– Når du har sånne forhold som det vi har vært gjennom, så er det ingenting som betyr så mye som at folk stiller opp – enten det er offentlig, privat eller på dugnad, sier sauebonde Hans Herman Utgård til Rovdyr.org.
Utgård holder til på Vesterøy i Hvaler kommune i Østfold. Natt til mandag 19. juni kom en ulv og gikk til angrep på sauene hans.
– Fra tidlig mandag morgen strømmet det på med folk som hjalp til. Over 40 må det ha vært, som slapp alt de hadde i hendene og kastet seg i bilen. Vi fikk hjelp til søk etter døde og skadde dyr og til innsanking av rundt 200 dyr fra utmarka. Dyra ble grundig registrert og fulgt ut over dagen, forteller bonden.
Fra Skjærhalden kom pizza og drikke til alle. Andre tok seg av kontakt med Statens naturoppsyn, dyrlege og kadaverbil.
– Bondelaget i Østfold har kasta seg inn i det og hjulpet oss, selv om flesteparten av medlemmene deres jo er kornbønder. Det er bare små deler av Østfold hvor det er noe særlig husdyr, sånn som her på Hvaler. Bondelaget i Hvaler har organisert vaktlag og lokale jegere har stilt opp døgnet rundt. Støtten fra lokalsamfunnet er fantastisk – og helt avgjørende, sier han.
Det var 14 sauer som døde under eller like etter angrepet, og ytterligere to har siden dødd av følgeskader. Den siste observasjonen av ulven på Hvaler var lørdag 24. juni, på et sted som ikke er lengre unna at en ulv kan være på beitene utenfor hos Utgård i løpet av noen minutter.
Østfold Bondelag og Hvaler Bondelag søkte om skadefellingstillatelse, noe Statsforvalteren i Oslo og Viken sa nei til. I avslaget ble det vist til at det var mulig å gjennomføre forebyggende tiltak mot rovviltangrep og at terskelen for felling av ulv er høy innenfor ulvesonen.
– Det var jo for så vidt forventet. Men statsforvalteren kunne også tatt mer initiativ for å fange den inn. Det er mye uheldig som kan skje i en slik situasjon. Det kan bli nye skader på mine dyr. Noen kan komme til å kjøre på ulven, og det er jo en belastning for den som måtte komme til å gjøre det. Det kan være at noen skyter ulven, og dermed havner i trøbbel, sier Utgård.
– Statens rovdyrpolitikk setter folk i situasjoner de ikke ønsker, og vi blir ofre for rovdyrromantikernes moderne ulvemyter, sier han.
Allerede før ulveangrepet fant sted skapte tørre beiter og gras som allerede var spist av gås på arealer som skulle brukes til sau, ekstra utfordringer for drifta.
Husdyreiere i området har fått tilskudd til vakthold og til ekstra fôr på hjemmebeite.
– Hvis ulven kommer hit og angriper sauer, så kan jo ikke vi gjøre stort annet enn å prøve å skyte ulven i nødverge. Da blir det naturligvis masse bråk, med politi og etterforskning. Vår familie og flere andre på Hvaler blir på en måte gisler. Vi skulle feiret St. Hans og fått unna slåtten. Vi skulle hatt en normalt liv, men må være i beredskap hele tida, og det er både ubetalt og unødvendig. Vi får ikke gjort noen ting av det vi skal, og får ikke slappe av når vi trenger det, sier Utgård.
DNA-analyser etter ulveangrepet viser at ulven som har vært på Hvaler er en hannulv som i forvaltningens system er tildelt koden V1116, opplyser genetiker Øystein Flagstad hos Rovdata til Rovdyr.org.
Ulven, født i 2022, er et avkom etter den mye omtalte Setten-hannen, som regnes som genetisk viktig i en ellers innavlet svensk-norsk ulvestamme. Setten-hannen er blitt flyttet to ganger, seinest i 2021, for å sørge for at genene hans spres videre. Hvor V1116 nå befinner seg, er uvisst.
Nylig tok ordfører på Hvaler, Mona Vauger (Ap), til orde for at Hvaler kommune ikke lenger bør inngå i forvaltningsområdet for ynglende ulv, også kjent som ulvesona. Forvaltningsområdet omfatter hele Oslo og Østfold, samt deler av Hedmark og Akershus.
– Vår kommune har ansvar for å ta vare på veldig store naturverdier, forklarte Vauger til Rovdyr.org i slutten av juni.
Utgård, som i tillegg til å være sauebonde også er varaordfører og lokalpolitiker for Senterpartiet, sier det er helt uaktuelt å sette opp rovviltavvisende gjerder i strandsonen på Hvaler. Utmarka på gården har flere kilometer strandlinje, forklarer han, og beitedyra gjør avgjørende innsats for å sikre overlevelsen til mange rødlistearter i og i nærheten av Ytre Hvaler nasjonalpark.
– Det er en holme her som er blitt beitet av sau sammenhengende i minst 500 år. Der er en av Norges største bestander av kjempestarr, som er så uspiselig at sauen ikke vil ha den. Det er mange andre spennende og flotte beiteavhengige arter der også, ikke minst ulike søterotarter. Tusengylden, dverggylden og smalsøte er det mye av her. Søterotartene har kuriøst nok har fått navnet sitt fordi de smaker bittert. Hvis det ikke beites, blir mange av disse artene utkonkurrert av arter som vokser raskere og blir større, sier Utgård.
Andre steder har det vært opphold i husdyrbeitinga siden krigen og fram til Utgård tok opp drifta på 70-tallet.
– Under krigen drev nesten alle på Hvaler med husdyr for å brødfø egen familie, men etter krigen var det ikke like nødvendig. Dermed grodde hele strandsona her igjen med takrør, brennesle og til slutt svartor, så det ble skog til langt ut i vannet. Med beitedyr som ku og sau kom de sjeldne artene, og for noen år siden fant vi en ganske stor forekomst av en sjelden orkidé som heter blodmarihånd, som til og med en professor fra Bergen med en ung student kom for å se på, sier Utgård.
– Så har vi funnet tusenvis av en plante som heter pusleblom. Den kommer bare der hvor gresset er kort etter beiting, sier han.
Beitelaget i Hvaler ble stiftet i 1978 og har sørget for å skaffe utmarksbeite til både storfe og sau, tradisjonelt på holmer, men også på de større øyene. Alt som bør beites, prøver beitelaget å få beitet, forklarer Utgård. Siden har nasjonalparken stilt med kapital, organisert og leid inn et firma til å kutte ned trær og brenne busker i flere av beitene.
- Les også: Skjærgårdsbonde ønsker ørneforvaltning: – Det ville hjulpet å ta ut de verste skadegjørerne
Om ettervinteren blir det brent lyng og einerkratt for å opprettholde kystlynghei, som i Norsk rødliste for naturtyper er oppført i kategorien sterkt truet.
– Det er et kort vindu seint på vinteren etter at snøen har gått og før fuglene begynner å hekke. Da stiller beitelaget sammen med blant andre Statens naturoppsyn, nasjonalparkforvalter, kommunen, skjærgårdstjenesten og statsforvalteren på kort varsel til en dags intens innsats. Det gir både bedre beiter, restaurerer kulturlandskapet og øker artsmangfoldet, sier Utgård.