Klima- og miljødepartement har sendt på høring et forslag om å utvide lisensfellingsperioden for jerv. Hensikten er å effektivisere lisensfelling av jerv for å komme nærmere Stortingets bestandsmål.
I høringsdokumentet lister departementet opp fire ulike varianter av forslaget:
- Lisensfellingsperioden forblir uendret – fra 10. september til 15. februar.
- Lisensfellingsperioden for jerv utvides til 20. august – 15. februar i hele landet.
- Lisensfellingsperioden for jerv utvides til 20. august – 15. februar i områder der det er åpnet for villreinjakt. Hensikten er bedre samordning av lisensfellingsperioden for jerv med perioden for villreinjakt.
- Lisensfellingsperioden for jerv utvides til 20. august – 15. februar i utvalgte områder der det er åpnet for villreinjakt som en prøveordning.
Kommunene Alvdal, Aurland, Beiarn, Dovre, Engerdal, Folldal, Gloppen, Stad, Grane, Lom, Luster, Lærdal, Meråker, Nord-Fron, Os, Rendalen, Ringebu, Saltdal, Sel, Skjåk, Stryn, Sunndal, Sørfold, Sør-Fron, Sør-Varanger, Tolga, Tynset, Vefsn, Vågå, Øyer og Årdal er alle positive til en endring av lisensfellingsperioden for jerv, slik at den begynner 20. august over hele landet.
- Les også: Staten bruker over fem millioner kroner på å ta sauebeiter ut av drift i Nord-Gudbrandsdalen
Trønderkommunen Steinkjer har levert et høringssvar uten merknader, mens Oppdal i samme fylke ønsker at lisensfellingsperioden skal begynne samtidig som villreinjakta i de områdene hvor det åpnes for reinsjakt – også dette 20. august.
Oslo kommune er den eneste av kommunene i høringsrunden som ikke ønsker noen form for utvidelse av lisensfellingsperioden.
Jervekommuner ønsker tidligere start
Et fellestrekk mellom kommunene som ønsker at lisensfellingsperioden skal begynne tidligere, er at det er mer eller mindre fast tilhold av jerv i alle sammen.
Hva Oslo angår er det ingen sikre observasjoner av jerv i kommunen i nyere tid, men det ble ifølge Rovbase.no observert et dyr andre juledag 2001 som muligens kan ha vært en jerv. Det skjedde på Rødtvet i bydelen Grorud.
Bestandsmålet for jerv i Norge er på 39 årlige ynglinger. De siste tre årene har antall dokumenterte ynglinger oversteget 60. En utvidelse av lisensfellingsperioden har til hensikt å få bestanden ned mot det politisk vedtatte målet – og på den måten redusere skader på sau og tamrein forsårsaket av jerven.
- Les også: Snaut halve jervekvota fylt i vinter
I regjeringsplattformen fra i fjor høst er det et uttalt mål å «effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder».
Kommunene som ønsker tidligere start på lisensfellingsperioden legger vekt på at den samlede belastningen på beitedyr blir lavere dersom det blir et mindre antall jerv i Norge totalt sett, noe som for eksempel kommer til uttrykk i den felles uttalelsen fra Årdal, Lærdal og Aurland kommuner i Vestland fylke:
«Det er viktig at Stortinget sitt vedtak om bestandsmål for jerv vert lagt til grunn i forvaltning av jervebestanden i Norge. Dette er svært viktig for område som har mykje beitedyr i fjellet, slik det er i våre kommunar. Tilrettelegging for beiteprioritet, er avgjerande for at bøndene kan ha beitedyr i fjellet. Noko som òg er viktig for matproduksjon.»
Utmarkskommunen Oslo
Oslo kommune er for sin del opptatt av at jervevalpene fortsatt i stor grad er avhengige av mora i perioden mellom 20. august og 10. september og ønsker derfor ikke tidligere jaktstart av dyreetiske hensyn. Kommunen argumenterer også at jerven trengs for å opprettholde noenlunde intakte økosystemer i fjellet og at arten er oppført som «sterkt truet» på Artsdatabankens rødliste for Norge.
Terje Laskemoen, avdelingsdirektør i Bymiljøetaten i Oslo kommune, svarer på spørsmål fra Rovdyr.org.
– Hvor vanlig er det at Oslo kommune uttaler seg i høringer hvor temaet er rovviltforvaltning?
