Bildet øverst i artikkelen viser Kristin Gilje Sandnes, rovviltansvarlig i Møre og Romsdal Bondelag. Foto: Privat
13 kommuner i fylkene Innlandet, Møre og Romsdal og Vestland har alliert seg med Bondelaget, Småbrukarlaget og Norsk Sau og Geit for å få kontroll over tapene til jerv på fjellbeite.
Kristin Gilje Sandnes, rovviltansvarlig i Møre og Romsdal Bondelag, sitter i arbeidsutvalget for et interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv som ble igangsatt i høst.
– Vi har hatt store tap over mange år i Rauma og Fjord kommuner, og i sommer så vi i tillegg at tapene spredte seg til blant annet Stryn og Stranda. Vi tror at det er fordi jervestammen er for stor og derfor sprer seg inn i beiteprioriterte områder, sier Sandnes til Rovdyr.org.
Brev til statsministeren
Det interregionale samarbeidet har sendt brev til statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen med krav om at jervebestanden i Norge må reduseres slik at den kommer ned på nasjonalt bestandsmålnivå i løpet av 2026:
«Det innebærer å redusere den voksne jervebestanden slik at den ikke produserer mer enn 39 årlige ynglinger totalt. Vi mener det er mulig å gjennomføre tiltak som vil ha effekt innenfor rammene av gjeldende rovviltforlik og eksisterende regelverk», heter det i brevet.
På lista over kommunene som har sluttet seg til samarbeidet finner vi både kommuner som over år har hatt store jerveproblemer, men også kommuner som ikke vanligvis har store tap:
- Innlandet: Dovre, Lesja, Lom, Skjåk og Vågå
- Vestland: Luster, Lærdal, Stryn og Årdal
- Møre og Romsdal: Fjord, Rauma, Stranda og Sunndal
– Før har alle jobbet på hver sin tue. Beitelagene har forsøkt å nå fram til sentrale myndigheter, Bondelaget i de ulike fylkene har prøvd og det samme har de ulike kommunene. Vi håper at det å samle seg vil hjelpe, sier Sandnes.
Det nasjonale bestandsmålet for jerv ble vedtatt av Stortinget i 2004. Rovviltforliket fastsetter fordelingen av jerv mellom landets åtte rovviltregioner.
– Forvaltningssystemet og regelverket har vært det samme i mer enn 20 år, og vi har nok kunnskap nå til å fastslå at det ikke fungerer. Vi har hatt mange forskjellige regjeringer, men ingen gjør noe. Da må vi prøve å legge et felles trykk på sentrale myndigheter, sier Sandnes.
Den registrerte bestanden av jerv har i mange av årene siden 2004 ligget vesentlig høyere enn de 39 ynglingene som Stortinget har vedtatt. I et flertall av årene har det vært registrert mer enn 50 prosent flere ynglinger enn målet.
Todelt målsetting
I brevet fra det interregionale samarbeidet beskriver avsenderne det som et demokratisk problem at bestandsmålet for jerv blir overoppfylt.
– Politikken for rovdyr og beitedyr i Norge er formulert som en todelt målsetting, hvor både rovdyr og beitenæring skal være livskraftige. Men det vi har sett er at mange beitebrukere har måttet legge ned, og da flytter problemet seg til dem som er igjen, sier Sandnes.
Rovdyr.org har skrevet flere artikler de siste årene om sauebønder som har dyra sine på beite i jerveprioritert område i Møre og Romsdal og i gamle Oppland fylke, som fortsatt er en egen rovviltregion.
Terese Jemtegård Moen er ordfører i Fjord kommune i Møre og Romsdal. Deler av kommunen ligger innenfor forvaltningsområdet for jerv, andre deler utenfor.
– Det er klima- og miljøministeren og til sist statsministeren som har overordnet ansvar for at rovviltforliket etterleves, derfor går brevet til dem, sier Moen i en pressemelding fra samarbeidet.
I de jerveprioriterte områdene har det år etter år vært vanskelig å få fellingstillatelser på jerv, særlig hvis den registrerte bestanden ikke innfrir det regionale bestandsmålet.
Det interregionale samarbeidet argumenterer for at det finnes et stort handlingsrom innenfor dagens regelverk, som må utnyttes bedre for å redusere skader på beitedyr forårsaket av jerv og tilrettelegge for fortsatt beitebruk.
Rovviltforskriften
Samarbeidet krever at så lenge jervebestandens overlevelse ikke er truet nasjonalt, må forvaltningsmyndighetene bruke rovviltforskriftens paragraf 13 mer for lette byrden for de mest utsatte skadeområdene i landet, slik som i Møre og Romsdal.
