Generasjoners kunnskap skal inn i rovviltforvaltningens planer

Fra tid til annen lager rovviltnemndene i Norges åtte rovviltregioner nye forvaltningsplaner som har til formål å etterleve den todelte målsettingen – at det både skal være bærekraftige bestander av rovdyr og livskraftige beitenæringer. I Troms og Finnmark, den nordligste av landets regioner, har nemnda satt i gang et omfattende arbeid med en ny, revidert plan.

Troms og Finnmark, også kjent som Rovviltregion 8, har rundt 80 prosent av all tamreinen i Norge. Her er det mål om ti årlige ynglinger av henholdsvis jerv og gaupe – samt seks ungekull av bjørn. Mesteparten av kongeørnen her til lands holder også til i regionen.

Som en del av å jobbe fram ny plan er det satt ned seks arbeidsgrupper. Én av dem skal jobbe med hvordan man kan implementere tradisjonskunnskap inn i forvaltninga. 

Krav i loven

Først en sveip innom naturmangfoldlovens paragraf 8, med en uthevelse av det som er relevant for fortsettelsen: 

«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

• Les også: Politikere ønsker seg en annen naturgeografi enn den som finnes. Det må reindrifta betale for, mener forsker

John Roald Karlsen (Frp) er leder av Rovviltnemnda i Troms og Finnmark. Han beskriver arbeidet med å utarbeide en forvaltningsplan for området som vanskelig.

– Dette er første gangen noen prøver å bruke den tradisjonelle kunnskapen direkte i forvaltningen. Reindrifta har mye slik kunnskap, men det har også beitenæringa med sauehold, sier Karlsen.

– Når det er sagt, er det ikke bare gruppa som skal jobbe med den tradisjonelle kunnskapen som har utfordringer. Selve ideen om geografisk differensiert forvaltning, som Stortinget har lagt til grunn, er ikke tilpasset reindrifta. Reinen går ute hele året over hele Troms og Finnmark. Det hjelper ikke reindrifta å omstille saueholdet i rovviltprioriterte områder, legger han til.

• Les også: Uhåndterlige rovdyrskader: – Det er på tide å bestemme seg. Skal det være samisk reindrift eller ikke?

Medlemmene i nemndene er politikere fra fylkesting og Sametinget, og etter hvert kommune- og fylkestingsvalg settes nemndene sammen på nytt. Hensikten er å få på plass en ny plan før sommeren, siden det er lokalvalg til høsten. 

• 

• 

Uformell kunnskap

Karen Anette Anti er leder for arbeidsgruppa som skal jobbe med tradisjonskunnskap. Hun er selv reineier og valgt inn i nemnda fra Sametinget, hvor hun representerer Norske Samers Riksforbund.

– Mange forstår kanskje ikke hva som menes med samisk tradisjonskunnskap. Hvordan vil du forklare hva det går ut på?

– Det handler om kunnskap som reindrifta er i besittelse av, og som læres gjennom deltagelse i arbeidet i dagliglivet. Kunnskapen videreføres fra generasjon til generasjon, og enhver tilpasser den i sin hverdag. Det er en uformell kunnskap som du ikke tilegner deg ved universitetsutdannelse. «Learning by doing», som man sier på engelsk, sier Anti.

– Det høres ikke bare enkelt ut å få noe slikt på plass i noe så byråkratisk som en forvaltningsplan?  

– Svaret er både ja og nei. Tradisjonskunnskap bærer man med seg hele tida, så den er lett tilgjengelig for reindrifta. Det finnes per i dag ingen metode for å implementere tradisjonell kunnskap inn i forvaltningen, og det finnes et stort potensial for å forbedre rovviltforvaltningen hvis denne kunnskapen får bedre plass, sier Anti.

• Les også: Reindrifta mangler effektive verktøy mot rovdyrtap

I tradisjonskunnskap-gruppa sitter både reindriftsutøvere, forskere og bønder. Møtene foregår på nordsamisk og tolkes til norsk.  

– Vi har definert språket som viktig, derfor er nordsamisk arbeidsspråket. Tradisjonskunnskapen kommer også til uttrykk i språket. Samiske språk har mange kompliserte faguttrykk for reindrifta og naturen virksomheten foregår i. Mye av terminologien i reindrifta er vanskelige å forstå hvis man ikke har bakgrunnskunnskap, sier Anti. 

Hvordan vite hva?

Én av utfordringene som arbeidsgruppa skal ta tak i, er at mangler arenaer for kunnskapsutveksling mellom dem som jobber i forvaltninga og utøverne i reindrifta. 

– Vi håper å kunne etablere møtepunkter. Reindrifta møter ofte holdninger hos politikere og forvaltning hvor den akademiske kunnskapen er mer verdifull enn den tradisjonelle kunnskapen. Da er det viktig å snakke bedre sammen, sier Anti. 

– Forskning på bjørnens predasjon på rein i kalvingstida, som viste seg å være større  enn hva forskerne tidligere hadde antatt, trekkes ofte fram som et eksempel på at akademikerne har kunnet etablere det reindrifta har sagt hele tiden. 

– Det er et eksempel på hvordan erfaringsbasert kunnskap blir sann når forskerne kommer fram til de samme konklusjonene. Spørsmålet blir om en da reelt har anerkjent den tradisjonelle kunnskapen. Potensielt det kan skape mistillit når begge parter vet det samme, men bare den ene partens måte å vite på blir godtatt, sier Anti. 

• Les også: Reindriftssamenes forbund: – Når sauen forsvinner fra rovdyrområder, utløses en tragedie for reindrifta