Flere aktuelle rovdyrpolitiske temaer ble diskutert under landsmøtet til Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) på Gardermoen torsdag og fredag.
93 av Norges 357 kommuner er medlem i USS, og under landsmøtet var det innlegg om fjelloven og hvorfor den ikke gjelder i Nord-Norge, om forholdet mellom statlig styring og kommunal sjølråderett, om hvordan utvinning av mineraler i størst mulig grad kan komme lokalsamfunnene til gode og mye annet.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) holdt dagens første innlegg fredag, og berørte innimellom mange andre temaer også rovviltforvaltningen.
– Det er mange som kommer til meg på mitt kontor og vil diskutere rovvilt, sa Eriksen.
Han understreket, som miljøstatsråder alltid gjør, viktigheten av den todelte målsettingen for rovdyr og beitedyr og de tilhørende målene om både livskraftige beitenæringer og levedyktige rovdyrbestander.
– Vi har gjort mange bra ting for å få til en mer effektiv forvaltning. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig. Døra til mitt kontor skal stå åpen hele tiden, blant annet for å diskutere hvordan vi kan få til så effektive og målrettede uttak som mulig i de tilfellene hvor det er bestemt at rovdyr skal tas ut, sa Eriksen.
Han gikk videre til et tema han omtale som en del vanskeligere:
– Vi må også diskutere hvordan rammene blir så gode som mulig i de rovviltprioriterte områdene – og hvordan vi kan få så god effekt som mulig av de avbøtende og konfliktdempende tiltakene vi iverksetter i disse områdene, fortsatte Eriksen.
Statsråden viste til at rovdyrdebatten ofte blir polarisert mellom dem som ønsker uttak som dem som ikke ønsker avliving av rovdyr overhodet. Men, fortsatte han, det er få av dem jeg møter i det daglige som representerer ytterpunktene.
Grenser for ulvesona
Under spørsmålsrunden fikk statsråden spørsmål om vedtaket fra februar hvor lisensfelling av ulv ble stanset i et område i Rendalen kommune. Området ligger rett nord for ulvesona, som er forvaltningsområdet for ulv i Norge. Det var Ole André Storsnes fra Trysil i Innlandet som stilte spørsmålet:
– I vinter gjorde Statsforvalteren i Innlandet et fascinerende grep. Med et pennestrøk tok de seg friheten til å utvide ulvesona nordover og inn i beiteprioritert område i Rendalen, på grunn av et ulvepar som var innom området nord for sona. Tilleggsarealet. eller snikutvidelsen som noen kaller det, er på omkring 140 kvadratkilometer – altså større enn Oslo kommunes landareal. I området som er utvidet slippes det årlig rundt 200 storfe på beite. Hva tenker ministeren om statsforvalterens grep?
Storsnes viste til at Stortinget i 2020 vedtok å stoppe alle utvidelser av ulvesona, også midlertidige. Departementet har tidligere svart at stansen av lisensfelling har med dyrevelferd å gjøre, med en begrunnelse om at det finnes et revirmarkerende ulvepar i med tilhold helt nord i ulvesona, og at dersom tispa skulle bli drektig og hannen i paret blir felt, så vil det bli vanskelig for tispa å oppfostre et eventuelt valpekull. Storsnes la til noen avsluttede spørsmålsformuleringer:
– Hva med velferden til de 200 dyra som skal gå der i beitesesongen? Er ikke dette å være i overkant kreativ, og å produsere en kime til konflikt?
Statsråd Eriksen svarte:
– Jeg er ikke enig i at det er en utvidelse av ulvesona. Det er et særskilt tiltak som ble satt inn i år fordi det gikk et genetisk viktig par inn i et område utenfor ulvesona. Det er et tiltak statsforvalteren har tilgang til, fordi vi har et ansvar for å ta vare på genetisk viktige dyr.
– I tillegg handler det, som du har vært inne på, om dyrevelferd. Det har derfor vært behov for å korte ned på sesongen for lisensfelling akkurat her, sa Eriksen.
Fra journalistens side kan det bemerkes at tispa i det aktuelle ulveparet er barnebarn etter den såkalte Galven-hannen, som har opphav i den finske eller russiske ulvestammen. Tispa er blitt tildelt individkoden V1082. Videre er det verdt å merke seg at det ikke tidligere har vært vanlig i norsk ulveforvaltning å sette i verk særlige vernetiltak for slike andregenerasjons avkom etter immigrantulver – det som derimot har vært vanlig er å beskytte immigrantulver eller førstegenerasjons avkom etter slike immigranter. Ett eksempel er hvordan lisensfelling utenfor ulvesona ble stanset midlertidig av hensyn til ulven V1157, som var en finskrussisk immigrant.
– Jeg skjønner den andre siden av denne saken, og det er denne konflikten vi står i hele tiden. Her må vi være opptatt av dyrevelferden både for ulven og for beitedyra. Inn mot neste år er jeg opptatt av hvordan vi skal forholde oss til en slik situasjon, dersom den skulle oppstå igjen, sa statsråden.
– Det er samtidig viktig å ha med seg at dette ikke er snakk om en permanent utvidelse av ulvesona, la Eriksen til.
Hund og ulv
Per Steinar Slang, varaordfører i Aurskog-Høland kommune i Akershus, hadde også et innspill til ministeren. Han viste til at ulveforvaltningen for tida stort sett fungerer slik som forutsatt av Stortinget, og han vektla at slik bør det fortsette.
I den forbindelse rettet han oppmerksomheten mot den nye viltressursloven og til det tilhørende forskriftsarbeidet som pågår fram til loven trer i kraft 1. juli.
– Her er det ikke et ønske å legge til rette for løs, på drevet halsende hund. Tilgang til slike hunder er et nødvendig tiltak, og det har vi veldig gode erfaringer med fra ekstraordinære uttak av ulv, og det samme har vi fra skadefelling. Denne kunnskapen har vi hatt lenge. I de snøfattige områdene sør i ulvesona trenger vi tilgang til slike hunder for å regulere ulvebestanden. Det er kritisk viktig for å treffe på bestandsmålet og dermed også for å opprettholde den todelte målsettingen, sa Slang.
Statsråd Eriksen svarte på innspillet på følgende måte:
– Vi må komme tilbake til diskusjonen om vi skal ha løs, på drevet halsende hund som permanent ordning. Nå har vi hatt et prøveprosjekt og gjort oss erfaringer med det, og vi har også erfaringer fra Sverige. Jeg holder døra åpen for å utvikle forvaltningen, og er åpen for å diskutere verktøy for å effektivisere felling av rovdyr, sa han.