Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum har klare ambisjoner for rovdyrpolitikken i kommende stortingsperiode: Lavere bestandsmål og færre store rovdyr over hele landet.
Rovdyr.org støtte på Vedum under De nordiske jakt- og fiskedagene i Elverum forrige uke. Her valgkamp-minglet han ivrig på en av de viktigste samlingsplassene for potensielle Sp-velgere i gamle Hedmark fylke, hvor Vedum står øverst på partiets liste foran Stortingsvalget.
– Vi må få færre rovdyr i sum, og vi ønsker lavere bestandsmål for både bjørn, jerv, gaupe og ulv. Det er målet vårt for de kommende fire årene, sier Vedum til Rovdyr.org.
Han mener Senterpartiet har levert godt på rovdyrfeltet i perioden som snart er slutt, særlig når det gjelder lisensfelling innenfor ulvesona.
Bestandsmålet for ulv ble vedtatt i 2016 og er på fire til seks årlige valpekull, hvorav minst tre må finne sted i revirer som i sin helhet ligger i Norge. Valpekull i grenserevirer teller som en halv yngling.
Når rovviltnemndene vedtar lisensfellingskvoter innenfor ulvesona, er det dermed et mål at antall valpekull skal ligge mellom fire og seks det etterfølgende året, og det er et politisk spørsmål om kvota et år skal være så omfangsrik at det sannsynligvis blir født fire kull neste år – eller om den skal være mindre, slik at antall ynglinger året etter blir nærmere seks.
– Heldigvis har vi fått skutt mer ulv i denne perioden, og hvert år har Senterpartiet presset på for at de regionale rovviltnemndene skal bli hørt. Vi har fått gjennomslag for at ikke bare det øvre sjiktet av bestandsmålet for ulv som skal gjelde, men også det nedre. Det har vært en hard kamp å komme dit. Nå er neste steg å få selve bestandsmålet ned, sier Vedum.
Den nyeste bestandsrapporten for ulv (vinteren 2024 – 2025) viser at det ble registrert 4,5 ynglinger i Norge i 2024. Dette er det laveste tallet siden 2014.
I Hurdalsplattformen fra 2021, som var tiltredelseserklæringen til regjeringen som besto av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ble det lovet utredninger av reduserte bestandsmål for både ulv og bjørn. I 2023 leverte Miljødirektoratet to rapporter som ikke anbefalte lavere bestandsmål for de to artene.
Siden har diskusjonen om bestandsmålene for ulv og bjørn mer eller mindre stilnet.
– Vi må legge fram forslag i Stortinget for å komme videre, men jeg mener det er et skritt i riktig retning at vi kan ligge i nedre del av bestandsmålet for ulv – og ikke det øverste, som var prinsippet under forrige regjering, sier Vedum.
– Dette er både en offensiv kamp for å få skutt flere rovdyr og en defensiv kamp for at ikke andre partier skal klare å presse i motsatt retning. Under Høyre og Fremskrittspartiet ble det flere rovdyr, og ikke færre, legger han til.
Også når det gjelder jerv og gaupe har det de siste årene vært tegn til at bestandsmålene skal kunne bli lavere. Temaet har vært diskutert i forbindelse med regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi fra 2023.
– Vi ønsker at bestandsmålene også for gaupe og ulv skal reduseres, men ikke bare i reindriftsområdene, slik som tiltakspakka legger opp til, sier Vedum.
Intervjuet finner sted noen titalls meter øst for Glomma. På den andre siden av elva er føringene for rovdyrforvaltningen helt annerledes.
– Vi ønsker også å slå litt hull i sonetenkninga i rovdyrpolitikken. Nå har vi kommet langt når det gjelder bestandsregulering av ulv innenfor ulvesona, men vi kan ikke ha det slik at ulvesona blir et reservat for jerv og bjørn. Vi trenger forvaltning, sier Sp-lederen.
Vedum mener rovdyrpolitikken handler om mer enn å balansere hensynene mellom beitedyr og rovdyr:
– Det handler om å ta de som bor der det finnes rovdyr på alvor. Vi kan ikke ha det slik at det sitter noen i et direktorat langt unna og overstyrer folk. Det handler om jakt, trygghet, om å kunne gå tur med hunden og om hele livskvaliteten til folk i bygdene, sier Vedum.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjerte sammen fra høsten 2021 til januar 2025. Siden har Arbeiderpartiet regjert alene, men fortsatt med de rovdyrpolitiske føringene fra Hurdalsplattformen.
– Gjennom hele siste periode har Arbeiderpartiet ønsket å være mer forsiktige. For eksempel når det gjelder ulv innenfor sona, har vi ønsket å gjennomføre rovviltnemndenes vedtak har ønsket lavere bestandsmål. Da har vi måttet presse på. Første året vi satt i regjering sammen ble kvota innenfor ulvesona besluttet etter en samtale mellom meg og statsministeren, og vi fikk landet beslutningen lille julaften, sier Vedum.
– Vi fikk det heldigvis til å bli riktig til slutt, sier han.
Senterpartilederen vil unngå en styringskonstellasjon som han mener kommer til å svekke rovdyrpolitikken.
– Den verste miksen er Venstre, Høyre og Frp. Vi vil også gjøre det vi kan for å hindre at SV og MDG får makt over rovdyrpolitikken, sier Vedum.
– Ofte kan man få et inntrykk av at mange politikere ikke ønsker å sette rovviltforlikene i spill, at mange er redde for at politikken kan bli verre om man begynner å endre på vedtakene fra 2011 og 2016. Hvordan stiller du deg til det?
– Vi er ikke redde for å sette ting i spill politisk. Vi mener det er for mye rovdyr i Norge, og vi kommer til å være kompromissløse i kampen for lavere bestandsmål for alle de store rovdyrene over hele landet, sier Vedum.