Onsdag og torsdag var det nok en gang klart for rettssak om norsk ulveforvaltning i Oslo tingrett. Denne gangen var det organisasjonen Ulv i hele Norge som møtte Klima- og miljødepartementet (KLD) til muntlige forhandlinger.
Organisasjonen har fremmet et krav om at myndighetene ikke skal tillate felling av ulv her til lands før den felles svensk-norske stammen av ulv overstiger 500 individer.
Mer spesifikt mener Ulv i hele Norge at KLDs vedtak om å avvise en rekke klager på rovviltnemndenes vedtak om kvoter for lisensfelling av ulv utenfor ulvesona er ulovlig. KLD avviser påstanden.
Departementet kunngjorde 30. november at det opprettholder nemndenes sju ulike vedtak om kvote for lisensfelling. Sammenlagt er kvota for lisensfelling av ulv utenfor ulvesona på til sammen 27 dyr, fordelt på sju av landets åtte rovviltregioner. Ulvesona er forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge.
Ved avslutningen av andre dag i retten sa dommer Edvard Os at han håper å ha kjennelsen ferdig i løpet av neste uke.
Færre ulver enn før
Det var advokat Geir Jøsendal som representerte Ulv i hele Norge, mens Andreas Hjetland fra Regjeringsadvokaten førte ordet for Klima- og miljødepartementet.
Norsk ulveforvaltning har vært behandlet i Høyesterett to ganger de siste årene. Sist var i 2023. Da behandlet Høyesterett et vedtak om å felle ulv innenfor ulvesona, og kom til at vedtaket var lovlig. I 2021 kom Høyesterett til at to vedtak om å felle ulv utenfor ulvesona var lovlige.
Et hovedpoeng i Jøsendals argumentasjon i retten denne uka var at antall ulv i Norge og Sverige er blitt mindre de siste årene, og han hevdet at reduksjonen har vært så stor at premissene for de to høyesterettsdommene ikke gjelder lenger.
– Vi er på vei til et nytt lavere nivå, hvor vi er på rett over 200 individer. Dette tar oss inn i en ny tilstand, hvor enhver beskatning vil være skadelig for bestandens overlevelse. Da skal ikke lenger forvaltningen gjøre avveininger mellom hensynet til ulvens overlevelse og andre samfunnshensyn, for vi er utenfor det konvensjonen tillater, sa Jøsendal.
Jøsendal viste til at det sist vinter ble påvist mellom 59 og 66 ulver i Norge, hvorav 40 til 47 med helnorsk tilhold og 19 i grenserevirer. Når det gjelder forekomsten av ulv i både Sverige og Norge, ligger bestandsestimatet sist vinter på 375 ulver, ifølge Rovdata. Trenden har vært nedadgående siden vinteren 2021/22, da antallet ulver var beregnet til i overkant av 500.
Tidligere rettsavgjørelser har slått fast at forekomsten av i Norge og Sverige skal regnes som én sammenhengende bestand.
Jøsendal refererte til at svenske myndigheter har en politisk målsetting om å redusere sin andel av fellesbestanden ned til 170 dyr.
I Norge har det vært et politisk mål å regulere bestanden i tråd med bestandsmålet, som sier at det skal være mellom fire og seks valpekull i Norge, hvor kull i grenserevirer teller som en halv yngling. Denne regnemåten gir 4,5 ynglinger i Norge sist vinter, som er det laveste siden vinteren 2014/2015.
De politiske ambisjonene på ulvens vegne vil føre til at den svensk-norske bestanden av ulv i årene som kommer vil telle litt mer enn 200 individer.
Jøsendal argumenterte at Bernkonvensjonen åpner for å gi unntak fra fredningen av ulv, men bare hvis det ikke truer bestandens overlevelse.
– Forvaltningspraksisen tar ikke nok hensyn til den begrensningen som ligger i konvensjonens krav til at et vedtak ikke skal true stammens overlevelse. Hvert år gjennomføres ostehøvelkutt i ulvestammen, og det reduserer gradvis overlevelsesevnen, sa advokaten.
