Den første dagen i desember åpnes det for lisensjakt på ulv utenfor ulvesonen. I den forbindelse er det satt av en buffersone hvor det ikke kan skytes ulv. Hensikten med det er å beskytte Elgå-hannen mot uttak, han er nemlig ansett for å være en genetisk viktig ulv.
Hos Fylkesmannen i Innlandet, som har hatt hovedansvaret for å avgrense beskyttelsesområdet rundt Elgå-hannen og tispa han har dannet revir med, forteller seniorrådgiver Ståle Sørensen at det er vanskelig å vite eksakt hvor store arealer ulveparet faktisk benytter.
– Det er dynamikk i områdebruken til disse ulvene, og vi må ta i litt og sørge for armslag om en skal mene noe med en sånn vernesone. Vi har hatt samme type problematikk med Julussa-flokken tidligere år. Dette nye reviret overlapper veldig mye Julussa-reviret, men ikke helt. Det er dessuten ekstra vanskelig å si noe mer presist, siden det er første året disse to ulvene markerer revir i området, sier Sørensen til Rovdyr.org.
Alle dyra i Julussaflokken ble skutt like etter nyttår 2018, samtidig som Osdalsflokken ble tatt ut ikke langt unna. I årene før det, var det flere år hvor arealene som ble brukt av Julussa-ulvene ble unntatt lisensjakt.
Merket, men ikke nå lenger
Elgå-hannen ble i fjor høst flyttet fra i Engerdal kommune til Kongsvinger kommune, altså fra et område utenfor ulvesonen til innenfor. I samme slengen ble ulven merket med GPS-halsbånd. I september i år var batteriet på senderen flatt, og dermed ble halsbåndet løsnet ved hjelp av en fjernstyrt mekanisme. Den nye pardannelsen kalles Deisjø-reviret.
– Hadde ulven vært merket fortsatt, ville det kanskje vært enklere med en mindre vernesone, men slik som det er nå, må vi ha god margin når vi setter området hvor det ikke kan jaktes, sier Sørensen.
– Kjenner dere til andre ulven enn dette paret som også er innenfor beskyttelsessonen?
– Vi har hørt om slike observasjoner. Det var en ulv som var øst for Storsjøen og en annen som er lenger nord i Rendalen, men det er usikkert om denne har vært innenfor. Statens naturoppsyn har vært ute og sporet litt, men har vært lite sporsnø hittil. Men nå er det spådd en del snø denne uka, så her kan vi fort få vite mer. Vi tror i hvert fall ikke at det er noen flere dyr som oppholder seg over tid i selve Deisjø-reviret, sier Sørensen.
I tillegg er det trolig én ulv sør i Engerdal og en annen i Åmot kommune øst for Glomma, ifølge seniorrådgiveren.
– Vi er åpne for å justere buffersonen rundt Deisjø-reviret hvis det viser seg at det er andre dyr der. I prinsippet er vi jo åpne for at alle streifulver utenfor ulvesonen skal kunne tas ut.
I gamle Hedmark og Akershus kan det felles 12 ulver utenfor sonen. Til sammen i landet er det kvote på inntil 27 dyr utenfor ulvesonen. I Nordland og Troms og Finnmark er det ikke kvoter. Jakta utenfor ulvesonen kan fortsette fram til 31. mai, eller til kvota er fylt.
Senterpartiets Emile Enger Mehl uttalte nylig til avisa Østlendingen at hun vil søke å alliere seg med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i Stortinget for å få fjernet buffersonen.
Advarer mot tidkrevende tester
Ulvejeger Arne Sveen var leder for jaktlaget som felte Julussa-flokken i 2018. Han er også medlem av landsstyret til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.
Sveen sier til Rovdyr.org at han ikke ser noen grunn til å tro at arealbruken til Deisjø-ulvene er så omfattende som buffersonen skulle tilsi. Han er også skeptisk til lovnadene fra Fylkesmann-hold om at jegere skal kunne felle andre ulver som måtte oppholde seg innenfor verneområdet.
– En begynner jo å lure på hva den egentlige grunnen er til at området er så stort når koordinatene fra det halve året hvor ulven var merket ikke én en eneste viser at Elgå-hannen har krysset Fylkesvei 30, sier Sveen.
Fra Riksvei 30, som krysser buffersonen mellom Koppang og Storsjøen, er det om lag to mil i luftlinje til den nordlige grensen av verneområdet. Sveen viser til at det nylig er fotografert det som mest sannsynlig er en enslig ulv like i nærheten av Fiskvik i Rendalen kommune, innenfor buffersonen.
Sveen viser til at da Julussa-flokken ble unntatt jakt i flere sesonger fram mot 2018, var det også fordi det var en ulv som var regnet som genetisk viktig i flokken, nemlig ledertispa. Den var avkom etter en innvandrerulv.
Ønsker flytting
Ulvene i Norge og Sverige er alvorlig innavlet, og derfor har begge land rutiner for å ta spesielt vare på ulver som vandrer inn fra Finland eller Russland.
Rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og i Oslo, Akershus og Østfold (region 4) har tidligere i høst vedtatt en anmodning til Klima- og miljødepartementet om at Deisjø-ulvene bør flyttes til ett eller annet sted innenfor ulvesonen eller til Sverige.
– Dette området er ett av dem hvor det er skutt mest ulv i Norge i nyere tid. Om det skulle dukke opp en ulv på Koppangkjølen og noen finner spor, så må man i tillegg lete etter DNA og vente på svar på prøver. Det kan ta mer enn ei uke å få resultatet av en DNA-analyse. Og i løpet av den tida kan jo ulven i prinsippet være hvor som helst i Norge eller Sverige. I mellomtiden kan det også komme så mye snø at jakta ikke lar seg gjennomføre – eller snøen kan forsvinne, sier Sveen.
Bildet øverst i artikkelen viser Elgå-hannen da han ble bedøvet før flytting i november i fjor. Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet