landbruksdirektør i Statsforvalteren i Innlandet.

– Ingen er ferdig utlært, men Innlandet har opparbeidet mye kunnskap og erfaring om effektiv felling av rovvilt. Denne kompetansen må deles mer aktivt på tvers av kommuner og fellingslag for å heve effektiviteten i hele fylket og skape nødvendig ro i beitenæringa, sier han.

Noe færre enn i fjor

Hittil i beitesesongen for sau og lam er minst 114 dyr dokumentert skadd av ulv i Norge, viser en oversikt fra Rovbase. Det indikerer en nedgang fra samme periode i fjor, da antallet var 140 dyr. Likevel er ikke tallene helt sammenlignbare, siden opplysninger fra i år fortsatt kan bli oppdatert etter hvert som forvaltningen rekker å legge inn skadedokumentasjon i datasystemet.

I år har ulv tatt sau og lam i kommunene Ringsaker, Hamar, Nord-Fron, Elverum, Stange, Øystre Slidre, Østre Toten, Sør-Fron, Gausdal og Ringebu i Innlandet fylke, i Rollag, Ringerike og Hole i Buskerud og i Lunner, Hurdal og Eidsvoll i Akershus utenfor ulvesona, framgår de opplysningene som som fredag ligger offentlig tilgjengelig i Rovbase.

Dette bildet av en ulv ble tatt av et viltkamera i Eidsvoll kommune 31. mai. Foto: Skadefellingslaget på Øvre Romerike

Seks ulike ulveindivider er påvist ved DNA siden mai i år i områder utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, ifølge Rovbase.

Fem av ulvene er født i svenske revirer, mens den sjette har opphav i Østmarkareviret mellom Oslo og innsjøen Øyeren i Akershus og Østfold. Én av ulvene ble DNA-testet etter at den ble skutt i Løten 21. juni.

Det er ikke ennå avklart hvorvidt ulven som ble skutt i Lunner onsdag er blant de seks ulveindividene som allerede er kjent for forvaltningen.