– Oslo kommune får som andre kommuner tilsendt høringssaker om rovviltforvaltning fra nasjonale myndigheter. Oslo består av to tredeler utmarksareal, der det forekommer store rovdyr. Bymiljøetaten er Oslo kommunes fagetat for blant annet viltforvaltning og biologisk mangfold. Vi vurderer fra sak til sak om det skal avgis høringsuttalelser på vegne av Oslo kommune, blant annet basert på bestillinger og signaler fra byrådsavdelingen og politisk ledelse, kapasitet og sakens viktighet eller relevans. Det er ikke uvanlig at det avgis uttalelse i slike saker, svarer Laskemoen.
– 31 kommuner med regelmessig tilstedeværelse av jerv ønsker tidligere start på lisensfellingsperioden, mens Oslo kommune, som ikke har fast tilstedeværelse av jerv, er den eneste kommunen i høringsrunden som er sterkt imot tidligere start på lisensfellingsperioden. Hvilke tanker gjør du deg om det?
– Departementet oppgir i høringsdokumentet for det første at det er mangelfull kunnskap om de dyrevelferdsmessige effektene av en utvidelse av lisensfellingsperioden, svarer Laskemoen.
Han tenker særlig på valper som ikke ennå er gamle til å operere selvstendig fra mora.
– For det andre viser departementet til at det vil være mulig å nå bestandsmålet innenfor bruk av gjeldende virkemidler og for det tredje at effekten av en utvidelse ikke vil ha særlig betydning med tanke på uttak av lisensfellingskvoter eller redusert behov for ekstraordinære uttak, fortsetter avdelingsdirektøren.
– Den naturlige konklusjonen fra dette blir etter vår vurdering at det ikke bør innføres tidligere start på lisensfellingsperioden. Som det framgår av uttalelsen vektlegger vi hensynet til yngletidsfredning og dyrevelferd tungt. Hvilke vurderinger andre kommuner gjør må bli opp til dem.
– Stortinget har vedtatt at lisensfelling skal være det viktigste virkemiddelet for å regulere bestanden av jerv, og hvis ikke lisensfelling gir tilstrekkelig uttelling, blir resultatet som oftest flere hiuttak på våren. Hvilke tanker gjør du deg om det?
– Hiuttak er problematisk etisk sett. Vi viser igjen til departementets vurderinger i høringsnotatet: Det vil være mulig å nå bestandsmålet innenfor bruk av gjeldende virkemidler, og en utvidelse av lisensfellingsperioden som foreslått vil ikke ha særlig betydning med tanke på uttak av lisensfellingskvoter eller redusert behov for ekstraordinære uttak – det vil si blant annet hiuttak, svarer Laskemoen.
Sauekommunen Oppdal
I Oppdal sør i Trøndelag finnes det allerede erfaring med kombinasjonen reinsjakt og felling av jerv, forteller Marit Hjellmo, rådgiver på landsbrukskontoret i kommunen.
15. juli i fjor søkte kommunen om skadefellingsløyve på jerv etter at lam var tatt av jerv i Åmotsdalen og Soløyfjellet sør i kommunen. Søknaden ble avvist, med begrunnelse i at valpene var for små. Nye lam ble tatt av jerv i første halvdel av august, med et nytt avslag på søknad til følge.
– 19. august var det enda et kadaverfunn, og da åpnet Statsforvalteren for skadefelling. Det var også mulig for reinsjegere å være tilknyttet skadefellingslaget, og dermed lyktes det å få felt en jerv 26. august. Det er ikke godt å si om det ville gått ellers, sier Hjellmo.
Oppdal er blant landets største sauekommuner med 45 000 lam og voksne dyr på utmarksbeite årlig. Kommunen har et interkommunalt skadefellingslag sammen med Holtålen, Rennebu, Midtre Gauldal, Røros, Melhus, Selbu, Tydal og Trondheim. Hele Oppdal er beiteprioritert, men grenser til jerveprioriterte områder i Innlandet og Møre og Romsdal.
– Det er et jevnt høyt trykk fra jerv, slik har det vært i mange år. Det er 12 beitelag i kommunen, og alle har hatt besøk av jerv. De mest utsatte stedene er i Trollheimen, Åmotsdalen og Soløyfjellet, som ligger nært jerveprioriterte områder, sier Hjellmo.
Oppdal kommune har gått inn for at lisensfellingsperioden bør vare fra 20. august i områder som også er åpnet for villreinjakt – men ikke i resten av landet.
