Fredag ga Miljødirektoratet marsjordre til sitt operative organ Statens naturoppsyn: To jerver skal felles i Rauma og Fjord kommuner i Møre og Romsdal. Beslutningen om ekstraordinært vedtak kom få dager etter et mellom landbruksminister Geir Pollestad (Sp) og hardt rammede sauebønder i grenseområdene mellom Innlandet og Møre og Romsdal – og dessuten kommunepolitikere, bondeorganisasjoner og kommunale og statlige ansatte i landbruks- og rovviltforvaltning.
Rovdyr.org har de siste årene skrevet en rekke artikler om de store lammetapene i jerveprioriterte områder i og rundt fjellområdet Reinheimen. Under tirsdagens møte på Sagelva vasskraftsenter, helt på grensa mellom Rauma og Lesja, fikk statsråden banket inn budskapet fra beitebrukerne og andre lokale krefter: Tapene er uakseptabelt høye, og noe må gjøres raskt.
- Les også: Jervestammen langt over bestandsmål i år igjen: – Forvaltningen er et stort svik
- Les også: Jerveproblem har gått fra vondt til verre: – Sommeren har vært katastrofal
- Les også: Fylkeskommunen krever mindre områder for både jerv og gaupe
Tapene av beitedyr til jerv fikk Mattilsynet til å ordlegge seg på følgende måte i fjor: «I forvaltningssonen for jerv er alle kjente forebyggende tiltak forsøkt med liten effekt, og beitedyra utsettes år etter år for svært høy risiko for uakseptabel dårlig dyrevelferd. Hvis den høye dødeligheten for dyr på beite likevel fortsetter, må kanskje beitebruken i den formen vi kjenner den i dag, opphøre i dette området».
Beslutningen om ekstraordinært uttak av to jerver illustrerer hvor fastlåst situasjonen er blitt, både administrativt og politisk, i yngleområdet for jerv i Møre og Romsdal. Det er nemlig bare utenfor jervesona i Fjord og Rauma at de to jervene kan tas ut. Rett nok har tapene gått opp også i beiteprioriterte områder – og jerven er kjent for å kunne tilbakelegge store avstander på kort tid – men det er ikke helt lett å se for seg at å skyte jerv vest for Fylkesvei 63 er det som trengs for å redde beitebruken et par mil lenger opp i fjellet.
Under møtet på Sagelva vasskraftsenter fikk tilhørerne høre Rune Horvli, skogbrukssjef og saksbehandler for rovdyrspørsmål i Rauma kommune, fortelle hvorfor han mener det er vanskelig å få til endringer i jerveforvaltningen.
– Det er bare beitenæringa som har problemer med jerven. Folk mister ikke hunden sin til jerven, og ingen er redde for å sende ungene til skolen når det er observert en jerv i nærheten. Da får man heller ikke til noe bredt politisk engasjement, sa Horvli.
Han forklarte at Norges største tapsområde for jerv er nordre deler av Reinheimen og at Rauma kommune sett under ett har 14,1 prosent lammetap på beite. De to beitelagene i Ulvådalen og Verma hadde i fjor sommer hatt et lammetap på henholdsvis 42,8 og 31,4 prosent. I 1990 var de tilsvarende tallene 1,7 og 3,3 prosent.
Han viste til at sauebønder i Fjord og Rauma hvert år sanker inn sauene tidlig for å unngå de verste tapene. For å få sammenlignbare tall mellom disse fjellbeitene og resten av landet, satte Horvli sluttdatoen for beitesesongen til 5. september og kom til at halvparten av dokumenterte kadavre drept av jerv i Norge er funnet i Fjord og Rauma.
– Når ministeren kommer på besøk, burde jeg kunne ønsket ham velkommen til et nytt fjøs med bønder som satser, men det kan jeg ikke gjøre. Vi har ikke hatt et nytt sauefjøs her i kommunen på flere tiår. Norsk jerveforvaltning er helt mislykket, og nå trenger vi politisk hjelp, sa Horvli.
Kommunen har bedt staten om tre-fire ekstraordinære uttak av jerv for å avhjelpe situasjonen, men har fått til svar at det bare er å søke om såkalte forebyggende og konfliktdempende midler som er farbar vei. Dermed har kommunen de siste ti årene brukt 6,3 millioner kroner på blant annet tidlig sanking, vokterhund, utvidet tilsyn og elektroniske sauebjeller de siste årene. Tiltakene har ikke hatt den ønskede effekten, konkluderte Horvli.
– Problemet er ikke for mange sau, men et overoppfylt nasjonalt og dermed stedvis regionalt bestandsmål for jerv, sa Horvli.
