– Jeg ringte Fylkesmannen umiddelbart da jeg hørte om ulven og håpet jeg skulle få hjelp og gode råd, men jeg følte jeg var fullstendig på feil sted til feil tid, sier Geir Ellingsen til Rovdyr.org.
Ellingsen og kona driver Killingmo Gård i Aurskog-Høland kommune i Viken fylke. Paret holder 37 alpakkaer og dessuten kaniner, esel, ponni, gris og høner. Gården er også besøkstilbud for skoleelever og for folk som lider av demens eller sliter med rus og psykisk uhelse.
I begynnelse av november ble Ellingsen ringt opp av en nabo som så en ulv under 100 meter fra innhegningen hvor alpakkaene går.
– Naboen fortalte at ulven sto stille og så ikke ut til å være spesielt urolig for at den ble betraktet av folk. Den været oppover i retning av dyra.
Alpakka er ikke bufe
Ulven er observert på jordet utenfor alpakkagjerdet flere ganger tidligere. Ellingsen har søkt om midler til å få satt opp et rovviltavisende gjerde, men det har vist seg å ikke være så enkelt å få innvilget.
– Jeg har fått tilbakemelding fra Fylkesmannen om at det ikke har noen hensikt å søke, siden ordningen for rovdyravvisende gjerder ikke dekker alpakkaer, sier han til Rovdyr.org.
Hvis Ellingsen kommer opp i en situasjon hvor nødverge kan tenkes å være aktuelt, kan han heller ikke skyte ulven for å beskytte egne husdyr; nødvergeretten ikke gjelder nemlig ikke for alpakka.
– Jeg har også fått beskjed om at jeg ikke kan regne med noen erstatning hvis ulven tar alpakkaer, uansett hvor godt dokumentert det måtte være at det er ulv som står bak skaden, sier Ellingsen.
Krav og rettigheter
Bonden opplyser at avlsdyr av alpakka kan ha en verdi opp mot 100.000 kroner.
– De er de samme juridiske definisjonene av bufe som gjør fører til at jeg ikke får støtte til gjerde, ikke kan bruke nødvergeretten og ikke får erstatning. Det er frustrerende at jeg møter de samme kravene hos landsbuksmydighetene som andre husdyreiere, men ikke har de samme rettighetene som andre bønder hos miljømyndighetene, sier Ellingsen.
Nødvergeretten gjelder bare bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Og i regelverket er det bare storfe, sau, hest og geit som er regnet som bufe.
Siden Killingmo Gård drives som et besøkssenter, har tiltakene som skal stoppe spredning av COVID-19-viruset ført til lavere inntekter fra drifta gjennom store deler av året.
– Nå i koronatida er det ikke bare bare å investere mye fra egen lommebok. Det er dyrt å sette opp et strømgjerde som er godt nok til å holde ulven ute, og det tar tid. Vi har et godt inntektsgrunnlag i normale tider, men det sier seg sjøl at en besøksgård er vanskelig å drive når det er pandemi, sier han.
Sover dårlig om natta
Inntektstapet for besøksgården i forbindelse med koronaviruset er heller ikke kommet inn under noen av kompensasjonsordingene som er iverksatt.
Selv synes Ellingsen det er vanskelig å få tak på hvorfor Killingmo Gård ikke fanges opp av noen kompensasjonsordninger, men han antar grunnen er at virksomheten er klassifisert som landbruksnæring.
Enn så lenge sover Ellingsen dårlig om natta. Redselen for at dyra skal bli skadd og følelsen av maktesløshet er plagsom, og det blir ikke bedre av at mørket kommer tidlig på kvelden og tåka ligger tjukt.
– Jeg fikk tips om å sette ut ei flaggline da jeg ringte til Fylkesmannens rovdyrtelefon. Men jeg regner jo med at ulven er såpass intelligent at den gjennomskuer at ei flaggline ikke er noe farlig etter hvert, sier han videre.
Ellingsen forteller at alpakkaen er et følsomt dyr, som mer enn andre husdyr er utsatt for stressplager og magesår.
– Det kan fort skje at bare det at ulven går utafor gjerdet. uten engang å angripe, kan føre til skader på dyra. Det vil i så fall være vanskelig å oppdage og kan føre til at dyra går og plages lenge. I tillegg er økonomien spesielt vanskelig om dagen. Hvis det blir et angrep, kan det fort gå skikkelig galt. Konsekvensen kan bli at vi må slå besøksgården konkurs, sier han.
Forstår ikke lovverket
Odd Granås, leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sitt lokallag i Akershus, bor drøyt to kilometer unna Killingmo Gård og følger nøye med på ulven i området.
– Ulven har vært innimellom bebyggelsen her i lang tid, så det er ikke akkurat overraskende at ulven dukker opp utenfor denne innhegningen. Vi får stadig meldinger om at eldre folk og småbarnsforeldre sier det er ubehagelig med ulven på nært hold. Folk tør heller ikke skremme dyra fordi en da kan risikere å komme under politietterforskning. Ulven er så nærgående at folk kvier seg for å slippe hunden ut på egen plen, sier Granås.
Han synes det er skremmende å se på hva slags lover og regler som er laget for at folk i ulveområder skal måtte tilpasse seg stadig mer til ulvens tilstedeværelse.
– Jeg forstår ikke hvorfor alpakka ikke kan omfattes av lovverket og at det er forskjell på hva som er et husdyr i landbruksregelverket og hva som er husdyr i miljøregelverket. Dette er næringsgrunnlaget for en familie, og mange barn og voksne har stor glede av tilbudet på Killingmo, sier Granås.
Ulveflokken i Aurskog kommer trolig til å leve utrygt over nyttår, for rovviltnemndene på Østlandet har vedtatt at alle dyra i flokken skal felles. Klager på nemndenes vedtak skal behandles torsdag.
Henviser til kommunen
Rovdyr.org har stilt spørsmål i saken til Klima- og miljødepartementet og får svar fra statssekretær Maren Hersleth Holsen (V).
– Hva synes dere de som driver Killingmo Gård bør gjøre?
– Jeg forstår det slik at ulv ikke har gjort skader på noen av dyra på Killingmo gård. Det er bra, og kan tyde på at eksisterende inngjerding så langt har fungert godt. Jeg forstår at paret som driver gården, opplever at de står i en krevende situasjon. Aurskog-Høland kommune har helt siden Stortingets behandling av rovviltpolitikken i 1997 vært del av norsk ulvesone. For å unngå skader, er det viktig så langt som mulig å ta forholdsregler med tanke på at gården ligger i rovdyrprioritert område, svarer Holsen.
– Hva kan departementet gjøre for å hjelpe denne bedriften som faller mellom minst to stoler i systemet?
– Ordningene i rovviltforvaltningen er i utgangspunktet rettet inn mot produksjonsdyr i landbruket som tradisjonelt er basert på utmarksbeite. Alpakka har tradisjonelt sett ikke vært et produksjonsdyr i landbruket. Klima- og miljødepartementet har imidlertid etablert en egen tilskuddsordning til kommuner med ulverevir der pengene kan brukes på konfliktdempende tiltak tilpasset lokale behov. Jeg vil anbefale bedriften å kontakte kommunen for mer informasjon om disse mulighetene, sier statssekretæren.