– Hva slags vurderinger er det som ligger til grunn for at dere har landet på dette alternativet?
– Det er beitelag over hele kommunen, og det er forskjell på hvor plaget de er av jerveangrep. Hvis lisensfelling skal begynne 20. august over alt, er vi urolige for at det ikke kommer til å bli åpnet for skadefelling i de områdene hvor det ikke er villrein. Det vil gi en forskjellsbehandling innad i kommunen, sier Hjellmo.
– Hvilke tanker gjør du deg om at Oslo kommune ikke ønsker tidligere oppstart av lisensfellingsperioden?
– Det er bra at de også får uttale seg, men det må være lov å håpe at antall innbyggere i en kommune uten jerv ikke vektes like tungt som de kommunene som har fast tilhold av jerv. Det er nok ikke sikkert de i Oslo hadde ment det samme om de hadde jobbet her i Oppdal. Man får litt erfaringer når en jobber i landbruksforvaltningen her i kommunen, sier Hjellmo.
Jerveskader i august
Flere kommuner er i likhet med Oppdal opptatt av at det skal kunne tas ut jerv på skadefelling selv om lisensfelling eventuelt kan begynne 20. august.
Et knippe kommuner i Nord-Østerdalen har levert likelydende høringsuttalelser hvor det understrekes at beitelagene fortsatt må kunne søke og få innvilget skadefelling på jerv dersom det dokumenteres drept sau tatt av jerv.
«Jerven tar erfaringsmessig flere sauer fra i begynnelsen av august, og til sauen er nede igjen fra beite», heter det i høringssvaret fra Os kommune i Østerdalen.
Departementet drøfter effekten av en mulig tidligere oppstart av lisensfellingsperioden i sitt høringsnotat og vurderer at resultatet vil bli tatt ut mellom fire og åtte jerver ekstra hvert år på landsbasis.
Denne effekten er ikke særlig stor, argumenterer departementet. Dét er det flere kommuner som er uenig i. Blant dem er Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen:
«Lokalt kan uttak av ett enkeltdyr ha svært stor betydning. For midtdalskommunene, som har slitt med ei jervetispe i Vulufjell over flere år, vil uttak av dette ene dyret ha stor betydning for omfanget av skadene på beitedyr i dette området hvor det går sau fra både Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Stor-Elvdal. Vi vet også at de fleste skadene skjer i perioden fra 20. august og frem til dyrene blir sanket. Vulufjell er et villreinområde som er svært vanskelig tilgjengelig for lisensjegere på vinteren. Muligheten for å felle jerv i dette område under reinsjakta vil være av stor betydning», skriver Sør-Fron kommune.
Departementet tar sikte på en endelig avgjørelse og eventuell ikrafttredelse innen 20. august i år, slik at eventuelle endringer i lisensfellingsperiodens lengde kan gjøres gjeldende førstkommende lisensfellingsperiode.
NJFF vil evaluere
Det er flere enn kommunene som har levert høringssvar om lisensjaktperiodens varighet.
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) går inn for et mellomalternativ med en prøveperiode med jaktstart 20. august i hele landet der forbundet forutsetter at prøveperioden benyttes til å framskaffes kunnskap om jervevalpenes avhengighet av jervetispa i tiden fra 20. august og fram til dagens dato for jaktstart og videre at det framlegges en evaluering av prøveordningen sammen med en helhetlig vurdering av aktuelle tiltak for å ytterligere å effektivisere lisensfelling av jerv.
«I en slik helhetlig vurdering må både vurdering av å endre kravet om dobbeltvarsling ved elektronisk overvåkning av jervebås, samt muligheter for bruk av løs, på drevet halsende hund til lisensfelling inngå», skriver NJFF i sitt høringssvar.
Landbruksorganisasjonene Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit ønsker at lisensfellingsperioden skal begynne 20. august over hele landet.
Organisasjonene Aktivt Rovdyrvern, Dyrenes Rett, NOAH – for dyrs rettigheter, Rovviltets Røst, Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond ønsker ikke at lisensfellingsperioden skal begynne tidligere.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, som står bak Rovdyr.org, har også levert en høringsuttalelse, hvor organisasjonen går inn for at lisensfellingsperdioden begynner 20. august i hele landet.
Bildet av jerv øverst i artikkelen er tatt av Roy Andersen/Norsk institutt for naturforskning og benyttes under en CC BY 4.0-lisens.