«Ulvestuen» var et tilnavn Venstres Ola Elvestuen fikk da han var klima- og miljøminister for noen år tilbake. Han koste med ulvevalper og hadde en ulvefigur på bryllupskaka. Men den som er litt mer historisk bevisst forstår at «Ulvestuen» er et dårlig tilnavn på en tilhenger av flere ulver i Norge; ei ulvestue er nemlig en type felle for ulv, ei grav som var ganske vanlig fram til slutten av 1800-tallet, og som ulven lokkes til, ofte med levende åte, og faller nedi, før den møter sin visse død. I Bærum utenfor Oslo har lokalhistorisk interesserte restaurert ei slik ulvestue.
Nok om det – på mandag er det valg , og det er omsider tid for niende og siste intervju i Rovdyr.orgs valgkampspesial. Som bør ha gått fram av innledningen er det Ola Elvestuen som gjør rede for Venstres prioriteringer på feltet,
Rovdyr.org har stilt en liste med likelydende spørsmål til de partiene som ser ut til å ha høyest sannsynlighet for å bli representert i nasjonalforsamlingen, i tillegg til at partiene får individuelle spørsmål basert på partiprogrammene.
Hittil i Rovdyr.orgs valgkampspesial har Tore Storehaug snakket på vegne av KrF og Runar Sjåstad på vegne av Arbeiderpartiet. Arne Nævra har formidlet SVs syn, mens Sandra Borch har representert Senterpartiet. I femte utgave av valgkamspesialen fortalte Terje Halleland om Frps politikk. Han ble etterfulgt av MDGs Harald Moskvil. Deretter var det Rødt og Bjørnar Moxnes sin tur, og nest sist var Høyres Lene Westgaard-Halle.
- Les også: Ap er «ørnen blant partiene», hva mener de om forvaltning av kongeørn?
- Les også: KrF holder fast ved forlikene – Det er i detaljene at djevelen ligger
- Les også: SVs Arne Nævra syns det er søkt å hausse opp ulvens farlighet for småbarnsforeldre
- Les også: Sentrale myndigheters rovviltforvaltning foregår på feil premisser, mener Sp
- Les også: Frp vil la lokalsamfunnene må få delta mer aktivt i rovviltforvaltningen
- Les også: MDG ønsker konfliktdempende løsninger for å ha både beitedyr og rovdyr i utmarka
- Les også: Rødt vil ha mer utmarksbeite og seterdrift og mer penger til konfliktdempende tiltak
- Les også: Det er viktig å føre en politikk som demper konfliktnivået, mener Høyre
Elvestuen var klima- og miljøminister fra januar 2018 til januar 2020, og etter det gikk han tilbake til Stortinget, hvor han satt i Finanskomiteen. I perioden 2013-2017 var han leder av Energi- og miljøkomiteen. Han er andrekandidat for Oslo Venstre under valget i år.
– «Bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv er i dag for lave», heter det i Venstres program. Hva er Venstres forslag til økte bestandsmål for de ulike rovdyrartene?
– Venstre ønsker levedyktige bestander av de fire store rovdyrene, men har ikke satt et tallfestet mål. Vi vil lytte til naturfaglige råd i utformingen av nye bestandsmål, men er klare på at målene må være høyere enn dagens bestander. Bestandene kan økes uten økt tap av beitedyr.
– Høyere bestandsmål vil også medføre større tilvekst av ungdyr. Dersom det er et mål at bestandene skal være stabile, blir dermed også avskyting i beiteprioriterte områder mer omfattende, noe som igjen gir flere nyhetsartikler om at rovdyr er blitt skutt med mer sinne i deler av offentligheten som resultat. Hvordan vurderer Venstre risikoen for at rovdyrkonflikten blir mer skjerpet med større avskyting?
– Vi mener miljøvernorganisasjoner og dyrevernsorganisasjoner stort sett har forståelse for at skadefelling i noen tilfeller er nødvendig, så lenge bestandene av rovdyr er sunne og levedyktige.
– I programmet står det også at «Vi vil ha levedyktige bestander av alle de store rovdyrene, i tråd med naturfaglige anbefalinger.» Skal rovviltartene være levedyktige i Norge isolert sett?
– Norge har et felles ansvar for å forvalte den sør-skandinaviske ulvestammen sammen med Sverige. Det innebærer også ulv i Norge. For jerv har Norge et særlig ansvar.
– Hvilke naturfaglige anbefalinger veier tyngst i de tilfellene hvor rovvilt kommer i konflikt med semi-naturlig naturmangfold?
– I beiteprioriterte områder prioriteres semi-naturlig naturmangfold høyt innenfor lovens rammer. I rovdyrprioriterte områder prioriteres rovvilt innenfor lovens rammer, og det er en prioritering vi mener bør fortsette.
