– Jervebestanden har økt kraftig de seinere årene, og det rammer reindrifta hardt. Det har ikke lyktes å få jervebestanden under kontroll, og derfor må vi se på andre tiltak enn dem som brukes i dag. Da er skuddpremie noe vi må vurdere, sier Karen Anette Anti til Rovdyr.org.
Anti er sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund. Hun har også tidligere vært medlem av landsstyret til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.
I 2020 ble det registrert 63 jervekull i Norge. Det nasjonale bestandsmålet for arten er 39 årlige ynglinger. I 2017 var det registrert 40 ynglinger, deretter økte antallet til 58 i 2018 og videre til 62 i fjor.
– Denne ukontrollerte økningen i jervestammen kan ikke få fortsette. Klima- og miljødepartementet må ta bestandsmålet Stortinget har vedtatt på alvor, og komme med tiltak som gjør at vi får jervebestanden ned på et akseptabelt nivå, sier Anti.
Tap av rein har ikke gått ned
Der tapene til rovvilt i sauenæringa er gått ned de siste årene, mye på grunn av at sauebønder i rovdyrutsatte områder legger ned eller omstiller drifta, er det ingen tilsvarende tendens for tamreindrifta.
Hvis vi ser på erstatningstallene på jerveskader for reindriftsårene fra 2005/2006 og fram til og med 2018/2019, ser vi at antall erstattede dyr har ligget relativt stabilt på rundt 6000 i 12 av de 14 siste årene med et gjennomsnitt i perioden på 5950 erstattede tamrein.
Det er altså ingen nedadgående kurve for tamrein tatt av jerv, slik det har vært for sauetap til jerv.
– Vedtaket i Sametingets plenum ble at sametingsrådet fram til neste plenum skal jobbe med denne saken, så blir det opp til Klima- og miljødepartementet å ta stilling til det vi da kommer fram til, sier Anti.
Neste plenumssamling i Sametinget er i månedsskiftet november/desember. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet.
Foreslår 50.000 kroner per jerv
Den samiske avisa Ságat gir støtte til skuddpremie-forslaget på lederplass.
– Vi berømmer Anti for å ha tatt opp en svært viktig sak for mange reineiere og saueeiere i Sápmi. Det er både frustrerende og urettferdig at statens jerver kan meske seg med rein- og sauekjøtt på de næringsdrivendes bekostning. Staten burde i stedet gjete sine freda rovdyr, skriver avisa i en lederartikkel.
Styreleder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Nils Solberg, ønsker forslaget om skuddpremie velkommen.
– Vi foreslo dette for en del år siden, og prislappen den gangen var 50.000 kroner per jerv. Det er smartere med skuddpremie enn å sende Statens naturoppsyn ut med spade for å skyte dyra i hiet. Det ville vært nasjonaløkonomisk mer lønnsomt, sier han.
Skuddpremie på jerv har vært debattert i flere omganger de siste årene. NRK har satt temaet på dagsorden i 2016 og avisa Nordlys gjorde det samme i 2013.
– Jervejakt er tidkrevende, man må legge ned mange arbeidstimer – og store kostnader følger med for jegeren. Det er ofte mørkt, kaldt og kjedelig. Myndighetene har til tross for hiuttak og skadefellinger ikke klart å komme ned på bestandsmålet, sier Solberg.
Vilkår for pengebruk
Skuddpremie på jerv ble utbetalt til mange jegere fram til midten av forrige århundre. Men hva sier egentlig dagens lovverk om skuddpremie?
I viltloven står det at «vederlag for felling i henhold til naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b kan fastsettes av departementet».
Og i naturmangloven § 18 første ledd bokstav b står det at «kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, [men] bare hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte».
Seniorrådgiver i viltseksjonen hos Miljødirektoratet Susanne Hanssen sier det generelt ikke kan gis skuddpremie på jerv ettersom skuddpremie fastsettes på arter det er generell jakt på.
Formålet med viltlovens bestemmelse som gjelder fellingsvederlag er tatt inn i rovviltforskriftens § 9, hvor det kan gis vederlag til vedtak om skadefelling av et skadegjørende rovdyr, forklarer hun.
– Det er vanskelig å se at en generell skuddpremieordning er i tråd med intensjonen med regelverket. Lisensfelling av jerv er motivert ut fra et mål om å redusere skader på tamdyr, og er ikke det samme som ordinær jakt på for eksempel rev. Jerven er klassifisert som en truet art, reven er jaktbar i henhold til viltloven, sier Hanssen.
Dekke utgifter
Flere kommuner i landet betaler ut skuddpremier på jaktbare arter som rev eller kråke. Hanssen sier det er mulig å se for seg ordninger hvor staten kan dele ut midler i forbindelse med felling av jerv.
– Jeg kjenner ikke til hva Sametinget har diskutert og hvordan de formulerer seg. Hvis det gjelder å betale ut midler for å effektivisere lisensfelling, kan det tenkes å være innenfor lovens rammer. For eksempel ved at en jeger legger fram kvitteringer for konkrete utgifter i forbindelse med lisensfelling for å få dem dekket, sier Hanssen.
– Det er også slik at vi har ordninger for godtgjøring til mannskaper som deltar i et skadefellingsforsøk for å felle et konkret rovdyrindivid som gjøre skade på sau eller tamrein, men det er juridisk sett noe annet enn å betale folk for å skyte rovvilt, sier hun.
Bildet av jerv øverst i artikkelen er tatt av Vidar Helgesen.