Bildet øverst i artikkelen viser skytter Lars Fløystad sammen med gaupa som ble felt i Tingvoll i Møre og Romsdal 13. februar. Foto: Privat
– Da var det bare å hive seg i bilen, sier Marius Moe til Rovdyr.org.
Det han snakker om, er det som skjedde omtrent klokka fire om natta 9. november i fjor. Viltkameraet sendte et bilde av en jerv på et av åtene hans. Han kjørte fra Molde, hvor han bor, til Bjorli i Lesja kommune i Innlandet – en tur på omtrent to timer.
– Jeg får mange bilder fra ulike åter, og hvis det nærmer seg siste delen av natta, gjør jeg et forsøk. Denne gangen kom jeg fram akkurat da det lysnet, sier Moe.
Med seg i bilen hadde han den tre og et halvt år gamle jemthunden Fant.
– Jeg slapp hunden rett ved åtet, og den sporet jerven i 500 meter, før den hadde jerven på beina. Deretter gikk jerven rett i ura. Jeg hørte hunden bjeffe og at det knurret godt inne i ura. Jerven hadde lagt seg under en kjøle stor steinblokk, og jeg prøvde å krype inn for å se etter den og eventuelt avlive. Men jeg kunne ikke se jerven, og da kontaktet jeg hjelp for å drive den ut, sier Moe.
Etter fem timer kom to kompiser fra Molde. I mellomtiden hadde Moe lett etter andre utganger i ura, samtidig som han holdt utkikk etter om jerven muligens kom springende ut.
– Da hjelpa kom, kunne jeg gå inn og få den jaget ut. Da fikk kompisen min felt jerven, forteller Moe.
Jerven var ei godt voksen tispe på nesten 10 kilo.
Krevende områder
Grenseområdene mellom Innlandet og Møre og Romsdal har vanskelig terreng for lisensfelling av jerv. Store deler er verneområder med ferdselsbegrensinger og lite vei, hvor det kan være vanskelig å komme seg ut med åte eller hund.
Vinterstid kan dessuten snøen bli så dyp at det er uråd for en hund og følge etter jerven. Hvis jerven holder seg på snaufjellet, blir det heller ikke lettere. Denne gangen ble jerven felt rett nedenfor tregrensa.
– Det fungerer bra med hund, og sjølve jakta er over ganske fort. Det som eventuelt er én av utfordringene, er hvis ura er så grov at det ikke er mulig å få jerven ut, sier Moe.
Hunden Fant er spesialisert på rovvilt. I vinter har Moe brukt den på både jerv og gaupe, mens trening ofte foregår på jakt etter mink og grevling. Til sammen er tre jerver og like mange gauper felt for jemthunden.
9. desember mottok Moe et nytt bilde av jerv på et åte seint om natta. Denne gangen fra Sunndal kommune i Møre og Romsdal.
– Da var det nok en gang bare å hive seg i bilen, sier Moe.
Denne gangen hadde han med seg en kompis. Da de kom fram etter kjøreturen fra Molde, slapp de hunden ved åtet, sporet jerven en kilometer, og deretter fulgte rundt 500 meters ganglos. Kompisen felte jerven med hagle på kort hold.
– Vi var heldige med plassen hvor jerven gikk inn i ura. Vi kunne høre på hunden at den hadde god kontakt og at jerven ikke kunne flytte seg så mye, så da gikk det ganske greit, sier Moe.
Gaupe i Tingvoll
Både Lesja og Sunndal er områder hvor beitebrukere over tid har hatt store tap til jerv. Også i Tingvoll kommune sliter sauebønder med rovdyr i beiteområdene – men her er det gaupa som er utfordringen.
I en rapport fra i fjor, som går gjennom gauperegistreringer i Tingvoll i årene 2021, 2022 og 2023, beskriver forskere fra Norsk institutt for naturforskning tettheten av gaupe i kommunen som den største som noensinne er registrert i Skandinavia.
Moe har deltatt i gaupejakt på halvøya som utgjør Tingvoll kommune gjennom flere år. I år hadde rovviltnemnda i Midt-Norge satt ei kvote på fire dyr i kommunen. Av disse ble tre dyr felt.
– Sauebøndene på Tingvoll har vært voldsomt plaget de siste årene. Mangel på sporsnø er ofte en utfordring, og det var det i år også. Da blir det enda viktigere å ha en god hund. Så da jeg seint utpå natta fikk et viltkamerabilde av gaupe tilsendt fra lokale jegere, var det bare å hive seg i bilen, sier Moe.
Den første gaupa som ble felt i Tingvoll, datt 13. februar. Dette var ei hunngaupe på snaut 18 kilo. Denne dagen var det bart og tørt i terrenget.
– Vi slapp både en støver og jemthunden rett ved der bildet var tatt. Hundene tok hvert sitt spor, og Fant sporet i nesten tre kilometer før gaupa var på beina. Da kom gaupa rett tilbake og ble skutt rett ved plassen hvor vi fikk bilde på viltkamera, sier Moe.
– Hva er det som motiverer deg med denne jakta?
– Det er klart det er en spennende jakt, men det handler aller mest om at rovdyra må forvaltes på lik linje med alt annet. Det blir framstilt som om jerv og gaupe er utrydningstruet, men flere steder her i området er bestandene mettet. Det ser vi både på Tingvoll og i forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal, sier Moe.
I Tingvoll ble det også felt gaupe 15. og 18. februar. De to siste var unge hunngauper.
Viltforvalter i Tingvoll kommune Lars Erling Koksvik har fulgt de siste årenes utvikling for gaupe i området på nært hold. Han mener et uttak på tre gauper i kommunen er ganske bra.
– Men det er ikke sikkert det utgjør så kjøle mye på bestanden. Ikke det at jeg vil ha gaupa helt bort. Vi har kanskje plass til én yngling i Tingvoll, men ikke to eller tre hvert år. Det blir for mye på det lille arealet vi har. Det er avgrenset av fjordene, og spesielt i Straumsnes hvor tyngden av sau er. Når det er så konsentrert, ryker det mange lam, uttalte Koksvik til Aura Avis i slutten av februar.
Rekord for jerv
Lisensfellingsperioden for jerv varer fra 20. august til 15. februar. I vinter ble 78 jerver felt av lisensjegere i løpet av perioden. Det er det største antallet registrert i nyere tid, kunne Miljødirektoratet opplyse i en pressemelding i februar.
– For jerv er vi nå mye nærmere Stortingets mål om at lisensfelling skal være det viktigste verktøyet for å regulere bestanden. Særlig i Innlandet og Trøndelag har det blitt gjort en god innsats lokalt i mange områder, sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet, i pressemeldingen.
Jerv er det rovdyret som gjør størst skade på beitedyr i Norge. Stortinget har vedtatt at bestandsmålet for jerv er 39 valpekull per år. Det ble i 2024 registrert 61 kull. Ni av de 61 ble avlivet i hiuttak etter avgjørelse fra direktoratet.
Til sammen 77 gauper ble felt under kvotejakta i år, skrev Rovdyr.org forrige uke. Kvotejakta begynte 1. februar og varte til og med 31. mars.
Det er registrert henholdsvis 58,5, 71,5 og 78 familiegrupper av gaupe på landsbasis i årene 2022, 2023 og 2024. Gaupebestanden er dermed over det nasjonale målet på 65 årlige ynglinger som er fastsatt av Stortinget.