Torsdag vedtok EU-parlamentet en resolusjon som har til hensikt å bedre beskytte husdyr mot rovdyrangrep i unionen.
306 av parlamentarikerne stemte for resolusjonen, 225 imot og 25 avsto fra stemmegiving, framgår det av en pressemelding fra EU-parlamentet.
En sentral del av resolusjonen går ut på at rovdyras vernestatus skal kunne endres når såkalt gunstig bevaringsstatus er oppnådd, skriver avisa Svensk Jakt.
Gunstig bevaringsstatus er et nøkkelbegrep i EUs arts- og habitatdirektiv og er et uttrykk for de ulike EU-landenes politiske mål for eksempelvis hvor mange individer av en rovdyrart som skal til for at vernemål skal anses innfridd.
I resolusjonen oppfordrer EU-parlamentet kommisjonen om å tilpasse EUs lovgiving slik at det skal bli enklere å endre vedleggene til arts- og habitatdirektivet. Kommisjonen fungerer som en regjering for EU.
Vedleggene til direktivet lister opp ulike dyrearter. Hvor strengt vernet av en art er, bestemmes av hvilket vedlegg arten er nevnt i. Hvis for eksempel ulven er listet i vedlegg 4, skal det mer til for at en ulv skal kunne skytes enn hvis arten er listet i vedlegg 2.
Stor økning de siste tiårene
Bakgrunnen for resolusjonen er at antallet ulver i EU-landene har økt kraftig siden arts- og habitatdirektivet ble innført i EU-systemet i 1992.
Resolusjonen tar også til orde for at rovdyrarters bevaringsstatus skal kunne vurderes på grunnlag av populasjoner som har sin utstrekning på tvers av landegrensene.
Resolusjonen fra EU-parlamentet kommer i forkant av at Bernkonvensjonens stående komité neste uke skal behandle et forslag fra sveitsiske myndigheter om å myke opp ulvens vernestatus innenfor Bernkonvensjonens rammeverk.
Juridiske forpliktelser
Den felleseuropeiske jaktorganisasjonen FACE skriver følgende forklaring knyttet til det formelle rundt endringen av artikkel 19 i arts- og habitatdirektivet:
«Et fullstendig og korrekt implementert EU-direktiv inneholder en prosedyre for å oppdatere vedleggene til direktivet. Det skal sikre at artene er opplistet i overensstemmelse med den vitenskapelige og tekniske utviklingen. Det er viktig å få med seg at det å flytte en rovdyrbestand fra ett vedlegg (for eksempel strengt vern) til et annet (for eksempel vern med forvaltning) ikke endrer medlemsstatendes juridiske forpliktelser til å sikre gunstig bevaringsstatus.»
Ulver i EU har økt signifikant i antall de siste ti årene, ifølge rødlisteberegningene til Verdens naturvernunion. I Europa var antallet estimert til rundt 12 000 individer i 2012, mens beregninger for 2022 tilsier rundt 21 500 dyr. I de 27 landene som er medlem av EU er antall ulver anslått til 19 000.
EU-landene Tyskland, Polen, Italia, Spania, Romania, Bulgaria og Hellas har alle mer enn 1000 ulver, ifølge spesialistgruppa Large Carnivore Initiative for Europe.
Den svenske sosialdemokratiske EU-parlamentarikeren Heléne Fritzon mener at ulv og andre rovdyrbestander må forvaltes etter lokale og regionale forutsetninger. Hun sier at dagens EU-lovverk beskytter ulven, men ikke tar hensyn til skader og bekymringer som rammer dyreeiere, næringsdrivende og folk som bor på bygda.
– Husdyrbønder, saueholdere, jegere og bygdefolk skal kunne føle seg trygge. En rovdyrpopulasjon som har nådd gunstig bevaringsstatus må kunne forvaltes aktivt til beste for alle. Hver eneste bonde som blir nødt til å legge ned virksomheten på grunn av ulveskader er et nederlag for Sverige og for svensk rovdyrforvaltning, sier Fritzon i en pressemelding torsdag.
Gunstig bevaringsstatus i Sverige er satt til 300 ulver, men parlamentet i Sverige har tidligere i år vedtatt at bestanden må reguleres slik at antall individer ligger mellom 170 og 270.
Ønsker stillingstagen fra kommisjonen
En annen EU-parlamentariker, Herbert Dorfmann fra de tyrolske delene av Italia, understreker at torsdagens resolusjon ikke automatisk medfører en endret rovdyrforvaltning i de 27 EU-medlemslandene.
– Men våre krav sørger for at EU-kommisjonen må ta stilling til temaet. Da får vi forhåpentligvis endelig en betenkning om saken, sier Dorfmann til den italienske avisa Südtirol News.
Resolusjonen møtes med forargelse hos WWFs europakontor.
– Etter å ha vært på randen av utryddelse i en del områder i Europa, har de store rovdyra vært gjennom en bemerkelsesverdig tilbakekomst i de europeiske landskapene – og dette regnes som en milepæl i artsvernet. Men med det som er vedtatt nå forsøker parlamentarikerne å omgjøre en av de få suksesshistoriene for naturvernet i Europa, sier Rebecca Humphries ved WWFs europakontor i en pressemelding.
Bildet øverst i artikkelen viser plenumssalen i EU-parlamentet og er tatt av David Iliff. Det benyttes under en CC BY-SA 3.0-lisens.