Bildet øverst i artikkelen er fra ei fotofelle i Nordland. Det gjør det mulig for Statens naturoppsyn å konkludere at jerven produserer melk og dermed må ha fått valper. Foto: Statens naturoppsyn
Aldri før er det dokumentert så mange jervekull i Nordland som i 2025. En ny type fotofelle er blant årsakene, ifølge Statens naturoppsyn.
I 2025 ble 21 jerveynglinger registrert i Nordland. Det er det største tallet siden 2005, hvor tallet var 16.
Statens naturoppsyn (SNO) har denne sesongen tatt i bruk en ny måte å bruke viltkamera på, og resultatene har allerede gitt flere registrerte ynglinger av jerv i Nordland.
Ifølge fagansvarlig for rovviltdokumentasjon i Nordland, Øyvind Skogstad, har metoden gjort det mulig å dokumentere ynglinger som tidligere kunne ha gått under radaren.
– Vi prøver å plassere kameraene slik at vi får bilde av buken på tispene. Hvis vi kan dokumentere at de lakterer, altså at de produserer melk til valper, er det godkjent som bevis på yngling i henhold til instruksene fra Rovdata. Vi har fått flere bilder av tisper som helt åpenbart lakterer, forklarer Skogstad.
Overraskelse i Hamarøy
Med denne framgangsmåten har SNO i Nordland klart å dokumentere minst fem ynglinger som ellers ikke ville blitt registrert. Flere av disse funnene har skjedd i områder der det tidligere har vært vanskelig å påvise yngling. Metoden er ny for Nordland, men er tidligere tatt i bruk lenger sør i Norge.
– Vi har også avdekket ynglinger på steder langt vest hvor det ofte er dårlige sporforhold. Den kanskje mest overraskende var langt vest i Hamarøy, hvor det var ei tispe som lakterte, sier Skogstad.
SNO har fått i oppdrag å foreta ekstraordinært uttak av jerv i Hamarøy. EI tispe ble felt 19. november, og kvota ble utvidet samme dag, framgår det av Miljøvedtaksregisteret.
Overraskende nok har det til tross for økt ynglingsaktivitet vært nokså rolig i beitenæringen, ifølge SNO-seniorrådgiveren.
– Det er registrert noe tap til jerv, men mindre enn hva vi fryktet med såpass mange registrerte ynglinger. Bortsett fra en konsentrert tapssituasjon i ei besetning i Gildeskål kommune, er det kun registrert fem dokumenterte jerveskader på sau i år. Nå blir det interessant å se hvordan de endelige tapstallene blir etter sanking, sier Skogstad.
En del av forklaringen på det høye antallet registreringer kan også ligge i grenseområdene. Jerver med revir på begge sider av grensen kan bli telt på norsk side, ettersom svenske myndigheter har endret sin overvåkingspraksis.
– Vi mistenker at noen ynglinger hvor tispa har leveområde i begge landene, og som tidligere ville blitt registrert i Sverige, nå blir fanget opp i Norge, sier Skogstad.
Flere forhold
Også ressurssituasjonen i SNO trekkes fram som en viktig faktor. Etter en styrking av bemanningen har Nordland fått to nye stillinger. Nord-Norge har fått til sammen seks nye SNO-stillinger som følge av en tiltakspakke for reindrifta.
– Flere folk i felt gir naturlig nok bedre muligheter til å følge opp spor og observasjoner. Det har hatt betydning, sier Skogstad.
Skogstad understreker at økningen i antall registrerte ynglinger trolig skyldes en kombinasjon av flere forhold, og at verken den nye kamerametoden, økt bemanning, endringer i norsk-svenske registreringer eller mulige naturlige variasjoner i bestanden alene kan forklare årets registreringsrekord.
– Om det i tillegg skyldes gode matforhold og en gunstig aldersstruktur blant jervetispene, eller andre forhold i naturen vet vi ikke sikkert, men vi må være åpne for at flere forhold spiller sammen, sier Skogstad.
- Les også: SNO felte fem jerver på uvanlig sted
Nordland er én av landets åtte rovviltregioner – region 7. Stortinget har vedtatt et bestandsmål for region 7 på ti årlige ynglinger av jerv. Regionen har dermed ansvar for mer enn en firedel av Stortingets nasjonale mål på 39 årlige jervekull.
Nedgang nasjonalt
Det er i år påvist 51 jervekull i Norge i 2025, og det er ti færre enn i fjor, kunne Rovdata meddele i oktober.
– Etter flere år med rundt 60 kull i landet, er det i år påvist en nedgang på ti kull. Dette kan være en reell nedgang, men kan også skyldes en naturlig svingning. Det er viktig å være klar over at ikke alle jervetisper føder valper hvert år, og registreringsforholdene i vårt langstrakte land vil variere mellom områder og år, sa leder i Rovdata Jonas Kindberg i en pressemelding i oktober.
Det er foretatt hiuttak på 11 av de 51 ynglelokalitetene.