OPPDATERING 22/6: Statens naturoppsyn korrigerer seg selv: Tidligere opplysninger om at det er tatt i bruk løs, på drevet halsende hund er ikke riktige. Det er vanlige spisshunder som har virket i felt i Bardu.
Søndag ettermiddag forteller Emil Halvorsrud, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn, at det er aktive skadefellingsløyver på tre bjørner i kommunene Bardu, Salangen og Lavangen i Troms.
Det er gitt skadefellingsløyve på én bjørn i Salangen, Lavangen og Bardu. Det andre vedtaket er avgrenset til Bardu kommune, og her er det åpnet for å ta ut to bjørner. Binne med unger er unntatt fellingstillatelsen.
I Bardu kan Halvorsrud fortelle at SNO er på plass med hunder som kan brukes som bistand under skadefellingen, og at det er snakk om løs, på drevet halsende hund. Hundene var ute i terrenget søndag ettermiddag.
– Stedet hvor skadene som er skjedd i Salangen og Lavangen ligger omtrent to og en halv mil fra der hvor vi har funnet sau revet av bjørn i Bardu, og områdene som er avsatt til skadefellingsoppdrag ligger nært inntil hverandre, sier Halvorsrud.
– Det foregår en hektisk virksomhet her nå, fortsetter han.
Fra 9, juli og fram til og med søndag ligger det 18 dokumenterte bjørnetatte sauer i Mijødirektoratets oversikt Rovbase. Halvorsrud sier det er flere oppføringer som gjenstår å godkjenne for publisering i Rovbasen, men at det ikke er noe han kan prioritere akkurat nå.
Dermed er det enn så lenge ingen som har helt oversikt over hvor mange dyr som er tatt av bjørn i de tre kommunene.
– Det var observasjon av bjørn natt til i går, og i Bardu er det en ny skade fra i natt, så det er dette som er det ferskeste vi har å gå på. Vi setter også ut en del viltkameraer ved kadavrene som vi har funnet. I Salangen er det nyeste vi har å jobbe med for å lokalisere bjørnene et kadaver fra i går ettermiddag, sier Halvorsrud.
Søndag ettermiddag satt en preget Sandra Borch, stortingsrepresentant for Senterpartiet, i møte med rundt 20 bønder, samt ordførere og administrasjon i hjemkommunen Lavangen. Statsforvalteren i Troms og Finnmark og representanter fra Rovviltnemnda i Troms og Finnmark deltok digitalt.
– Det er en stor dyretragedie som har skjedd og som fortsatt pågår. Dyrene som er funnet til nå har lidd store smerter, fordi bjørnen bare har forsynt seg av juret, skriver Borch i en SMS til Rovdyr.org.
Også gården hvor hun er vokst opp har tapt deler av besetningen til bjørn.
Hun mener at situasjonen viser at bestanden av bjørn er ute av kontroll. Der hvor det i Bardu er åpnet for å ta i bruk løs, på drevet halsende hund for å kunne ta ut to bjørner, er det ikke åpnet for bruk av denne typen hund under fellingsforsøket lenger nord i Salangen og Lavangen.
– Dette området er beiteprioritert område hvor det ikke skal være rovdyr. Det er bra at fellingstillatelse er gitt, men nå er det et samla krav at departement og direktorat bistår med ressurser som hund, helikopter og drone. For at et lokalt fellingslag skal klare å få tatt ut denne bjørnen er som å skulle lete etter nåla i høystakken, skriver Borch.
– Det er klart denne situasjonen sliter på veldig mange. Det er bønder som har brukt hele helga på å lete etter døde dyr, skriver Borch.
Rovdyr.org har tidligere denne uka intervjuet sauebonden Hans Marius Walør, som sammen med samboeren Beate Tråsdahl holder rundt 110 vinterfôra sauer, og som har mistet minst sju dyr til bjørn hittil.
Walør, som holder til vest for Barduelva, satte hans tap i sammenheng med at sauebonden øst for elva la ned dyreholdet i fjor etter flere år med store tap og fikk omstillingsmidler til å tilpasse seg til annen type gårdsdrift.
- Les også: Sauebonden Rune var allerede overarbeidet – nå skaper «Norges viktigste» ulvefamilie ny bekymring
Jan Ottar Østring, leder i Troms Sau og Geit, er enig i Walørs beskrivelse av utviklingen.
– Nå ser vi at bjørnene trekker dit hvor det fortsatt er sau. Det har gått kraftig utover flere andre besetninger i området, sier Østring.
I fjor bestemte myndighetene at ei bjørnebinne og hennes unger, som hadde tatt sau i Bardu gjennom flere år, skulle flyttes. Det ble aldri noe av, og Østring mistenker at det er noen av de samme bjørnene som er kommet tilbake i sommer.
– Om det viser seg å være de samme bjørnene, så får vi i hvert fall bekreftelse på at binna lærer opp ungene sine til å ta sau. Det vil også i så fall være en bekreftelse på at avgjørelsen om å spare denne binna har vært en helt feil politisk beslutning. Det er heller ingen løsning å kjøpe ut bønder ved å gi omstillingsmidler, sier Østring.
- Les også: Forsker: – De fleste tiltak som har god effekt mot rovdyrskader, har også negativ effekt på sauehold
Han er urolig for framtida til småfeholdet i Troms.
– Hvis vi ikke skal kunne drive med sau i Troms, så skjønner jeg ikke hvor i Norge man skal kunne holde på med denne typen husdyrhold, sier Østring.
Bildene øverst i artikkelen er tatt av Arve Borch og Senterpartiet.