Torsdag hadde Oppland Sau og Geit invitert til åpent møte på Dovre i Nord-Gudbrandsdalen. Foranledningen var at to sauebønder fra Lesja og Skjåk har fått innvilget sine søknader om omstillingsmidler som følge av store tap til jerv over tid.
I midten av juli var Rovdyr.org første publikasjon som omtalte hvordan gardbrukerne Erik Bakken fra Lesja og Kjell Egil Ramstad fra Skjåk har fått tilsagn om mer enn til sammen fem millioner kroner for å slutte å sende sauene på beite og legge om til annen drift. Når pengene vel er mottatt, kan ikke eiendommen drive med sau de neste 20 årene.
Gjennom et mer enn tre timer langt møte var mange talere og spørsmålsstillere innom et stort antall temaer. Tilbakevendende fra de fleste var en grunnleggende motstand mot ordningen med omstillingsmidler.
Ordningen har siden den ble innført i 2015 hovedsakelig medført at beitearealer tas ut av drift til fordel for ynglende ulv eller bjørn – særlig i Rendalen i Innlandet, like utenfor ulvesona –, men også i Trøndelag i grenseområdene rundt yngleområdet for bjørn.
Omstillingsmidler har ikke i særlig utstrekning blitt brukt i yngleområder for jerv, og i år er det første gangen sauebønder i Nord-Gudbrandsdalen har fått innvilget søknader om omstilling. Omstillingsmidlene skal hovedsakelig benyttes i større områder, slik at arealene ikke beites av sau. Bakgrunnen for det er at det har liten skadeforebyggende effekt å sørge for at én bonde legger ned dersom tapene uansett vil forflytte seg til naboen.
Frykt for framtida
Uroen var stor blant mange fremmøtte for at resultatet over tid vil være at frodige fjellbeiter i kommuner som Lesja, Skjåk, Våga, Lom og Dovre ikke lenger kommer til å høstes av småfe.
Knut Evensen, leder i Oppland Sau og Geit, hilste forsamlingen og erklærte at det var godt å samles, men understreket at grunnen til samlingen er trist.
– Vi opplever at jervesituasjonen er kommet ut av kontroll. Staten betaler folk for å slutte med sau, noe som får oss til å tvile på om det er er det framtid utmarksbeitet som driftsform, sa Evensen.
Jonny Mathisen, rovdyransvarlig i Oppland Sau og Geit, understreket at organisasjonen er sterkt imot omstilling.
– Vi kan ikke gå inn for at sauebruket skal legges ned og at en skal ale opp rovdyr i stedet. Rovviltforliket sier det skal være begge deler, og da kan ikke staten drive med omstilling. Jeg klandrer ikke dem som har latt seg omstille, men resultatet blir at jerven spiser sau uansett, bare at øremerkene på dyra tilhører en annen dyreeier, sa Mathisen.
Enda en jervesommer
Rovviltnemnda i Oppland har i år vedtatt ei kvote i yngleområdet for jerv nord i Gudbrandsdalen på tre dyr, hvorav maksimalt én kan være ei tispe. Mathisen viste til at bestandsmålet om fire årlige ynglinger i området i praksis tilsvarer rundt 25 jerver, og at tre individer ikke er tilstrekkelig for å regulere bestanden.
I sommer har det vært opptil fem parallelle skadefellingsløyver i Gudbrandsdalen, noe Mathisen framholdt som bevis på at det ikke er manko på jerv i regionen.
Kjell Egil Ramstad og Erik Bakken, som altså er de to beitebrukerne som har søkt og fått tilslag på omstillingsmidler, redegjorde for beitesesongene de siste årene. Det var kort oppsummert historier om mye innsats og lite skadeforebyggende resultat.
– Summen av det hele med rovdyr, ekstraarbeid, dobbeltarbeid, plunder og heft … omkostningene blir større enn den lille muligheten til å tjene penger. Så det ble for vanskelig. Det føles som et tap, men ikke bare for meg. Det er et tap for hele samfunnet, sa Bakken.
– Man føler at en aldri strekker til, og gleden er blitt helt borte. Det er heller ikke mye hjelp å få, sa Ramstad.
- Les mer Bakken og Ramstad her: Staten bruker over fem millioner kroner på å ta sauebeiter ut av drift i Nord-Gudbrandsdalen
Per Fossheim, utmarksrådgiver i Norsk Sau og Geit, oppfordret politikerne til å ta grep om situasjonen.