Forekomsten av ulv i Norge og Sverige utgjør en isolert bestand i sørlige deler av de to landene. I nordlige deler av både Norge og Sverige foregår utstrakt samisk reindrift, og av hensyn til den, har ulv som har etablert seg i områdene som regel blitt skutt. Det er ikke et politisk mål med fast forekomst av ulv i reindriftsområdene i verken Norge, Sverige eller Finland.
Siden den svensk-norske ulvestammen er såpass isolert, er den også preget av utstrakt innavl. Det er et politisk mål i begge land at den genetiske variasjonen i ulvestammen skal økes. I Norge har dette de siste årene medført at ulver med finsk eller russisk opphav som har oppholdt seg i Sør-Norge utenfor ulvesona, er blitt bedøvet og flyttet inn i sona.
I Norge skjedde slik flytting av en ulv med status som genetisk viktig sist i april 2024. Svenske myndigheter har ikke flyttet ulv på mer enn ti år, men varsler at målet om bestandsreduksjon også vil måtte medføre en innsats for genetisk forsterkning, hvor flytting fra nord til sør i landet kan bli aktuelt de kommende årene.
– Det er utenfor ulvesona at det er mest sannsynlig at det vil dukke opp genetisk viktige ulver. Derfor er områdene utenfor ulvesona vel så viktige for å sikre den langsiktige overlevelsen til ulv i Norge, sa Jøsendal.
Jøsendal kritiserte også muligheten til å klage på fellingsvedtak. Han argumenterte at klageinstituttet ikke i realiteten utgjør et såkalt effektivt rettsmiddel. Her ble det vist til at skadefellingstillatelser på ulv ofte gis muntlig og at felling foregår effektivt. Dermed er det blitt vanlig at ulven blir skutt før et vedtak om felling blir skriftliggjort og dermed offentlig kjent. Saksøker mener derfor at klagemuligheten på fellingstiltak ikke er et effektivt rettsmiddel for å overholde formålet til naturmangfoldloven.
En del av tida gikk til å argumentere for at Ulv i hele Norge som forening har saksøkerkompetanse. Dette handler blant annet om at foreningen skal ha økonomi til å eventuelt tape en sak og kunne dekke motpartens saksomkostninger.
Jøsendal gikk gjennom organisasjonens formål og virkemåte: Ulv i hele Norge ble grunnlagt og oppført i Brønnøysundregisteret i 2022 og er en landsdekkende turgruppe som har som formål å verne ulv. Foreningen ønsker å avverge ulovlig avliving av ulv og søker å avdekke og dokumentere slik avliving. En grunnleggende påstand fra foreningens side er at ulovlig avliving foregår i vesentlig større omfang enn hva som blir offentlig kjent, noe foreningen mener at forvaltningen bør ta mer hensyn til.
– Norges forvaltningsmål innebærer i praksis at det skal være 40 til 60 ulver i Norge. Da har man ikke dyr i naturen, men en gigantisk dyrehage. Når stammen er så liten, blir den ekstra sårbar for ulovlig jakt, sa Jøsendal.
Advokaten viste til at en rekke organisasjoner har levert inn prosesskriv til støtte for kravet til Ulv i hele Norge: Naturvernforbundets lokallag i Moss og Våler, Indre Østfold og Innlandet, Norges miljøvernforbund, WWF, Aktivt Rovdyrvern, Rovviltets Røst og den svenske foreningen Vilda djurens skydd.
– Et stort antall naturvernorganisasjoner, store og små, har gitt sin støtte til kravet. Det viser
hvor representativ saksøker er for hele naturvernbevegelsen i Norge, sa Jøsendal.
Han mener at kravet fra Ulv i hele Norge ikke utfordrer maktfordelingsprinsippet eller rokker ved rollefordelingen mellom Stortinget og rettsvesenet.
– Vi prøver ikke å få til en rettslig revolusjon, men det er en rettsutvikling knyttet til miljøspørsmål, som for eksempel i saken om fjorddeponi. Utviklingen har også en folkerettslig del, og domstolenes rettsskapende virksomhet er et faktum, sa Jøsendal.
Vil avvise saken
Andreas Hjetland fra Regjeringsadvokaten gjorde rede for departementets syn om at saken bør avvises.
– Man ønsker en omkamp om de avklaringene som Høyesterett har gitt, og ønsker også en omkamp om maktfordelingsprinsippet, sa Hjetland.