Det nasjonale bestandsmålet for jerv er 39 årlige ynglinger. De siste 21 årene har ynglingene ligget 42 prosent over målet, og i 2023 var antallet 64 prosent mer enn målet. I Rovviltregion 6, som består av Møre og Romsdal og Trøndelag, er det regionale målet på 10 ynglinger, hvorav minst tre må finne sted i Møre og Romsdal. Foreløpige tall fra for antall ynglinger av jerv i region 6 i år viser 20 ynglinger. 16 av dem er påvist i Trøndelag og fire er påvist i Møre og Romsdal.
– Den todelte målsettingen i Stortingets rovviltforlik blir ikke respektert av øverste forvaltningsmyndighet, altså Miljødirektoratet. Det er konfliktdrivende. Både husdyreiere og kommunal landbruksforvaltning er maktesløse opp mot et direktorat som legger alt ansvar over på rovviltnemnder og husdyreiere, sa Horvli videre.
Marianne Hunnes Gaustadnes, leder i Ulvådalen sausankelag, fortalte om historien til beitelaget:
På slutten av 70-tallet ble beitelaget opprettet for å kunne bruke fjellbeiter hvor det var mulig å unngå flått og alveld, som er et stort problem i mange mer kystnære beiteområder. Lammetapene holdt seg under 1,5 prosent fram til midten av 90-tallet. Fram mot 2012 holdt tapene seg stort sett på mellom 5 og 10 prosent av lammene. En gjeter har gjennom 20 år patruljert med vokterhund i Ulvådalen, men det har ikke hjulpet særlig, fortalte hun.
– I de gode årene sanket vi rundt 20. september. I år var 90 prosent av dyra sanket 25. august, men likevel ligger lammetapene på rundt 37 prosent i beitelaget. Vi har et godt samarbeid med kommunen og Statsforvalteren, men vi har jo har tilpasset oss mer eller mindre i hjel. Vi får ikke utnyttet høstbeitene i fjellet, og vi må la sauene spise av vinterfôret mens ressursene i fjellet står og råtner, sa Gaustadnes.
Hun ba også om at jerven må reguleres ned til bestandsmål. Videre viste hun til at Stortinget har bestemt at lisensjakt skal være bestandsregulerende virkemiddelet for jerven. Rovviltnemnda har de siste årene åpnet for lisensfelling av én jerv innenfor forvaltningsområdet for jerv i fylket, men denne kvota er blitt annullert av Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.
– Soneforvaltning er avleggs. Det fungerer ikke innenfor yngleområdene, og heller ikke utenfor. Vi trenger en skadebasert forvaltning, hvor rovdyra felles der de skaper mest problemer. Alle sauebønder tåler tap ett år, men ingen tåler tap hvert år, sa Gaustadnes.
Hun etterlyste uttak av jerv som et tiltak på kort sikt, og ba om en gjennomgang av hele forvaltningssystemet for rovdyr og beitedyr på lengre sikt.
– Jeg er drittlei hele rovdyrproblematikken og vil bare drive med dyr i fred. Det er det alle sauebønder vil, og det er det kampen står om, sa Gaustadnes.
Harry Brude fra Verma beitelag forklarte om en nedadgående tendens i sitt beitelag. Han overlot for noen år siden drifta til datteren.
– Gårdbrukerne blir stadig eldre, og sånn som det er nå, er det ingen som vil ta over. Vi var mange i beitelaget, men nå er vi bare fem saueeiere igjen. I år har vi sluppet 719 sau og lam, og det er mindre enn halvparten enn i 2011, sa Brude.
Færre medlemmer i beitelaget betyr også samtidig færre til å delta på dugnader og i vedlikeholdsarbeid – mer arbeid på færre, forklarte han.
– Det er vanskelige forhold for jordbruk i Verma, med brattlendte og små arealer. Hvordan vil bygda se ut til slutt om det ikke blir mulig å drive med sauehold her? Jeg er klar over at Senterpartiet må svelge kamel etter kamel i regjering, men ynglemålet må justeres. Tre ynglinger er for mye når det jerveprioriterte området er nesten halvert i størrelse, men ynglemålet er det samme, sa Brude.
Yngleområdet for jerv i Møre og Romsdal er blitt krympet i to omganger, først i 2013 og siden 2018. Først ble reindriftsområdene i Trollheimen tatt ut av jervesona, og siden fulgte vernede kulturlandskaper i Sunndal etter.
– Den som klarer å finne på noe nytt for å hjelpe beitebruken i Reinheimen, noe som ikke innebærer kuler og krutt, må være et unikum. Vi oppfordrer Senterpartiet til å prøve å komme fram til et nytt rovviltforlik uten SV om det er nødvendig, sa Brude.