– Er det politikerne eller forvaltningen som står bak dette omstillingstiltaket? Uansett hvem det er, blir bygdene garantert taperne. Det er vanskelig å forstå hva samfunnet egentlig vil med dette. Forskriften for omstilling sier klart at fellestiltak skal prioriteres foran enkeltsaker. Hvis det er en politisk plan om å avvikle beitebruken i Nord-Gudbrandsdalen, så må forvaltningen si det høyt, sa Fossheim.
Han viste til Hurdalsplattformens mål om å øke utmarksbruken og stilte spørsmål om hva som bør skje når kommunenes beitebruksplaner kommer i konflikt med Miljødirektoratets prioriteringer i omstillingssaker.
– Hvis Miljødirektoratet ønsker at beitebruken i området skal avvikles, så går et forvaltningsorgan over i en politisk rolle. Det finnes begrenset forskning på effekten for gardbrukernes trivsel og helse, og ingen forskning på effektene for lokalsamfunnene av omstilling, sa Fossheim.
Vanskelig å fylle kvote
Aud Hove, er leder i Rovviltnemnda i Oppland (rovviltregion 3), men også fylkespolitiker for Senterpartiet. Hun kunne fortelle om en krevende balansegang mellom rollene som politiker og nemndsleder.
– Det er vanskelig å forvalte jerven, og tiltak monner for lite. Klarer vi ikke å snu dette, kommer vi ikke til å ha noen beitenæring i Nord-Gudbrandsdalen om få år, sa hun.
Hove understreket at hun mener at Stortingets rovviltforlik fra 2011 gir mer handlingsrom enn det som faktisk blir benyttet.
– Jeg har snakket i årevis om det som står i forliket om at forvaltningen skal være med å ta ut restkvoter når lisensfelling ikke monner, men det har aldri skjedd. Det er bestemt at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet for å regulere bestandene, men når en ser det ikke virker, så må en orientere seg etter virkeligheten, sa Hove.
- Les også om fjorårets beitesesong: Alvorlige jervetap i fjellheimen – sliter med å regulere bestanden
Mange hadde underveis fortalt om at de har vært sauebønder i 15, 20 eller 30 år, og var lei av krisemøter når situasjonen ikke blir bedre.
– Jeg er egentlig dritlei sånne møter som dette, jeg også. Jeg har stor forståelse for at folk ikke orker mer til slutt. Men det er altså slik at vi skal ha en todelt målsetting med både beitenæring og jerv i Nord-Gudbrandsdalen. Alle forstår at det ikke er snakk om å utrydde, men komme ned på bestandsmål, sa Hove.
Hun svarte også på kritikk fra salen om at lisensfellingskvota på i Nord-Gudbrandsdalen er for liten.
– Det kan tenkes at vi må vurdere større kvote, men problemet er uansett ikke for liten kvote, men at en ikke klarer å fylle kvota, sa Hove.
Uro for rekruttering
Mariann Skotte er ordfører i Lesja kommune og dessuten nestleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Hun kunne fortelle at det i år 2000 var 95 sauebruk i kommunen. 20 år seinere var det 59.
– Det er særlig to ting som bekymrer. Det er den psykiske belastningen for den enkelte gardbruker, som skal produsere mat, men som blir ikke trodd på og tatt på alvor, og det er hvordan i all verden vi skal klare å rekruttere når grunnmuren til landbruket blir revet bort.
Hun ønsker andre politiske føringer for omstillingsmidlene.
– Skal staten betale for opphør av matproduksjon når det trengs mer mat? Er det staten som skal bestemme over beiteretten? Det kan ikke være slik at rovdyra presser ut både folk og dyr fra utmarka. Det eneste som fungerer, er å få ned jervebestanden til et akseptabelt nivå, sa Skotte.
Senterpartiets Aleksander Øren Heen er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Han viste til at det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige ynglinger, men at den registrerte bestanden de siste årene har ligget på rundt 60 valpekull.
– Jervebestanden er ikke under kontroll, og vi er ikke der vi skal være. Men hvilke muligheter har vi? Jervejakt på barmark er vanskelig. Jeg forstår dere godt, for jeg er oppvokst på sauebruk hvor vi har hatt jervesommer. Jeg har vært der sjøl, sa han.
I fjor høst satte forvaltningen i gang med forsøk på ekstraordinære uttak tidligere enn hva som har vært tilfelle foregående år.
– Det lyktes vi ikke med, men kan ikke gi oss av den grunn, sa han.
