Nødvergeskudd i Vågå var helt etter lovens bokstav, sier Norsk Sau og Geit

– Ut fra det som er kommet fram i offentligheten, er det tydelig at dyreeier har oppført seg nøyaktig slik som de som skrev forarbeidene til naturmangfoldloven har forutsatt. Det hadde skjedd skade allerede, og ny skade var i ferd med å skje, sier Per Fossheim, utmarksrådgiver i bondeorganisasjonen Norsk Sau og Geit, til Rovdyr.org.

Natt til mandag forrige uke ble en hannbjørn skutt under påberopt nødverge i Vågå i Innlandet. Den veide 95 kilo og var anslagsvis tre og et halvt år gammel, ifølge Statens naturoppsyn. 

Bonden har forklart seg til media, dog uten å stå fram med navn. 

– Bjørnen var etter sau da jeg kom. Hadde jeg ikke skutt, er jeg redd det hadde blitt et blodbad, har dyreeieren som skjøt bjørnen uttalt til Gudbrandsdølen Dagningen, gjengitt hos NTB.

Per Fossheim er beite- og utmarksrådgiver i Norsk Sau og Geit. Foto: Privat

Per Fossheim viser til naturmangfoldlovens paragraf 17, som altså er der hvor nødvergeretten for dyreeiere er hjemlet. 

«Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe», heter det i lovteksten.

Fossheim viser til at bjørnen var i ferd med å angripe en ny sau da den ble skutt og at bonden umiddelbart etter at han hadde skutt, varslet politiet. Også dét krever loven.

– Bonden har gjort nøyaktig som loven har anvist, sier Fossheim.

Bjørnen hadde i tida før den ble skutt etter all sannsynlighet blitt sett på østsida av Gudbrandsdalen, hvor søknad om skadefelling var blitt avvist. Siden krysset den Lågen og kom inn i Vågå, hvor den gjorde skade på sau. 

Fossheim forklarer hvorfor det kan være nødvendig å ha med seg børsa når en skal ut og lete etter dyr som kan være tatt av bjørn. 

– Her har vi en sak hvor dyreeier har gått ut for å se etter kadavre. Dyrevelferdsloven pålegger ham å se til dyrene i denne situasjonen. Dessuten er det vanlig at bjørnen river sau og spiser bare litt av det. Da er det bonden sjøl som må avlive dyret for å redusere dyrelidelsene, sier han.

 – Alle som har forsøkt å fange ei vettskremt søye i utmarka, vet at dette er veldig vanskelig, sier Fossheim.

Denne bjørnen ble skutt i Vågå i Innlandet fylke natt til mandag i forrige uke. Foto dette bildet og bildet øverst i artikkelen: Lars Gangås / Statens naturoppsyn

Når det i tillegg er et pågående skadefellingsforsøk så nært nødvergesituasjonen at Statens naturoppsyns rovviltkontakt, som er ute for å bistå skadefellingslaget, kan høre geværskuddet, blir det litt paradoksalt at politiet rykker ut med stort mannskap for å sjekke om det var rettmessig nødverge, mener Fossheim. 

– Det blir litt paradoksalt for en sauebonde når det pågår skadefelling utafor gjerdet ditt, men når skaden kommer inn på tomta di, så blir det juridisk sett mye mer komplisert å gjøre noe med det. Det blir som om det kommer det en brann inn på eiendommen din, og du må vente på brannvesenet for å gjøre noe med flammene, sier Fossheim.

For et år siden vedtok Stortinget endringer i nødvergebestemmelsen, og det er enn så lenge omdiskutert hvorvidt endringene medfører en skjerpelse i nødvergeretten eller en oppmykning.

– Politikere mente nødvergekravene ble mindre krevende å fylle etter lovendringen i fjor. Hvilket annet handlingsrom har en bonde i denne situasjonen? spør Fossheim.

Også i 2017 var det eksempler på lignende situasjoner. Da var det ei ulvetispe som tok drøyt 300 sau og lam i Hurdal, Hadeland og Toten.

 – Det blir litt rart, altså. Saueeier ser ulven komme forbi, men skadefellingslaget er et helt annet sted. Den gangen endte det opp med at staten måtte ut med 16,9 millioner i direkte utbetalinger, og i tillegg var det jo statsansatte som måtte jobbe mye overtid og ikke fikk tatt ut ferie. Det er ikke gratis, det heller, sier Fossheim.

 – Så vil jo faren for å skyte feil dyr alltid være en diskusjon. Det er det riktignok veldig liten risiko for i Vågå. Det har ikke vært noe bjørn å snakke om der etter andre verdenskrig, ikke som vi i husdyrkretser er kjent med, i hvert fall. Og det er heller ikke noe typisk bjørnetrekk, sier han.