Sauebonden Rune var allerede overarbeidet – nå skaper «Norges viktigste» ulvefamilie ny bekymring

– Jeg følte jeg fikk ganske mange knyttneveslag midt i trynet, sier Rune Sandklev til Rovdyr.org.

Alt var egentlig klart til denne artikkelen om sauebonden Sandklev, intervjuet var gjennomført, bildene tatt og vinklingen tenkt ut. Det var da knyttneveslagene han snakker om kom. 

Vi hadde holdt kontakten siden i vinter og blitt enige om at saken skulle handle om sauehold generelt i ulvesona og at det var best å komme på besøk etter at lamminga var over og det meste av buskapen var ute på sommerbeite. Sandklev holder rundt 130 vinterfôra søyer utenfor tettstedet Havnås i Indre Østfold kommune. 

I april kom kampanjen #BONDEOPPRØR og skapte blest om jordbrukets vilkår. Dermed ble hvor mye bøndene jobber og til hvilken lusen timebetaling noe hele samfunnet snakket om. Dette var også noe som skulle skrives inn i artikkelen.

I tillegg til sau holder Rune Sandklev ammeku, høns, hest, hund og katt. Foto: Svein Egil Hatlevik

Høyst bondeopprør-relevant kunne Sandklev opplyse at han i fjor høst hadde fått tilsendt et skjema fra myndighetene, et sånt man får bøter for å ikke besvare. Han forsøkte å fylle inn antall timer han jobbet per uke, men timetallet sprengte skalaen, og han fikk aldri innrapportert hvor mye han faktisk legger ned av arbeidsinnsats. Mer om arbeid og manglende lønnsomhet seinere.

Uønsket utvikling i nabolaget

I midten av mai var sauene var for det meste ute på beite, de gresser på minst 12 ulike steder rundt om i Indre Østfold kommune. Hvis han setter i gang tidlig om morgenen, rekker han å kjøre innom alle beitene i løpet av dagen. Han fører tilsyn minst to ganger i uka. Beitene ligger nær bebyggelse. Skjer det noe uforutsett, er det mange som kan ringe og varsle.

Så, torsdag i forrige uke, kom beskjeden om at Elgå-ulven og partneren hans hadde fått valpekull. Reviret ligger hovedsakelig i Aurskog-Høland kommune, men strekker seg faretruende nært beitene til Sandklev i nordlige deler av Indre Østfold. 

Elgå-ulven er klassifisert som genetisk viktig i en ellers innavlet norsk-svensk ulvebestand og ble av Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn omtalt som «Norges viktigste ulv» da ulveparet ble flyttet fra Koppang i Innlandet til grenseområdet mellom Våler og Sarpsborg kommuner i januar.

Når «Norges viktigste ulv» får valper, arver de unge ulvene både gener og særbeskyttet status fra sin far og kan kanskje ventes å ta med seg sin ungdommelige predasjonskraft akkurat dit hvor Sandklev og sauene hans trenger det aller minst. 

– Jeg vet i alle fall hva jeg har å gjøre i sommer og det er å oppgradere gjerder så godt det lar seg gjøre. Jeg har vel ikke noe annet valg nå enn å sprøyte under gjerdene for å holde strømstyrken på topp i hele sommer, sier Sandklev. 

Døgnets antall timer

Det sitter langt inne for ham å gjøre, for han liker ikke unødig bruk av Roundup. Strømmen skal holde 6000 volts spenning.

– Men jeg har, unnskyld uttrykket, ikke en sjanse i helvete til å holde det grasfritt langs gjerdene uten. Døgnet mitt har bare 24 timer og jeg burde faktisk jobbe mindre enn halvparten av dem per dag, sier han.

Ellisif Muller Sandklev og mannen Rune liker å kose med kopplammene. Foto: Svein Egil Hatlevik

Sandklev fikk sin første sau som 15-åring, et kopplam fra besetningen til ei tante. Da bodde han i boligfelt. Nå er han blitt 55.

– Jeg har hatt sau i 40 år, saueholdet er livet mitt. Det er dette jeg kan og liker. Skal jeg bytte jobb, bør jeg gjøre det nå. Men jeg har jo ikke lyst. Jeg har lagt ned så mye innsats og penger i avlsarbeidet at jeg har mistet oversikten, sier han. 

– I disse bondeopprør-tider må en nesten stille spørsmålet om hva slags timelønn du får ut av drifta?

– Jeg vil ikke regne på timelønna. Skal jeg tenke slik, kan jeg like gjerne slutte på dagen. Dette er en livsstil, og det vanskelig å dra grensa mellom hva som er arbeidstimer og hva som er noe annet. Under lamminga er jeg på vakt 24 timer i døgnet fra slutten av mars til begynnelsen av mai. Hele perioden sover jeg på sofaen for at resten av huset skal slippe å merke så mye til jeg flyr fram og tilbake mellom huset og fjøset.