Han satte spørsmålstegn ved partsevnen til foreningen Ulv i hele Norge. Ut fra de regnskapene som foreligger, vil foreningen i praksis gå konkurs dersom de blir nødt til å betale saksomkostninger, argumenterte han.
Hjetland beskrev foreningens hovedkrav som et forbud mot bruk av forvaltningsmyndighet, i praksis er det en tidsubestemt fredningsforskrift.
– Vedtaket om lisensfelling er ikke tvistegjenstand i denne saken. Ut fra de premissene som ligger til grunn for saksøkernes krav, ville også en kvote på én ulv utenfor ulvesona vært ulovlig, sa advokaten.
Kvota for lisensfelling utenfor ulvesona i vinter truer ikke artens overlevelse i Norge, fortsatte Hjetland. Han beskrev kunnskapsgrunnlaget som solid.
Hjetland viste videre til at det er Stortinget som har definert hvor stor risko som er akseptabel når forvaltningen skal vurdere om et konkret vedtak truer bestandens overlevelse, og at Høyesterett har fastslått at forvaltningssystemet opererer innenfor kravene fra Bernkonvensjonen med god margin. Høyesterett har også uttalt at det ikke lar seg ikke bestemme generelt hvor grensen for akseptabel risiko går.
– Departementet har vurdert om vedtaket om lisensfelling truer bestandens overlevelse og på et solid grunnlag kommet fram til vedtaket ikke gjør det. Tingretten kan ikke legge noe annet til grunn enn hva Høyesterett tidligere har gjort på bakgrunn av svakere bevisførsel, sa Hjetland.
– Det er ingen holdepunkter for at den rettslige situasjonen er endret. Beslutningene fattes på samme grunnlag som tidligere, og departementet må gjøre de samme vanskelige vurderingene. Bestandsmålet er satt lavt, og det er én av grunnene til at avveiningene departementet må foreta er krevende, sa han.
Hjetland refererte til at det har vært en lang rekke rettssaker om forvaltningen generelt og om krav til midlertidig forføyning spesielt. Felles for dem alle er at retten har kommet til at vedtakene har vært lovlige, argumenterte han.
Han viste til at saksøker ikke bare krever at vedtaket lisensfelling utenfor ulvesona skal settes ut av spill, men også sette framtidige vedtak fram til det er dokumentert 500 individer i bestanden. Om Ulv i hele Norge får medhold i sitt krav om midlertidig forføyning, vil det ikke bare ramme ett lovlig vedtak, men også framtidige lovlige vedtak, framholdt Hjetland.
– Høyesterett har erklært forvaltningen lovlig. Den er ikke ute av kontroll, som måtte ha vært tilfellet dersom en sak som dette skal kunne prøves i domstolen, sa Hjetland.
De ulike vedtakene om lisensfelling er fattet av rovviltnemndene i sommer. Deretter har de gått gjennom en runde med klagebehandling i nemndene. Departementets behandling av kvotene var klar 30. november, dagen før lisensfelling av ulv kunne begynne utenfor sona.
Advokaten angrep en påstand fra saksøkersiden om at fellingsvedtak gjerne fattes fredag ettermiddag, og at ulven deretter ofte blir skutt før det er mulig å klage på vedtaket.
– Her er det gjennomført en grundig klagebehandling over flere måneder, og også saksøker har levert klager på kvoten i en del av regionene, sa Hjetland.
Klagebehandlingsprosessen har vært mer enn god nok, og ingen av hensynene som taler for å gå utenfor en ordinær kontroll av vedtaket gjør seg gjeldende, argumenterte departementets representant.
– Det finnes ingen holdepunkter for at systemet vi har ikke opprettholder retten til et effektivt rettsmiddel, sa Hjetland.
Samme dag som forhandlingene i Oslo tingrett pågikk, var også norsk ulveforvaltning tema under det årlige møtet i Bernkonvensjonens faste komité i Strasbourg. I fjor opprettet komiteen en såkalt open file og kom med flere kritiske bemerkninger og oppfordringer knyttet til forvaltningspraksis innenfor ulvesona.
– Norge tar våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen på alvor og har pågående kommunikasjon med Bernkonvensjonens organer, sa Hjetland.