Det var datteren Beate Brude som tok over sauebruket etter faren.
– Situasjonen er fortvilet. Nå har vi vært på tre krisemøter på kort tid, men vi sitter alltid igjen med svarteper. Er det noen vits? Vi kommer ingen vei. Jeg kjenner det på kroppen. Jeg blir frustrert, oppgitt og sint, sa hun.
De lammene som har de beste beiteegenskapene er også de som går lengst opp til fjells i Brudes besetning.
– Det er også naturligvis fjellammene jeg avler på. En sommer mistet jeg halvparten av de beste lammene. Det er veldig vanskelig å drive noen fornuftig avl når tapene fordeler seg slik, sa hun.
I år var tapene av de beste lammene lavere, men Brude påpekte også det selvmotsigende i å hente ned de dyra som er best til å klare seg i fjellet først.
– Jeg skjønner godt dem som ikke har noe håp og som føler at det ikke går lenger. Hvem er det som skal ta kampen for sauen?
Yvonne Wold, ordfører i Rauma, erklærte at hun som SV-politiker er opptatt av både beitebruk og god rovviltforvaltning.
– Nå er det krise for beitenæringa. Etter rovviltforliket fra 2011 er flere områder tatt ut i jervesona, og det kan man ikke bare stå og se på. Etter at Trollheimen og Øvre Sunndal ble tatt ut av sona, kommer alt jervetrykket i en liten sone. Det er stikk i strid med de faglige rådene, sa Wold.
– I vinter trenger vi uttak av tre til fire jerver innenfor sona, og på lengre sikt trenger vi en bedre forvaltning, sa ordføreren.
Wold etterlyste mer vilje til matproduksjon, og ikke bare tapskompensasjon fra regjeringens side.
– Vi ønsker matberedskap og kulturlandskap. Dere i regjeringen må snakke sammen og sette i gang tiltak, for nå haster det, sa hun.
Sauetallet i kommunen har gått kraftig ned i Rauma kommune og er blitt mer enn halvert siden toppåret 1996. I 2023 ble rundt 6700 sau og lam sendt på beite. Ordføreren pekte også på at ulv og bjørn får mye mer oppmerksomhet i media og blant politikerne enn jerv.
– Hvor går grensa for hvor større tap bøndene må tåle? Er det 20? 30? 40? 50? Mattilsynet mener grensa for hvor store tapene kan være i en besetning går ved 10 prosent, sa Wold.
Terese Jemtegård Moen (Sp) er ordfører i Fjord kommune. Hun innledet med å si at tapene har pågått over mange år og ingen klarer ta tak i problemet.
– Sånn kan det ikke være. De siste årene har tapene også spredd seg til beiteprioriterte områder. Landbruket er matproduksjon, men det er også beredskap. Det handler også om brøyting av veier og dugnad for idrettslag. Mange av bygdene i kommunen er avhengig av jordbruket. Nå blir gleden ved å slippe dyr på beite, å kunne utnytte beiteressursene, omgjort til en tragedie, sa ordføreren.
Ordførerkollega Mariann Skotte fra Lesja i Innlandet kunne fortelle at det var 95 sauebruk i kommunen i 2005. Siden da er antallet blitt halvert. Hun viste også til at to sauebruk søkte om og ble tildelt omstillingsmidler i Lesja og Skjåk i 2022, noe som skapte stor forargelse i lokalmiljøene den gangen.
– Jerven spiser sau og villrein. Hvis enda flere sauebrukere forsvinner, kommer det til å gå utover villreinen, sa Skotte.
Hun fortalte videre om den psykiske belastningen som sauebøndene i området blir utsatt for.
– Det er en altfor stor belastning. Kommunen har vært nødt til å koble på en psykolog for tapsutsatte bønder. Mange i Nord-Gudbrandsdalen er resignerte, utslitte og desperate. I Lesja er det mange som kommer til å avvikle, for neste generasjon vil jo ikke ta over, sa Skotte.
Hun la også vekt på den generelle mangelen på lønnsomhet i jordbruket, som er ekstra merkbar for sauebønder.
– Vi må få bedre lønnsomhet og vi trenger mer matproduksjon. Når jerven herjer midt i matfatet får vi ingenting. For hver bonde som legger ned, er det ikke bare en krise for hans familie, men for hele landet. Vi trenger kraftfulle tiltak som virker. Vi vil produsere mat. Det er derfor vi bor her, sa Skotte.
Aud Hove, leder i Rovviltnemnda i Oppland (region 3), talte både på vegne av egen region og på vegne av nemndslederen i region 6 Bente Estil.
– Dette er en varslet krise, og nå er det nok, sa Hove.