– Politikerne som er medlemmer i de regionale rovviltnemndene får ofte kritikk for å prioritere beitenæringene og jaktinteresser foran rovdyrvernet i sine vedtak. I hvilken grad er dette en rettferdig kritikk når de samme rovviltnemndene ikke har myndighet til å gjøre vedtak om felling av rovdyr med mindre bestandsmålene i deres region er nådd?
– Ansvaret for rovdyrforvaltningen ligger hos rovviltnemndene, men det er avgjørende at de ivaretar dette ansvaret innenfor lovverket og Stortingets rammer. Derfor må statlige myndigheter ha ansvaret når bestandsmålene ikke nås. Ellers vil systemet med rovviltnemnder ikke kunne fungere. På lang sikt vil vi vurdere andre organisasjonsformer for lokal forankring av den nasjonale rovdyrpolitikken.
– Tamrein er de viktigste byttedyrene for spesielt jerv og gaupe i de samiske reindriftsområdene. Tapstallene for reindrifta har vært stabilt høye i minst ti år. Skal tapene fortsette på dette nivået eller skal de ned? Og hvis de skal ned: Hvordan?
– Tapstallene for tamrein er redusert noe de siste ti årene. På grunn av reindriftsnæringen er det eksempelvis ikke målsetning om bestand av ulv i områdene med tamrein, og det er viktig å videreføre.
– Det er bred enighet om at når rovvilt felles som skadedyr, så skal det foregå effektivt. Hvordan kan skadefelling bli mer effektivt?
– Stort sett blir skadefellingen gjennomført på en effektiv måte, og Regjeringen har innført nye virkemidler for å effektivisere lisensfelling av jerv. Så lenge det er bestemt at et dyr skal tas ut, er det viktig at det gjøres på en skånsom og effektiv måte.
– Prioriterte yngleområder for rovdyr utgjør omtrent 55 prosent av Norges fastlandsareal. Beitenæringene sliter i utgangspunktet med lav lønnsomhet og sviktende rekruttering i mange områder. Når beitenæringene pålegges kostbare og arbeidskrevende tiltak av hensyn til rovdyra, hvordan skal man unngå ytterligere nedleggelser i større skala?
– En svært lav andel av tapstallene i landbruket kommer av rovdyr og vi mener vi heller må justere landbrukspolitikken enn å skylde på de små bestandene vi har av rovdyr for dårlig lønnsomhet i beitenæringene. Beitedyr spiller en viktig rolle for å utnytte ressursene bedre, og Venstre vil prioritere norsk kjøtt- og melkeproduksjon i fjord- og fjellstrøk. Det sikrer også at kulturlandskapet blir ivaretatt.
– Hvordan bør situasjonen være for småbarnsforeldre, hundeeiere og jegere innenfor ulvesona om 20 år?
– Det skal være et område med gode oppvekstsvilkår, god tilgang til natur og levende lokalsamfunn.
– Når skal vi få en fornuftig forvaltning av kongeørn i Norge?
– Kongeørn er en fredet fugl i Norge og Venstre vil ikke åpne for jakt.
– Rovviltnemnda i Nordland fylke har fått underkjent forvaltningsplanen for rovvilt av KLD, som krever større sammenhengende prioriterte rovviltområder i god avstand fra prioriterte beiteområder. Nordland fylke er 6 kilometer bredt på det smaleste. Hvordan vil deres parti løse de konkrete problemene med rovdyrforvaltningen i Nordland?
– Forvaltningsplanen for Nordland er kalt inn av Klima- og miljødepartementet og er under behandling, men det er viktig at dette arbeidet skjer i nær kontakt med Nordland fylke og rovviltnemnda i Nordland.
Egenmelding
I Venstres program for 2021-2025 står følgende å lese om rovdyrpolitikk.
- Rovdyrene hører hjemme i norsk natur. Naturmangfoldloven skal ligge fast og beskytte det biologiske mangfoldet, inkludert rovdyrene, i norsk natur. Bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv er i dag for lave. Vi vil ha levedyktige bestander av alle de store rovdyrene, i tråd med naturfaglige anbefalinger. Vi mener det er mulig å redusere konfliktnivået mellom beitedyr og rovdyr, uten å svekke rovdyrstammene. Dagens soneforvaltning bør opprettholdes der vi har beiteprioriterte og rovdyrprioriterte soner, men noen soner bør utvides for å ivareta rovdyrenes naturlige bevegelser.
- Rovviltnemdene har, i motsetning til sin hensikt, vært med på å øke konfliktnivået i den nasjonale debatten om rovdyr. Vi vil vurdere mer hensiktsmessige organisasjonsformer for lokal forankring av den nasjonale rovdyrforvaltningen.