Rovviltnemndene vedtok å felle 12 ulver utenfor ulvesonen og utsatte vedtak om jakt innenfor sonen

Roviltnemndene i Hedmark (region 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) hadde fellesmøte fredag.

Ulvesonen dekker hele Oslo og gamle Østfold fylke, samt deler av tidligere Hedmark og Akershus fylker, hovedsakelig langs svenskegrensa øst for Glomma. Illustrasjon: Miljødirektoratet

Sekretariatet til nemndene hadde for to uker siden levert en innstilling hvor 12 ulver skal kunne felles utenfor ulvesonen og hvor 16 ulver kan skytes i revirene Kynna og Aurskog innenfor sonen. 16 dyr antas å være tilstrekkelig for å felle alle dyra i de to revirene.

Sekretariatet hadde også unntatt fra lisensjakt et område nord for ulvesonen i kommunene Stor-Elvdal og Rendalen, som benyttes av Deisjøreviret.

Før nemndene tok en pause fra møtet, vedtok de to nemndene kvote utenfor sonen som var i tråd med sekretariatets innstilling, altså 12 ulver utenfor sonen.

Benedikte Lund, medlem i rovviltnemnda i region 4, fra Miljøpartiet de grønne fremmet et alternativt forslag om kvote utenfor ulvesonen på ingen ulver. Dette forslaget fikk to stemmer.

Benedikte Lund, medlem i rovviltnemnda i region 4. Foto: Svein Egil Hatlevik

Etter pausen gikk debatten om hva nemnda skulle vedta innenfor ulvesonen.

Nemnda i Hedmark hadde foreslått at grensereviret i Rømskog og de helnorske flokkene Hernes og Hornmoen skulle kunne tas ut i tillegg til Kynna og Aurskog, .

Leder i nemnda i region 4, Lise Hagen Rebbestad (H), la fram et forslag om at bare de to revirene som sekretariatet hadde foreslått, skal kunne felles.

Lund argumenterte også for at det ikke skulle tas ut ulv innenfor sona. Hun mente at nemnda burde avstå fra å tillate jakt innenfor sonen i påvente av Høyesteretts behandling av tvisten hvor WWF har gått til sak mot Klima- og miljødepartementet etter at ulvene i Julussa og Osdalen ble vedtatt skutt i 2017.

Sju mot tre stemmer i prøvevotering

Truls Gihlemoen (Frp), vara i region fem, ville drøfte om nemnda også skulle vedta å ta ut grenserevirene i Skillingmark og Varåa i tillegg til de revirene som Hedmark foreslo, men endte til slutt med ikke å fremme noe forslag om dette.

Stein Tronsmoen (Sp) er leder i Rovviltnemnda i Hedmark. Han la fram et forslag om å ta ut fire helnorske revirer og ett grenserevir. Foto: Svein Egil Hatlevik

Nemndene bestemte seg å utsette et vedtak om kvoter. De setter ned et utvalg som skal ta kontakt med svenske myndigheter og innhente deres synspunkter om mulig felling av ulvene i Rømskog.

Kvota for de helnorske revirene vil da bli til sammen 32 dyr, noe som antas tilstrekkelig til å felle alle dyra i de fire flokkene.

Under en prøvevotering ble det flertall for forslaget fra Hedmark. Prøvevoteringen lå altså til grunn for vedtaket om å utsette vedtaket om kvote innenfor sonen.

Rovviltnemndene har myndighet til å vedta lisensjakt når Stortingets bestandsmål er innfridd. Målet er at det skal være fire til seks årlige yngliger av arten, minst tre årlige valpekull i revirer som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger i revirer som ligger både på norsk og svensk side, regnes som en halv yngling. Denne regnemåten ga åtte og en halv ynglinger i Norge gjennom registreringsperioden i vinter.

Til slutt under møtet vedtok nemndene å utvide kvoten for betinget skadefelling utenfor sona med to ulver.

Innlegg fra organisasjoner

En rekke aktører, elleve i tallet, holdt innlegg per videokonferanse, noe som i varierende grad lot innleggsholderne framlegge sine argumenter.

Medlem i nemnda i region 4, Arne Haabeth (MDG), utbrøt da de videoverføringen var på sitt dårligste at kvaliteten på øverføringen utgjørde et demokratisk problem.

  • NJFF Akershus oppfordret til at to helnorske flokker skulle tas ut i tillegg til flokkene i tre grenserevirer, spesielt framhevet ble grenseflokken i Rømskog.
  • Hedmark Bondelag viste til at bestanden i Norge over flere år har ligget over Stortingets bestandsmål og framholdt at sekretariatets innstilling ikke innebærer et stort nok uttak. Fylkeslaget ønsker også at ulvene i Deisjøreviret enten tas ut eller flyttes. Hannen i Deisjø er bærer av arvemateriale som kan bidra til å redusere innavlen i den sør-skandinaviske ulvebestanden.
  • Rovviltets Røst ville ha lavere kvote for lisensfelling utenfor ulvesonen. Hun mente også at bestandsmålet ikke gir hjemmel for å tillate jakt innenfor sonen. Hun advarte også mot at ulovlig jakt i Sverige gjør forvaltningen uforutsigbar, og uttalte at det ikke er noen grunn til å tro at det er noe annerledes i Norge.
  • Gudbrand Kvaal (Sp), ordfører i Aurskog-Høland kommune, argumenterte blant annet for at høy konsentrasjon av ulverevirer i hans kommune svekker livskvaliteten for befolkningen. Kommunen er for tiden berørt av revirene Aurskog, Sotsjøen, Skillingmark, Mangen og Rømskog, og Kvaal mente at to revirer burde være nok.
  • Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk etterlyste at bestanden forvaltes ned til Stortingets bestandsmål og framholdt at verken Bernkonvensjonen eller rødlistestatus er noe saklig argument mot jakt på ulv.
  • Dyrerettighetsorganisasjoen NOAH oppfordret nemndene til ikke å tillate jakt mens rettsvesenet fortsatt behandler WWFs sak mot Klima- og miljødepartementet i forbindelse med uttaket av flokkene i Osdalen og Julussa i 2018 og viste dessuten til at deres egen sak mot samme departement, som skal gå for Oslo tingrett neste år.

Bildet øverst i artikkelen er tatt like før møtet i rovviltnemndene. Foto: Svein Egil Hatlevik