– Mange sier til meg at det haster å reforhandle rovviltforliket fra 2011, men jeg mener det er viktig med en bred enighet som ligger til grunn for forvaltningen. Alt vi har fått gjort med senket terskel for bjørn, tidligere lisensfelling av jerv og uttak av ulv har skjedd innenfor rovviltforliket. Alternativet er å sette i gang kaotisk prosess i Stortinget som vi ikke vet hvor ender, sa Heen.
Han understreket at det primære formålet med omstillingsforskriften fra 2015 er å omstille i sauebønder i bjørneområder og i ulvesona.
– Staten har ikke kastet penger etter folk for å få dem til å slutte med sau. Vi skal øke matproduksjonen og høstingen av utmarksressursen, sa Heen.
Statsbudsjettet vil gi avklaring
Han viste til at det er en post på statsbudsjettet på som går til 10 millioner kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Pengene her har ikke bare gått til omstilling, men også til ekstraordinære uttak.
– Vi kan ikke bare stryke posten. Jeg snakket med landbruksministeren tidligere i dag, og det blir nok en diskusjon fram til statsbudsjettet om omstillingsordningen, la han til.
Etter møtet svarte Heen på følgende spørsmål fra Rovdyr.org:
– Kommer det til å bli brukt mer penger på omstilling på grunn av jerv i Nord-Gudbrandsdalen – ja eller nei?
– Du får ja eller nei når statsbudsjettet blir langt fram, svarte statssekretæren.
Statsbudsjettet legges etter planen fram i oktober.
Kari Hånsnar har drevet med gammal norsk spælsau i Skjåk siden 2014 og jobber dessuten på landbrukskontoret i Lom og Skjåk.
Hun fortalte beveget for forsamlingen om hvordan hun sendte rundt 450 dyr på beite tidligere i sommer, og at 91 lam og ei søye nå er sanket. 26 lam er dokumentert tatt av jerv. Hun har ikke tidligere hatt tap til jerven.
Til Rovdyr.org fortalte hun mer om de sjokkartede opplevelsene etter at møtet var over.
– Det var en rolig sommer i starten, som vanlig, helt til det plutselig ble funnet et kadaver 8. august. Statens naturoppsyn reiste ut og dokumenterte at det var tatt til jerv. Så fant jeg to nye ikke langt unna. Så begynte jeg å se noe ikke stemte, og dagen etter fant jeg flere, sier Hånsnar.
Hun fortsatte å lete og etter hvert fant hun stadig flere kadavre. Det gikk ikke lang tid før hun besluttet å sanke.
– Det var mange som hjalp til med sanking, og vi fikk ned alle på en dag. Det var godt å oppleve at så mange ville bidra, sier Hånsnar.
Hun leter etter ord for å beskrive hvordan det føles å ha så store tap til jerven.
– Jeg begynner jo å tenke på hva jeg skal gjøre nå. Dette er jo ikke ok, og jeg kan ikke slippe dyra ut til noe slikt. Samtidig vil jeg jo ikke gi opp. Det er helt umulig, for det er så uforutsigbart. Man blir oppgitt, irritert, lei deg … og lettet på en merkelig måte når du kan fastslå at dyr faktisk er døde, så du vet de ikke er skadd og lidelsen er over, sier Hånsnar.
– Hva tenker du etter møtet som har vært i kveld?
– Det er utrolig positivt at så mange stiller opp, fra ulike steder og fra ulike lag av samfunnet. Det har jo skjedd noe, slik som at lisensfelling kan begynne tidligere, så jeg vil jo håpe på bedring. Men det er ikke så lett.
– Det har vært mange gråhårede sauebønder her i dag som sier de er lei av at ingenting blir bedre. Hva tenker du når du hører det?
– Ja, la oss håpe det skjer noe nå. Jeg er jo født med positiv innstilling.
Skjåk kommune satte tidligere denne uka krisestab på grunn av jervetapene i kommunen. Det er satt ned en arbeidsgruppe for å håndtere at om lag 35 gårdbrukere er rammet eller potensielt rammet av tapssituasjonen.
– Kommunen er ikke dimensjonert for en situasjon som dette. Det er jo katastrofalt for en liten kommune. Hadde det vært en trafikkulykke eller flom med like mange som ble rammet, hadde det blitt satt krisestab med én gang, sier Hånsnar.
– Blir du beroliget av det statssekretæren har sagt i dag?
– Nei, det kan jeg ikke si. Jeg blir ikke beroliget før situasjonen er løst. Jeg har ikke mange nok år på baken som sauebonde til å si at jeg er lei av at tida går og ingenting blir bedre, sier hun.