Nemndene i rovviltregionene 3, 6 og dessuten 5 (Hedmark) sendte innspill til en mer effektiv jerveforvaltning allerede i 2018, forklarte Hove.
– Et hovedproblem er at lisensfelling fungerer for dårlig som bestandsregulerende virkemiddel. Rovviltforliket åpner for at staten tar ut restkvoter der kvotene ikke fylles, men ofte ser vi at det ikke blir gjennomført, sa Hove.
– Får vi ikke regulert bestanden nå, vil beitenæringa slutte i viktige beiteområder i Norge. Hva skjer med villreinbestanden om beitenæringa forsvinner og det blir sånn som i ulvesona, der hvor det ikke er noen regulering av bestanden fordi utmarksbeitet er avviklet og det ikke lenger finnes noe skadepotensiale, la hun til.
Hun viste til formuleringer fra Hurdalsplattformen, som «Når en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget» og at regjeringen skal «effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder».
– Les Hurdalsplattformen, og les den gjerne hver kveld, sa Hove.
Pollestad forklarte at selv om han er landbruksminister og har ansvar for beitebruksdelen av regjeringens todelte målsetting for beiting og rovvilt, så har regjeringen en felles politikk.
Statsråden sa han hadde mottatt mange henvendelser om jerveproblematikk, og signaliserte at rovdyr vil bli et mer prioritert område politisk sett neste år.
– Tap av beitedyr er for høyt, og hovedårsaken er at rovdyrtrykket er for stort. Derfor blir dyrevelferden uakseptabelt dårlig, noe Mattilsynet er enig i, sa Pollestad.
– Skal vi få til endringer i rovdyrpolitikken, så trenger vi bokstavelig talt ammunisjon. Det har jeg fått i dag. Jeg er ikke enig med dem som mener at løsningen er et nytt rovdyrforlik. Jeg mener det er bedre å innfri det som allerede står der. Når vi ligger så høyt over bestandsmålet som vi gjør, skal jeg gjøre alt jeg kan innenfor det handlingsrommet regjeringen har, sa ministeren.
Før Pollestad ble landbruksminister, satt han to år i Stortingets finanskomité.
– Jeg mener vi har gjort ganske mye klokt når det gjelder ulv, og det har kanskje skygget litt for jerven. Da jeg ble minister fikk jeg en vekker. Her er det en situasjon som virkelig ikke er grei. Skal vi greie å nå målene om økt selvforsyning, må vi finne en løsning på rovdyrproblemene, og en annen viktig ting er beitenæringas betydning for kulturlandskapet. Det nytter ikke å ha dyra på beite i to uker hvis det er et mål å opprettholde kulturlandskapet, sa Pollestad.
Systemet med bestandsmål for jerv er litt innfløkt, mente Pollestad, og lovte å se nærmere på størrelsen til de ulike forvaltningsområdene for jerv.
Han pekte på forskjeller mellom den urbane og rurale befolkningen som en mulig forklaring på hvorfor det er krevende å få til vesentlige endringer i de føringene som Stortinget har gitt for rovviltforvaltningen.
– Men, som sagt, hvis vi gjennomfører det som står i rovviltforliket, og jeg vet at det haster, så vil situasjonen bli litt bedre. Samtidig er dette en så alvorlig sak at jeg ikke kan stå her og love ting og gi folk falske forhåpninger. Mange har rasjonelle synspunkter på disse temaene, så bør være mulig å få til en endring, sa Statsråden.
Avslutningsvis: Fra denne skribentens ståsted er det litt underlig å høre statsråd Pollestad argumentere mot å jobbe for et nytt rovviltforlik på Stortinget, når hans egen regjering ellers snakker om muligheten for å redusere de nasjonale bestandsmålene for både ulv og bjørn i Hurdalsplattformen, samt jerv og gaupe for å lette rovdyrtrykket på reindrifta i energipakken som kom rett før jul i fjor.
Den dagen regjeringen kommer til Stortinget med slike forslag, settes rovviltforlikene i spill med umiddelbar virkning, og det må en erfaren stortingspolitiker som Pollestad være helt klar over.
Jerveproblematikken i Reinheimen har den siste uka fått omtale i en rekke medier:
- NRK: Slår alarm om at jerven kan ha drepe 650 lam i år: – Ein massakre
- Bondebladet: De ekstreme tapstallene i Rauma og Fjord er dyster lesing
- Åndalsnes Avis: Møtte ei næring i krise: – Det som skjer er helt uakseptabelt
- Vigga: Rovdyrmøte med landbruksministeren: – Vi treng politisk hjelp
- Sunnmørsposten: No hastar det å få kontroll over rovdyrsituasjonen