Rotevatn møtte veggen i Stortinget

Regjeringens forslag om ny uavhengig rovviltklagenemnd og færre rovviltregioner ble nedstemt av stortingsflertallet.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet forkastet 26. mai regjeringens forslag til etablering av uavhengig klagenemnd og reduksjon av antall rovviltregioner.

Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn får ikke gjennomført regjeringens forslag om avpolitisering og sentralisering av den regionale rovviltforvaltningen. Foto: Klima- og miljødepartementet

Flertallet har dermed lyttet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk som sammen med en rekke andre organisasjoner har kjempet mot det vi i Folkeaksjonen har kalt en demontering av den regionale rovviltforvaltningen.

Nei til uavhengig klagenemnd

I høringsinnspill og komitehøringer har FNR argumentert sterkt mot en ny uavhengig klagenemnd med jurister og fageksperter. Rovdyrforvaltning i Norge betyr en rekke samfunnsmessige avveininger, politiske oppgaver som helt klart utføres best av politikere. En ordning med uavhengig rovviltklagenemnd ville avpolitisert forvaltningen og gjort det umulig å ansvarliggjøre statsråden i Stortinget. Det ville vært udemokratisk og konfliktskapende og rettsaker ville blitt den vanlige videre saksgangen, en jussifisering av rovdyrforvaltningen som FNR hele tiden har advart mot.

Stortingsflertallet har med sin avvisning slått fast at regjeringen fortsatt skal behandle alle klagesaker og kunne stilles til ansvar i Stortinget.

Fortsatt åtte forvaltningsregioner

Det samme flertallet i Stortinget avviste også regjeringens forslag om å redusere antall rovviltregioner fra dagens åtte til seks.

FNR har framholdt at regionale rovviltnemnder med god lokal forankring er den beste måten å bygge legitimitet for rovdyrvernet og gjennom det lage best mulige praktiske løsninger til det beste for alle berørte parter og gjennom det redusere konfliktnivået.

Færre og større regioner ville bety lengre avstand til de berørte og vanskeliggjøre god kommunikasjon med lokale myndigheter og organisasjoner. En slik sentralisering forskyver flytter makt fra folkevalgte til byråkrati og eksperter.

Det var nettopp dette de tidligere stortingsforlikenes vedtak om regional rovdyrforvaltning skulle motvirke. 

Stortingsflertallet med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet står fast på at dagens regionale inndeling er en viktig del av norsk rovdyrforvaltning.

Strengere nødverge

Regjeringen fikk dessverre flertall for endring av nødvergeparagrafen i naturmangfoldloven § 17 annet ledd. Mot Sp og Frps stemmer vedtok Stortinget en lovendring som stiller tilleggskrav til at vilt kan avlives under angrep på bufe, tamrein, hund og fjørfe.

Tilleggskravet er at vilt kun kan avlives «når det må anses påkrevd», en endring som Klima- og miljødepartementet hevdet at Bernkonvensjonen krevde at Norge skulle gjennomføre.

Stortingsflertallet la til grunn at lovendringen betyr en utvidelse av nødvergeretten fordi det nå vedtatte lovforslaget åpner for felling under «..pågående eller umiddelbart forestående angrep» der det før het «..under direkte angrep».

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er uenig i at dette er en utvidelse fordi dette bare er en tilpasning til en allerede etablert praksis, tolket av Høyesterett.

Skremmeskudd og jaging med stokk

Problemet med tilleggskravet om at vil kun kan avlives «når det må anses påkrevd» er dårligere rettsikkerhet for den som avliver vilt fordi hun eller han heretter må forholde seg til en rekke hensyn som må vurderes i løpet av få sekunder.  Tilleggskravet gir politi og påtalemyndighet et større handlingsrom til å stille spørsmål ved, og trekke i tvil, nødvendigheten av enhver nødvergefelling. 

Det vil kreves vurdering av alt fra det angripende rovdyrets egentlige formål med sin oppførsel, til alle mulig andre hensiktsmessige tiltak som hojing og skriking til avfyring av skremmeskudd, og som Klima- og miljødepartementet skrev i høringsbrevet, «jaging med stokk».

Og en ekstra lovendring på tampen

Litt overraskende kom det fram i stortingsdebatten 3. juni at både Høyre, Venstre og KRF i stortinget ville støtte Arbeiderpartiets forslag om å endre naturmangfoldloven slik at bestandsmålet ble et selvstendig argument for fellingsvedtak.

Arbeiderpartiets lovforslag var «Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt etter første ledd bokstav c legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd.»

Nederlag på hjemmebane

I komiteinnstillingen to uker tidligere var det bare et mindretall med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som støttet forslaget. Men før avstemmingen i stortinget hadde regjeringspartiene snudd, mot statsråd Rotevatns anbefalinger.

 Dag Terje Andersen (Ap) under debatt om endringer i naturmangfoldloven i Stortinget 3. juni: «Vi ber folk om å leve med de fire store, og vi vil fortsette med det. Men da må de kunne stole på at når bestandsmålet er oppnådd, ja, så står også vi ved at da er bestandsmålet oppnådd. Det er det konflikten i stor grad har dreid seg om, og det er bakgrunnen for Arbeiderpartiets forslag. Vi har nemlig blitt møtt av tidligere statsråder med at selv om bestandsmålet er nådd, kan vi ikke ta ut dyr fordi det er andre deler av loven som sørger for at vi ikke har hjemmel for det. Nå får vi altså en selvstendig hjemmel som skal kunne bekrefte at Stortingets vedtak skal følges opp.» Foto: stortinget.no

Det ble imidlertid diskusjon om betydningen av lovendringen, om det i det hele tatt ville utgjøre noen forskjell.

For mens Arbeiderpartiet i sin begrunnelse skrev at lovendringen ville betyr at «Vilkåret for felling skal anses å være oppfylt når bestandsmålet er nådd», forklarte regjeringspartiene at de kunne støtte lovendringen fordi den bare ville tydeliggjøre dagens etablerte praksis.

Det samme sa statsråd Sveinung Rotevatn som tok nederlaget med fatning fordi lovendringen neppe ville utgjøre noen forskjell.

Fremskrittspartiets Jon Georg Dale kritiserte da også Arbeiderpartiet fordi lovforslaget bare ville sikre videreføring av dagens forvaltningspraksis.

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er i utgangspunktet positiv til endringer som sikrer en forvaltning i tråd med stortingets vedtatte bestandsmål. Men klok av skade er det grunn til å vente med applausen til nye fellingsvedtak er gjort, klagene behandlet og rettsvesenet har sagt sitt om den nye lovhjemmelen holder vann.