John Linnell er en av flere forfattere av to artikler om gaupe og byttedyr som nylig ble publisert, Lack of Cascading Effects of Eurasian Lynx Predation on Roe Deer to Soil and Plant Nutrients og Caching Behavior of Large Prey by Eurasian Lynx: Quantifying the Anti-Scavenging Benefits. Begge er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Diversity.
I den første studien tok forskerne for seg kadavre etter rådyr som var drept av gaupe. Hypotesen var at forskerne ville finne såkalte kaskadeeffekter, men målinger ga ikke støtte til hypotesen.
Kaskadeeffekter går ut på at rovdyr, som er på toppen av næringskjeden, gjennom predasjon på byttedyr skaper positive effekter nedover i næringskjeden.
Det konkrete tilfellet av kaskadeeffekter som forskerne ville undersøke i denne studien var om døde byttedyr etterlatt av gaupe ville tilføre jorda mer næringsstoffer etter hvert som kadaveret blir liggende og råtne. Det kan igjen være til fordel for planter, insekter og andre organismer på plassen hvor forråtnelsesprosessen har funnet sted.
Linnell er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. Han kan fortelle at studien har gått ut på en kjemisk analyse av innholdet av næringsstoffer i jorda like under der hvor råvdyrkadavrene har ligget og sammenlignet funnene med jordprøver som er tatt like i nærheten av kadaverplassene.
– Dere fant ingen kaskadeeffekter av gaupedrept kadaver, skriver dere i artikkelen. Er det en overraskelse?
– Tja. Ja og nei, sier Linnell.
– Et godt og ganske typisk forskersvar.
– Altså, vi kan forvente at når noe dør, så har det en effekt. Hvis du har 30 kilo kjøtt som blir liggende å råtne, så vil det vil gi næring til jord og planter. Det har flere studier dokumentert tidligere, blant annet har forskere sett på bison i Polen. Men da har det vært snakk om 300 kilo kjøtt. Vi har også studier i arktiske områder med moskuskadavere som gir kaskadeeffekter, sier Linnell.
På den andre siden mener han det er helt logisk at kaskadeeffekter ikke lar seg dokumentere etter at gaupa har gjort seg ferdig med et kadaver.
– Det er logisk fordi gaupa spiser opp mesteparten av rådyra de dreper. Den andre artikkelen som vi nettopp publiserte går nærmere inn på dette. Etter en uke er det lite igjen som kan råtne og gi næringstilskudd, sier forskeren.
Forskerne har sett på hvordan gaupa gjemmer døde, halvspiste, byttedyr under snøen om vinteren og under greiner og blader om sommeren. Det gjør at sjansen for at dyr som skjære, rev og grevling skal tjuvspise av gaupa sin mat blir mye mindre. Men når gaupa har gjort sitt, overlater den restene til andre dyr, og etter få dager er mer enn 90 prosent av kjøttet borte, og bare skjelettet er igjen.
– Ser du på National Geographic eller BBC, så kan du se en gepard som tar en gaselle, og så går det en times tid, og så er hyener og fugler på plass, og geparden får ikke gjort seg ferdig. Ei gaupe i Norge får stort sett spist ferdig. Da kan den ta ett rådyr i uka, og det er nok. Men det er heller ikke uvanlig at mennesker forstyrrer gaupa slik at den ikke kommer tilbake. Det er et unntak fra normalen som kan gi mer kaskadeeffekt, sier Linnell.
Forskeren sier det også er et viktig poeng at det i denne studien er brukt kadavre som faktisk er drept av gaupe. Det bidrar til å eliminere feilkilder.
– Mange av dem som forsker på økologisk effekt av kadavre, bruker dyr som er påkjørt. Men hovedregelen for de store rovdyra er at de spiser opp de de tar av vilt, så lenge de ikke blir forstyrret underveis, sier Linnell.
Han viser til at studier av økosystemeffekter, eller såkalte kaskadeeffekter, av rovdyr er blitt en trend i forskningen. Det er en konsekvens av forskning i nasjonalparken Yellowstone i USA, hvor det ble satt ut ulver på midten av 1990-tallet etter at ulven hadde vært borte fra området i mange tiår.
Historien fra Yellowstone går ut på at ulvene begynte å ta hjortedyr, som igjen ble færre. Dermed ble det mindre beiting, som igjen endret vegetasjonen i nasjonalparken.
Denne videoen, som er sett over 40 millioner ganger på YouTube, viser den britiske miljøaktivisten George Monbiots utlegning av Yellowstone-historien.
– Én konsekvens av forskningen fra Yellowstone er blitt en utbredt oppfatning om at slike effekter er overalt. Men vi kan ikke forvente å se slike effekter alle steder, for dette er veldig kontekstavhengig. Så kan man kan alltid diskutere om ulv reelt sett er er drivkraften bak utviklingen i Yellowstone, sier Linnell.
Eller, som det heter i konklusjonen av artikkelen om manglende kaskadeeffekter av at gaupe tar rovdyr:
«Våre funn understreker kompleksiteten, mangfoldet og kontekstavhengigheten i økologiske prosesser, samtidig som de kaster lys på farene knyttet til overgeneralisering fra enkeltstudier til universelle prinsipper. Selv om det er en voksende liste av enkeltstudier som dokumenterer et stort utvalg av trofiske kaskader i økosystemer både på landjorda og under vann knyttet til store rovdyr, så er det også mange gjennomganger som understreker at det finnes flere unntak og grunner til aktsomhet. Ekte vitenskapelig fremskritt i dette verdiladde feltet er bare mulig gjennom å bygge opp en solid mengde positive og negative resultater som omfatter et stort utvalg kontekster (både økologiske og menneskeskapte) hvor predasjon forekommer i den antropocene tidsalder.»
– Dette minner meg om at jeg for en tid tilbake snakket med Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet, som heller ikke hadde funnet kaskadeeffekter fra ulv i Skandinavia. Hun trakk fram at det var så mye menneskelig aktivitet overalt at kaskadeeffektene uteblir.
– Det finnes helt sikkert effekter, men menneskelig aktivitet er den viktigste drivkraften i økosystemene i Norge. Vi påvirker elgen med jakt, og det samme gjelder rovdyra. Vi hogger skog og bygger veier og endrer til og med næringsinnholdet i lufta. Da blir resultatet at de økologiske effektene av rovdyr drukner fullstendig i menneskelig påvirkning, sier Linnell.
Bildet av gaupe øverst i artikkelen tilhører viltkamera.nina.no og brukes med tillatelse fra Norsk institutt for naturforskning.