Paragrafen sier blant annet at det kan åpnes for felling av rovdyr også i situasjoner hvor den regionale bestanden er under målet. I Møre og Romsdal har rovviltnemnda satt et mål om at det skal være tre årlige ynglinger av jerv.
– Vi mener det finnes rom for at forvaltningen skal praktiseres sånn som den har vært tenkt i utgangspunktet. Så lenge det ikke truer bestanden, er det viktig å ta ut flere jerver der det er mest konflikt, sier Sandnes.
Den siste offisielle tellingen av jerv i Norge viser at det var påvist 51 jervekull i 2025. Det kunne Rovdata meddele i oktober.
Lisensfellingskvota for jerv i Møre og Romsdal er satt til seks dyr, en kvote som ble fylt i forrige uke, ifølge avisa Tidens Krav. Da var seks jerver felt. Det var åpnet for lisensfelling utenfor yngleområdet for jerv i fylket.
– Det har aldri skjedd før at hele kvota er blitt fylt, og det at en får til det, er i hvert fall gledelig. Jeg vet ikke nøyaktig hva som er grunnen til at uttellingen har vært større i år, men det kan skyldes blant annet at det har vært mindre snø i fjellet i år. Det er mange som gjør en stor innsats, og det setter beitenæringa stor pris på, sier Sandnes.
Tiltakspakke for reindrift
I desember 2023 presenterte regjeringen en tiltakspakke for reindrifta. Den har til hensikt å balansere hensynene til både samisk reindrift og utbygging av kraftanlegg og infrastruktur for å overføre kraft i de nordlige delene av landet.
Miljødirektoratet har bestilt en utredning av konsekvensene av lavere bestandsmål for gaupe og jerv i områder med samisk reindrift.
Der er ett alternativ å ha lavere bestandsmål for jerv i de nordlige delene av Norge og å oppjustere bestandsmålene i de sørlige regionene.
– Vi er veldig urolige for hva som kan bli utfallet av den prosessen, sier Sandnes.
Hun legger til:
– Det har alltid vært jerv her, og vi vil ikke ha jerven bort. Men vi vil ha levelige forhold, og vi mener det må være rom for det innenfor de rammene lovene og forskriftene setter. Vi kan leve med tre til fem prosent lammetap. Nå er det besetninger som har over 60 prosent lammetap. Det er ikke holdbart verken dyrevelferdsmessig for de bøndene som må leve med situasjonen, sier Sandnes.
Det interregionale samarbeidet om beitedyr og jerv har formulert følgende krav til regjeringen:
- Staten må ta et større ansvar for å drive bestandsregulering, jf. pkt. 2.2.4 i rovviltforliket. Fjellområdene som dekker deler av Innlandet fylke, Møre og Romsdal fylke og Vestland fylke består av bratt og ulendt terreng som er rasutsatt og lite egnet for lisensjakt. Effektiv bestandsregulering av jerv i disse områdene krever økt innsats fra Statens naturoppsyn (SNO) i form av ekstraordinære uttak før ordinær lisensfellingsperiode er over. Det er viktig at SNO settes inn så raskt snøen kommer og det er sporingsforhold i fjellet, og at SNO får i oppdrag å ta ut det samme antallet jerv som står igjen på lisensfellingskvotene i de aktuelle områdene.
- SNO må ha tilstrekkelig med ressurser til å drive utstrakt bestandsovervåking og gjennomføre ekstraordinære uttak og skadefellinger så effektivt som mulig. Økt tilgang på helikoptre og nødvendig personell er avgjørende for effektivt å kunne gjennomføre uttak i værvinduer med fly- og sporingsforhold. Det er viktig å sørge for rekruttering av både piloter og skyttere, og sikre at det er nok helikoptre og personell tilgjengelig til å dekke behov i ulike deler av landet om vinteren.
- Eksisterende handlingsrom innenfor dagens regelverk må utnyttes bedre for å redusere skader på beitedyr forårsaket av jerv og tilrettelegge for fortsatt beitebruk. Så lenge jervebestandens overlevelse ikke er truet nasjonalt må forskrift om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) § 13 i økende grad tas i bruk for å redusere skadepotensialet på beitedyr i de mest utsatte skadeområdene i landet, slik som i Møre og Romsdal, sjøl om jervebestanden i disse områdene ligger på/under bestandsmålnivå.
- Den todelte målsettingen i rovviltforliket må tillegges større vekt. I henhold til forliket skal det være mulig å opprettholde en bærekraftig beitenæring også innenfor forvaltningsområdene for jerv. Forvaltningen må tilrettelegge for dette gjennom å sørge for at den norske jervebestanden holdes på et antall voksne individer som ikke produserer mer enn 39 årlige ynglinger.