Bildet øverst i artikkelen viser bygningen som huser Kammarrätten i Sundsvall. Foto: Sveriges Domstolar
Torsdag offentliggjorde Kammarrätten i Sundsvall at den ikke vil tillate lisensjakt på ulv i Västmanland län i Midt-Sverige.
Kammarrätten skriver at «den lisensjakten som saken gjelder, sett i lys av den samlede vedtatte jakten, ikke kan gjennomføres uten at opprettholdelsen av gunstig bevaringsstatus for den svenske ulvestammen vanskeliggjøres».
Länsstyrelsene i Dalarna, Södermanland, Västmanland, Västra Götaland og Örebro åpnet i november for lisensjakt med kvoter på til sammen 48 ulver. Jaktstart skulle ha vært den 2. januar. Förvaltningsrätten i Luleå opphevet 15. desember länsstyrelsenes vedtak.
Alle de berørte länsstyrelsene har anket Förvaltningsrättens avgjørelse, men i skrivende stund har Kammarrätten bare tatt stilling til anken fra Västmanland län.
Venter samme dom for andre län
Saksbehandler Ann-Christin Lindblad ved Kammarrätten i Sundsvall skriver i en e-post til Rovdyr.org fredag ettermiddag at hun ikke kan svare på når det vil komme avgjørelser i de øvrige sakene, eller hva utfallet i disse sakene kan bli.
- Lenke til PDF: Her kan du lese dommen fra Kammarrätten
Likevel er forståelsen i det politiske miljøet i Sverige og i media at kjennelser om de andre länene heller ikke kommer til å tillate lisensjakt på ulv i år.
Sveriges landsbygdsminister Peter Kullgren fra Kristdemokraterna uttalte seg om kjennelsen i Riksdagen torsdag. Da understreket han at blekket knapt hadde rukket å tørke på domstolens beslutning.
– Vi har endret Bernkonvensjonen og senket ulvens beskyttelsesstatus. Vi har senket ulvens referanseverdi og rapportert dette til EU, samt lagt inn hundrevis av millioner kroner i det kommende statsbudsjettet for å få en lavere ulvestamme, sa ministeren.

Kullgrens kommentarer kom som svar under spørretimen i Riksdagen.
– Åpenbart må vi gjøre enda mer, men regjeringens ulvepolitikk ligger fast. Målet med årets ulvejakt var at vi skulle komme ned i det intervallet som denne forsamlingen har vedtatt, et første steg mot 270 individer, sa Kullgren.
Representantene Elin Nilsson fra Liberalerna og Tobias Andersson fra Sverigedemokraterna stilte spørsmål knyttet til ulveforvaltning.
I statsbudsjettet for 2026 har den svenske regjeringen økt overføringene til ulveforvaltningen med 83 millioner svenske kroner. Videre ser regjeringen for seg å øke beløpet til 125 millioner i 2027 og videre til 132 millioner i 2028.
Elin Nilsson spurte hvordan disse pengene skal brukes når det etter alt å dømme ikke vil bli gjennomført noen ulvejakt i år.
– Pengene kommer fordi statens fagmyndighet, Naturvårdsverket, har slått fast at vi må iverksette ulike tiltak dersom ulvestammen skal ned mot 170 individer. Dette for å sikre at ulvestammen består, samtidig som vi oppfyller våre EU-rettslige forpliktelser. Derfor har vi lagt inn store beløp for at vi skal kunne få en enda bedre forvaltning. Hva som nå skjer med disse pengene, må vi komme tilbake til, sa Kullgren.
Flere års forhistorie
Den svenske riksdagen vedtok i 2022 at antall ulver i landet skal ligge mellom 170 og 270 individer – og helst i det nedre sjiktet av intervallet. Riksdagen fattet også et tilsvarende vedtak i 2013.
Representanten Andersson uttrykte frustrasjon over at vedtakene om lisensjakt var stanset i to rettsinstanser og stilte spørsmålet: Hvem er det egentlig som bestemmer?
– Jeg hører, deler og kan føle frustrasjonen, svarte Kullgren.
Han forklarte at hans vurdering hadde vært at det skulle være mulig å få gjennomført ulvejakten.
– Vi må rette oss etter domstolene i dette landet. Et annet system tror jeg egentlig ingen ønsker seg. Jeg må analysere denne dommen for å finne ut hva som gjenstår.
Det var Naturskyddsföreningen, Rovdjursföreningen, Nordulv, Jaktkritikerna og den norske dyrerettighetsstiftelsen NOAH som klaget på länsstyrelsenes vedtak om ulvejakt.
EU-kommisjonen kritiserte i fjor høst den svenske ulveforvaltningen og planen om å regulere antall ulver i landet ned mot 170 individer for å være en politisk beslutning som er i strid med EUs krav til vitenskapelig basert naturforvaltning.