Urovekkende indikasjoner på ulvens nærvær er der allerede. Tirsdag denne uka var sauene på det ene beitet, i nord opp mot der hvor Elgå-hannen revirmarkerer, til og med vanskelige å drive med hund – og det pleier alltid å gå helt greit. 

Uling om natta

Sandklev kjenner adferden til sauene igjen fra noen år tilbake. I september 2017 gikk ulven til angrep på beitene hjemme på gården. Ett dyr ble bitt til døde, en annen ble såpass skadd i ryggen at hun måtte avlives og en tredje sau ble så traumatisert og hun ikke turte gå ut av fjøset noen gang etter det.

– Får jeg ulveangrep i sommer på toppen av den elendige økonomien og all jobbinga, så tror jeg jeg gir meg med dyr på bygda. Da får jeg halvere flokken, ha dyra hjemme, og få meg en jobb jeg kan leve av, sier han.

Vel bor han langt inne i skauen, men det er ikke villmark, understreker han. Ulven fra 2017 viste få tegn til å være sky for folk. 

– Jeg fant den ene sauen død, så måtte jeg inn og hente noe redskap. Da jeg kom tilbake, hadde ulven flyttet kadaveret. I to netter like etter angrepet hørte vi ulvene satt og ulte. Det var flere av dem. Om dagen så vi den ene – ikke så nært at jeg teoretisk sett kunne klappet den, men den stakk jo ikke akkurat av heller.

Elgen kan klare å brekke gjerdestolper av denne tykkelsen. Foto: Svein Egil Hatlevik

Siden den gangen har Sandklev vært forskånet for tap til ulven. Rovviltgjerdet han fikk støtte til fra Statsforvalteren og som sto ferdig rundt hjemmebeitene i fjor vår kan være litt av grunnen. Under elgjakta i fjor fikk han telefon om at ulven gikk bak åsen 150 meter unna gården.

Det nye gjerdet har ikke uten videre latt seg kombinere med elgen i området. Om vinteren har kraftige gjerdestolper røket. Da han skrudde på strømmen for sesongen, gikk det ikke lang tid før en elgkalv endte livet i gjerdet.

– Det er ikke så fint om elgkalvene setter seg fast i gjerdet og dør. Dette skjedde jo om natta, så den har vel dødd av en kombinasjon av stress og 8000 volt. Den blir jo liggende der som jording. Men er jo klart, alle gjerder du setter opp er en potensiell fare for vilt, sier Sandklev.

Denne døde elgkalven måtte hentes av viltnemnda etter å ha satt seg fast. Foto: Rune Sandklev

– Det er på sett og vis litt overraskende at jeg bare har hatt ett ulveangrep. Jeg har ingen mulighet i verden til å ha rovviltgjerde med snutetråd like over bakken på alle beitene, sier han. 

Snutetråd går 20 centimeter over bakken og skal holde samme spenning som resten av gjerdet: 6000 volt. Om sommeren vokser planter langs gjerdet så fort at det å sørge for at vegetasjonen ikke kortslutter tråden blir uoverkommelig.

– Men det er jo ordentlige gjerder med høy spenning. Jeg fikk mange telefoner her en sommer for noen år siden om at ulven gikk utafor innhegninga. Og de går veldig ofte forbi uten å angripe, det er ofte streifere. Men får du et revir, blir det noe annet. Når far skal skal jakte mat til valpene, velger han ofte et lett bytte. Og når valpene skal lære seg å jakte, er det fort gjort at de trener seg på sau, sier Sandklev.

Odd Granås, leder for Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sitt lokallag i Akershus, er bosatt i Aurskog-Høland. Han kjenner godt til områdene som Elgå-hannen og tispa bruker som revir.

– Det kan fort bli at det går fra vondt til verre for lokalbefolkninga i Aurskog-Høland og omegn, hvis disse genetisk viktige ulvene ikke skal forvaltes, sier han.

Odd Granås er leder i Akershus lokallag av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Foto: Svein Egil Hatlevik

– Det for eksempel bli slik at det blir vanskeligere å få gjennomslag for uttak av andre revirer i nærheten, som for eksempel Rømskog. Det har jo blitt vedtatt tatt ut to år på rad av rovviltnemndene, men annullert av Klima- og miljødepartementet, legger Granås til.

I vinter var det bestemt at alle ulvene i Aurskog-reviret skulle skytes. Mens fellingen pågikk, dukket det opp to ulver, som utgjorde et annet revirmarkerende par, innenfor området til Aurskog-flokken. Også disse to ble skutt.

– Revirene går over i hverandre, og det kan jo fort spille inn på hvordan departementet vil forholde seg til muligheten for å fjerne tilgrensende flokker. Så blir det jo også et spørsmål om hvor mange år forvaltningen kommer til å insistere på at Elgå-hannen og tispa skal produsere valper, sier Granås.