Rovviltnemndene i Hedmark (rovviltregion 5) og Oslo, Akershus og Østfold (region 4) fattet torsdag vedtak om lisensfelling av ulv i de to regionene. Rovdyr.org har fulgt et møte i de to nemndene via nett.
Nemndene skulle fatte vedtak både om lisensfelling innenfor og utenfor ulvesona.
På forhånd hadde sekretariatet til nemndene, statsforvalterne i Innlandet og i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, anbefalt kvote på 12 ulver i region 4 og 5 utenfor sona og at nemndene ikke skulle åpne for lisensfelling innenfor ulvesona.
Nemndene vedtok sekretariatets innstilling utenfor sona. Et alternativt forslag om ingen kvote utenfor sona fikk fire stemmer. Dermed vedtok nemndene ei kvote for lisensfelling i de områdene av Akershus og tidligere Hedmark som ikke inngår i ulvesona på 12 dyr.
Ingen kvote i sona
Det har vært en nedgang både i den svensk-norske ulvebestanden og den norske delpopulasjonen sammenlignet med fjorårets bestandsoversikt. I siste bestandsrapport fra mai i år var valpekull dokumentert i tre helnorske valpekull og tre grenserevirer i 2024, ifølge Rovdata.
Bestandsmålet for ulv i Norge tilsier at det skal fødes mellom fire og seks valpekull av ulv i Norge hvert år. Minst tre av ynglingene må skje i revirer som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger i revirer som ligger i både Norge og Sverige, telles som et halvt kull.
Med denne regnemåten blir måloppnåelsen for ulvebestanden i 2024 i Norge på 4,5 valpekull, og følgelig har nemnda myndighet til å vedta kvote.
Innenfor ulvesona fattet nemndene enstemmig vedtak i tråd med sekretariatets innstilling. Dermed ble vedtaket at det ikke åpnes for lisensfelling innenfor ulvesona i vinter.
Det er et mål at nemnda skal fatte vedtak som gjør det sannsynlig at bestandsmålet også vil bli oppfylt i 2026.
2,5 valpekull hittil
Innledningsvis presenterte Statsforvalteren og Statens naturoppsyn status for årets ynglinger av ulv i Norge. Så langt er det påvist valper i revirene Setten og Disenå, mens situasjonen i de øvrige helnorske revirene – Østmarka, Julussa og Mangen – er mer usikker.
I grensereviret Kynna er det bekreftet valpekull, mens ynglepotensialet i Kymmen og Gråberget fortsatt er usikkert. Samlet sett er det dermed hittil påvist 2,5 ynglinger i 2025.
Sekretariatet vurderer i sin innstilling at «det ikke vil være tilstrekkelig trygghet for at det nederste nivået i bestandsmålet vil oppfylles kommende år dersom det åpnes for lisensfelling innenfor ulvesonen i 2026».
Statsforvalteren argumenterte under møtet for at den norske ulvepopulasjonen nå er så liten at hensynet til både konfliktdemping og tillit til forvaltningen i seg selv er et argument mot å fastsette kvote innenfor ulvesonen.
Ulvesona er forvaltningsområdet for ulv i Norge. Lisensfellingsperioden utenfor sona begynner 1. desember og varer til og med 31. mai. Innenfor sona begynner perioden 1. januar og varer til og med 15. februar.
Siden 2018 har det årlig vært lisensfelling av ulv innenfor forvaltningsområdet. I januar 2018 ble to ulver fra Slettås-reviret i Trysil felt.
Klilma- og miljødepartementet har adgang til å endre nemndenes vedtak gjennom klagebehandling. Tidligere år har det vært usikkerhet rundt hva som blir den faktiske kvota innenfor sona til godt ut i desember, og det er grunn til å anta at resultatet fra stortingsvalget i september kan ha stor innvirkning på det endelige kvotevedtaket.
Innspill fra organisasjoner
I forkant av vedtaket var det åpnet for at ulike organisasjoner kunne komme med innspill. Representanter for til sammen seks organisasjoner tok ordet.
- Siri Martinsen fra NOAH – for dyrs rettigheter argumenterte for ingen kvote. Hun viste til at Bernkonvensjonen har åpnet sak mot norsk ulveforvaltning og oppfordret Norge til å avstå fra felling innenfor ulvesonen. Hun kritiserte sekretariatet for ikke å orientere om prosessen i Bernkonvensjonen i saksframlegget.
- Lena Nerhus fra Aktivt Rovdyrvern ønsket ingen kvote, verken innenfor eller utenfor ulvesonen.
- Per Steinar Slang, varaordfører i Aurskog-Høland, kom med ros til nemnda og bemerket at «forvaltningen endelig går på skinner», og understreket viktigheten av «å ikke spore av». Han argumenterte for forvaltningsmerking av Setten-ulvene for å kunne åpne for uttak av naboreviret Mangen. Han viste til at et slikt uttak har vært vedtatt flere ganger de siste årene, men at risikoen for å felle dyr fra Setten har stoppet gjennomføring.
- Nils Øverby fra Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark argumenterte for at det er handlingsrom for å ta ut grensereviret Kynna og ønsket også GPS-merking av Setten-reviret, og pekte på tidligere vedtak fra rovviltnemndene. Han tok også til orde for å tillate løs, på drevet halsende hund utenfor sonen.
- Naturbruksalliansen ved Ingvald Landet og Norges Bondelag ved Eline Stokstad Oserud argumenterte begge for at handlingsrommet tillater uttak av Kynna. De etterlyste begge forvaltningsmerking av Setten-reviret slik at Mangen kan tas ut på sikt.