Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk ber regjeringen om utvidet lisensjakt i ulvesona

Dette skrivet er sendt til Klima- og miljødepartementet og de regionale rovviltnemndene i region 4 og 5, med kopi til Stortingets energi- og miljøkomité.

Under vinterens ulvejakt i ulvesona er det så langt felt elleve ulver i Kynna og tre i Aurskog, av en opprinnelig kvote på ti dyr innenfor ulvesona. Fortsatt jaktes det på to dyr i Aurskogreviret, og man er fortsatt usikker på om alle ulvene i Kynnareviret er registrert.

Erfaringene er entydige. Med gode sporingsforhold og effektiv jakt så øker antallet registrerte ulver!

Overkjørte rovviltnemndene nok en gang

Klima- og miljødepartementet reduserte rovviltnemndenes vedtak om uttak av fem revirer til to. Det var femte året på rad at regjeringen fjernet eller reduserte rovviltnemndens vedtatte kvote.

Våren 2020 la regjeringen fram forslag for Stortinget som i praksis ville svekke rovviltnemndenes makt og myndighet. Dette ble avvist av Stortinget, som i stedet gjentok betydningen av rovviltnemndenes viktige rolle i norsk rovviltforvaltning.

Det samme Stortinget vedtok samtidig et tillegg i naturmangfoldloven med en tydelig hjemmel for forvaltning i tråd med vedtatt bestandsmål på 4-6 årlige ynglinger av ulv. Likevel satte departementet i desember nok en gang rovviltnemndenes vedtak til side, med begrunnelse i innavl og usikkerhet om antall flokker per desember 2020.

Men bestandsregistrering per desember er og blir et dårlig beslutningsgrunnlag. Mangel på snø om høsten gir ufullstendig kunnskap.

Kjent forekomst fra året før og ikke minst antallet revirmarkerende par tilsier at vi for femte året på rad vil havne godt over bestandsmålet i 2021. Og nå er det nettopp måloppnåelse våren 2021 som i følge rovviltforskriften skal være førende for forvaltningsvedtak.

Den genetiske situasjonen er betydelig forbedret

Nå viser det seg også at innavlssituasjonen er forbedret. I Boksjøreviret, syd i Østfold, er det i vinter dokumentert tre valper som er andregenerasjons etterkommere av den svenske Tivedentispa, som dermed er den sjette ulven som har bidratt med gener til den sør-skandinaviske ulvebestanden.

Det er også nylig dokumentert minst én ulvevalp i det svenske ulvereviret Siggefora i nærheten av Uppsala. Den er også andregenerasjons avkom etter Tivedentispa.

Ny informasjon

Med dette er man godt i rute i forhold til målet om én ulv femte hvert år som bidrar med nye gener i Sør-Skandinavia, og myndighetens begrunnelse for at Norge må ligge i øvre nivå i bestandsintervallet 4-6 blir tilsvarende svekket. Omfanget av nye avkom etter Tivedentispa er ny informasjon som ikke var dokumentert da Klima- og miljødepartementet gjorde sitt endelige vedtak.

Norske myndigheters bekymring for innavl i ulvebestanden er uansett lite troverdig all den tid man aldri har løftet en finger for å ta ut ekstremt innavlede individer i Østmarks- og Hobølreviret.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk ber om at forvaltningen gjør nødvendige tiltak raskt slik at rovviltnemndenes vedtatte kvote på uttak av fem revir kan gjennomføres. Det er fortsatt tid innenfor jakttida som varer fram til 15. februar.

Bildet øverst i artikkelen viser landsstyret i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk under en samling i fjor høst. Fra venstre styreleder Nils Solberg, styremedlem Tone Benjaminsen, daglig leder Åsmund Ystad, styremedlem Arve Sætra, første vara Per Bjarne Bonesvoll og styremedlem Arne Sveen. Foto: Svein Egil Hatlevik