Innavlet bestand
Under rettssakens andre dag var to vitner innkalt. Det ene var Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat i Økokrim. Hensikten var at Høviskeland skulle gjøre rede for temaer knyttet til ulovlig avliving av ulv. Men Høviskeland hadde ifølge advokat Jøsendal fri fra jobb for første gang på lang tid og hadde bedt om forståelse for at han ønsket å bruke dagen til noe annet enn å vitne i tingretten.
Det andre vitnet var Øystein Flagstad, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning og Rovdatas mest profilerte genetikkekspert.
Han ga en redegjørelse om ulvens genetiske status. Hovedinnholdet var at den skandinaviske ulvebestanden har lav genetisk variasjon, noe som skyldes at antall grunnleggerindivider er lavt. Sju ulver utgjør hele det genetiske mangfoldet fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag.
– Det er åpenbart for alle at bestanden trenger nye immigranter. Streifulver fra øst er alfa og omega for bestanden. Vi trenger minimum én immigrant per generasjon. Skal man ha en relativt lav bestand, mellom 300 og 500 individer som det er nå, er immigrasjon helt avgjørende, sa Flagstad.
Han forklarte at en generasjon for ulv i Skandinavia er på fire år. Dermed blir en annen måte å forstå budskapet hans på at minst tre ulver bør reprodusere og spre genene sine i den svensk-norske bestanden hvert tiår.
Flagstad sa videre at det finnes ulike måter å komme fram til et minstetall for et antall ulver som trengs i en bestand for at den skal være levedyktig over tid. Hvis bestanden er helt isolert og ikke får tilflyt av genmateriale fra Russland eller Finland, vil det være nødvendig med 1700 ulver for å unngå genetisk utarming i et hundreårsperspektiv.
En annen beregning legger til grunn at det er tilstrekkelig med 340 ulver i Skandinavia hvis én immigrant får etablert arvematerialet sitt i bestanden per generasjon.
– Mer innavlede individer er mer sårbare for sykdom og får færre valper. Det er ikke påvist noen spesifikke sykdommer som skyldes innavl i den skandinaviske bestanden, sa Flagstad.
Den gjennomsnittlige innavlsgraden for ulv i Sverige og Norge er beregnet til 0,21. Det er ganske nært tallet for paring mellom helsøsken, som gir en innavlsgrad på 0,25. Innavl over generasjoner kan gi et høyere tall enn 0,25, altså en teoretisk slektskapsrelasjon som er nærmere enn helsøsken.
På spørsmål fra Jøsendal om Flagstad kunne si noe om forholdet mellom ulovlig jakt og muligheten for at immigrerende ulver skal kunne spre sine gener blant ulv i Norge og Sverige, hadde han lite å melde.
– Det kommer en del immigranter til Nord-Norge og Nord-Sverige, men ikke så mange av dem kommer seg til den sørlige delen av Skandinavia. Det er snakk om en lang og farefull reise, og noen tas ut av forvaltningen etter skader på rein, sa Flagstad.
Han viste til at én immigrant som ble bekreftet ved DNA i 2017 ble ulovlig skutt.’
Mener et «skittent spill» foregår
Styreleder for Ulv i hele Norge, Hanne Greibrokk, avla sin partsforklaring onsdag, på første dag i retten.
– Ulven har fanget manges hjerter og er listet som kritisk truet på Rødlista i Norge. Ulven er viktig for dem som er opptatt av en god og sunn natur, sa Greibrokk.
Hun forklarte at foreningens medlemmer prøver å være til stede der det skjer når det skjer for å avdekke og melde fra om eventuelle ulovligheter.
– Vi mener det foregår skittent spill i skogen. Heldigvis har Økokrim kommet mer på banen, og nettverket til det vi kaller «Nullvisjonen» har begynt å rakne. Jeg er urolig for at framtida til Norges ulvestamme står og faller på at vi er ute og passer på at ulovlig jakt ikke skjer, sa Greibrokk.
Hun anslo at representanter for foreningen i løpet av et år kan reise ut på mellom 70 og 200 turer ut i terrenget for å følge opp mistanker om ulovlig jakt.
– Politiet sier de mangler ressurser. Vi som har holdt på med dette i mange år, begynner å bli slitne. Det er trist at vi må komme hit til tingretten for å forsvare ulv i norsk natur, sa Greibrokk.