Bildet øverst i artikkelen viser Thomas Breen, som i tillegg til å være leder i Rovviltnemnda i Hedmark også er fylkesordfører i Innlandet. Foto: Kine Kruge / Innlandet fylkeskommune
Stans i lisensfelling utenfor ulvesona er blitt en dråpe i et beger som snart kan renne over for rovviltnemnda i Hedmark.
Rovviltnemnda i Hedmark (region 5) ber om et møte med klima- og miljøministeren med formål å styrke nemndas evne til å bidra til forutsigbarhet, tillit og legitimitet i gjennomføringen av Stortingets rovviltpolitikk.
Dette framgår av et brev nemnda sendte til miljøstatsråd Andreas Bjelland Eriksen (Ap) torsdag.
Den umiddelbare foranledningen til brevet er at Statsforvalteren i Innlandet har stanset lisensfelling av ulv i et område i Rendalen kommune. Området ligger rett nord for ulvesona, som er forvaltningsområdet for ulv i Norge.
Nemnda understreker i brevet at deres mandat er å gjennomføre Stortingets todelte målsetting i rovdyrpolitikken: både sikre levedyktige rovviltbestander og legge til rette for en aktiv beitenæring.
I brevet peker nemnda på tre forhold som etter deres syn skaper problemer i forvaltningen:
1: Forvaltning av jerv i ulvesona: Regionen har ligget betydelig over bestandsmålet for jerv i mange år, men departementet har stoppet vedtak om uttak innenfor ulvesonen og andre jerveprioriterte arealer i regionen (såkalt blå sone). Nemnda mener manglende forvaltning av jerv i yngleområdet i praksis har skapt det de omtaler som et jervereservat, som gjør det vanskelig å regulere bestanden og beskytte beitebrukere.
«Etter nemndas syn er det derfor ikke forenlig med Stortingets intensjoner at det nå foreligger en forvaltningspraksis som i realiteten hindrer regulering av jerv i dette området. Vi mener derfor at statsråden bør ta initiativ til et arbeid som gjør det mulig å forvalte jerv også innenfor blå sone. Samtidig bør innsatsen for kunnskapsinnhenting styrkes, slik at vi får bedre oversikt over både antall ynglinger innenfor blå sone og utvandring av jerv fra blå sone til beiteprioriterte områder», skriver nemnda i sitt brev.
Når departementet flere ganger de siste årene har omgjort vedtak fra nemnda i region 5, har begrunnelsen vært at departementet ikke finner hjemmel i naturmangfoldloven for å åpne for lisensfelling. Etter at ulvesona ble opprettet, går ikke lenger sau på utmarksbeite i ulvesona i Hedmark, og dermed argumenterer departementet for at det heller ikke finnes skadepotensial som kan legitimere lisensfelling.
2: For lite penger til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT-midler): Region 5 har bestandsmål for alle de fire store rovdyrartene. Samtidig utgjør Innlandet, som i tillegg til gamle Hedmark fylke også består av tidligere Oppland fylke (rovviltregion 3), ett av landets viktigste landbruksområder. Nemnda mener FKT-midlene er for små til å håndtere konfliktene og til å dekke kostnader til tiltak som rovdyravvisende gjerder.
De siste månedene er rammen for FKT-midler i region 5 vært gjenstand for diskusjoner etter at Statsforvalteren i Innlandet har skjerpet kravene til rovdyrgjerder i forbindelse med hjemmebeite. Rovdyr.org omtalte for noen uker siden hvordan en sauebonde i Trysil risikerer utgifter i millionklassen på grunn av de strengere kravene.
Nemnda viser til at FKT-midlene både skal brukes til å ivareta utmarksbeiting utenfor ulvesona og sikringstiltak innenfor sona.
«Her blir FKT-midlene for små, samtidig som enkelte beitebrukere risikerer svært store kostnader til blant annet forsterkede gjerder», heter det i brevet.
3: Håndteringen av ulv like utenfor ulvesonen: Nemnda mener at stans i lisensfelling utenfor ulvesonen i praksis utgjør en midlertidig utvidelse av ulvesonen, noe Stortinget eksplisitt har bedt regjeringen unngå i et vedtak fra 2020. Nemnda argumenterer at stansen i lisensfelling kan svekke tilliten til sonepolitikken.
Bakgrunnen for endringen er at et etablert ulvepar oppholder seg nær den nordlige delen av ulvesona, og at paret også er påvist utenfor sona, skriver Statsforvalteren på sine nettsider.
Statsforvalteren forklarer at ulveparet er unntatt felling etter 15. februar av dyreetiske hensyn og at formålet er å unngå at hannen i et etablert par felles etter at parringstiden har startet.
«Hensynet til dyrevelferd er forståelig. Det støtter vi. Likevel mener vi at måten dette i praksis ble håndtert på ikke er en god løsning», skriver nemnda i sitt brev.
Nemnda avslutter brevet på følgende måte:
«Samlet sett viser disse tre eksemplene at nemndas posisjon ikke er sterk nok til å kunne ivareta mandatet vi er satt til å forvalte. Når vi får spørsmål om vi mener at vi kan forvalte Stortingets vilje på en god nok måte, blir svaret derfor nei. En slik situasjon kan i prinsippet løses ved at man fratrer sine verv. Alternativt kan man løfte problemstillingene på nytt. Foreløpig velger vi det siste. På denne bakgrunn ønsker vi et møte med politisk ledelse i løpet av våren for å følge opp disse problemstillingene nærmere.»