Derfor vil rovviltnemndene på Østlandet flytte ulvene i Deisjøreviret

Torsdag i forrige uke vedtok rovviltnemndene i Hedmark og i Oslo, Akershus og Østfold at fem ulveflokker innenfor ulvesonen skal kunne skytes under lisensjakta som ventelig begynner 1. januar.

Vedtaket kan påklages, og det vil etter hvert bli Klima- og miljødepartementet som avgjør hva som blir den videre skjebnen til ulvene i revirene Kynna, Aurskog, Hernes, Hornmoen og sist, men ikke minst, grensereviret Rømskog.

Men for de fleste gikk det nok under radaren at nemndene vedtok at «For å ivareta genetisk viktig ulv anmoder rovviltnemndene at Deisjøreviret flyttes slik at det ikke opererer utenfor ulvesonen».

Hannen i Deisjøreviret er den mye omtalte Elgå-hannen, som i fjor høst ble flyttet fra Engerdal kommune utenfor ulvesonen til Kongsvinger kommune innenfor sonen.

Nå markerer hannen revir sammen med ei tispe i kommunene Åmot, Stor-Elvdal og Rendalen i Innlandet, altså både utenfor og innenfor sonen. Ulven har båret GPS-halsbånd fram til begynnelsen av september.

Flytting før yngling

Det var leder i Rovviltnemda i Hedmark, Stein Tronsmoen, som fremmet forslaget om at nemndene skulle be om at ulveparet skal flyttes.

Stein Tronsmoen er leder i Rovviltnemnda i Hedmark. Foto: Svein Egil Hatlevik

– Deisjø-hannen opererer i stor grad utenfor ulvesonen. Han har tatt livet av storfe. Det er ikke i tråd med stortingsforliket at han fortsetter å oppholde seg utenfor sonen, sier Tronsmoen til Rovdyr.org.

– Det er to viktige punkter i vedtaket vårt: Vi vurderer at nemnda ikke har myndighet til å vedta at denne ulven skal avlives, og vi anmoder forvaltningen om å flytte den til et annet sted.

– Har du noen mening om hvor?

– Det har vi ingen mening om, men det er viktig å benytte muligheten nå før de yngler, slik at en flytting blir lettere å gjennomføre, sier Tronsmoen.

Mener skyting er bedre

I lokallaget til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk i Åmot og Elverum er leder Vidar Helgesen oppgitt over at Elgå-hannen har etablert seg i nærmiljøet. Det nye paret bruker områder som tidligere er blitt brukt av både Julussaflokken, Letjennaflokken og den gamle Deisjøflokken.

Vidar Helgesen er leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikks lokallag i Åmot og Elverum. Foto: Privat

– Det er dessverre et dårlig forslag å flytte den. Det eneste som hjelper er å skyte ulveparet. For oss som bor i området er det jo forsåvidt greit å flytte ulvene, men jeg ønsker ikke at problemet skal påføres noen andre. Det er uansett håpløst å styre med disse såkalt genetisk viktige ulvene når vi i Skandinavia holder oss med en ulvepopulasjon helt i utkanten av en mye større bestand som overhodet ikke er truet, sier Helgesen.

Leder Elisabeth Gjems i Hedmark Bondelag er på sin side relativt positivt innstilt til forslaget om å flytte ulvene.

– Etableringen av dette ulveparet delvis innenfor og delvis utenfor sonen er veldig problematisk. Nemndene har gjort et vedtak om å felle fem flokker innenfor sonen, og det er vi veldig glad for. De har fått mye kritikk, men de kunne jo ha vedtatt å ta ut Deisjø-paret, nettopp fordi det ligger delvis utenfor sonen. Det bør vernesiden merke seg. Det er ingen tvil om at vi som representerer beiteinteressene ønsker Deisjøparet lengst mulig vekk fra beitedyr. Hannen har tidligere vært GPS-merket, men etter at batteriet gikk ut, er senderen tatt av. Jeg mener at batteriet heller burde ha vært byttet, slik at beitebrukere i området kunne visst hvor den er til enhver tid, sier Gjems.

– Men nå som ting er blitt som de er blitt, er jeg glad for at nemndene ber om at ulvene skal flyttes. Situasjonen rundt Deisjøreviret er forferdelig, og vi står i fare for å utvide ulvesonen nordover, sier hun.

Har tatt storfe

Gjems er urolig for hva som kommer til å skje dersom ulveparet blir værende.

– Også valpene vil være klassifisert som genetisk viktige, og det er umulig å vite hvor de kommer til å streife. Om det blir tatt ut fire helnorske revirer, slik som nemndene har vedtatt, er det etablert et godt utgangspunkt for å flytte Deisjøulvene til et annet sted innenfor ulvesonen, eller inn i Sverige.

Hannen i ulveparet har tidligere gått til angrep på både rein og storfe. I juli mistet en bonde i Rendalen en kalv.

– Hannen har vist aggressiv atferd og går på storfe og reinsdyr. Det er ikke en egenskap jeg ha ville ha avlet på, for å si det slik. Bønder får beskjed om å over fra sau til storfe, men når vi har en ulv som vi veit har gått på storfe, er det åpenbart svært problematisk for dem som har omstilt drifta si til storfe. Det er heller ikke kommet noen god løsning for hvordan bonden som mistet dyr til ulven i sommer skal gjennomføre beitesesongen til neste år, sier Gjems.

Avventer videre saksgang

Statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet opplyser til Rovdyr.org at flytting av ulv er tiltak som gjennomføres av Miljødirektoratet.

– Etter det jeg kjenner til er det ikke vurdert å flytte ulvene i Deisjøreviret. Dersom rovviltnemndenes vedtak blir påklaget og skal behandles i departementet, vil det være naturlig at departementet vurderer anmodningen om flytting i forbindelse med denne avgjørelsen, sier Holsen.

Maren Hersleth Holsen (V) er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Foto: Bjørn H. Stuedal

– Er det viktig å få flyttet Deisjøulvene før de yngler, slik at en med større sannsynlighet kan unngå at deres valper, som ventelig også vil ha et spesielt vern, streifer ut av ulvesonen?

– Jeg ønsker ikke å kommentere dette konkret da dette kan bli del av en klagesak i departementet. Generelt kan jeg imidlertid si at kunnskapen vi har om ulvers vandringer i Skandinavia viser også et hovedmønster der norskfødte valper går mot Sverige, mens det i all hovedsak er svenskfødte ungulver som streifer vest for ulvesonen i Norge, svarer Holsen.

– Hannen i Deisjøreviret har tidligere vist aggressiv atferd overfor storfe. Samtidig oppfordres beitebrukere til å legge om fra sau til storfe for å unngå angrep fra ulv både innenfor og like utenfor ulvesonen. Er dette et argument for å flytte Deisjøparet etter departementets syn?

– Jeg ønsker ikke å kommentere dette konkret da dette kan bli del av en klagesak i departementet. Generelt vil jeg imidlertid si at det er svært viktig for den sør-skandinaviske ulvebestandens overlevelse at vi regelmessig får inn nye gener fra ulver som vandrer inn fra Finland/Russland. Jeg er kjent med at det i sommer var et tilfelle der en storfekalv ble skadet og senere avlivet innenfor området som Deisjøreviret bruker. Miljødirektoratet har så langt jeg kjenner til ikke vurdert at den situasjonen tilsier forsøk på flytting av ulvene i Deisjøreviret.

Viltkamerabildet øverst i artikkelen er fra april og viser sannsynligvis Elgå-hannen og tispa fra Deisjø-flokken. Bildet brukes med tillatelse fra Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet.