Bildet øverst i artikkelen viser Åsmund Ystad, daglig leder i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Foto: Svein Egil Hatlevik
Bernkonvensjonen beskylder Norge for å bryte konvensjonens forpliktelser. Norges regjering innrømmer ingen ting.
Denne uka er Bernkonvensjonens faste komité samlet til sitt årlige møte. Der fortsetter diskusjonen etter at komiteen for ett år siden åpnet sak mot norsk ulveforvaltning med krav om at Norge umiddelbart måtte slutte å skyte ulv i ulvesona og la bestanden øke, i tråd med det de mener følger av forpliktelsene i konvensjonsteksten.
Uenigheten mellom Bernkonvensjonen og Norge koker ned til om det er et 50-talls europeiske miljøbyråkrater i den faste komiteen eller 169 norske folkevalgte på Stortinget som har best kompetanse til å bestemme hva som er offentlige interesser av vesentlig betydning for folk og lokalsamfunn i Norge.
Bernkonvensjonens tekst gir ikke spesifikke anvisninger om hva partslandene konkret må gjøre for å innfri konvensjonsbestemmelsene. Norge har stått fast ved sin tolkning, som også Høyesterett har gitt sin tilslutning til, og har bedt sekretariatet klargjøre hvor i konvensjonsteksten norske beslutningstakere må lese for å komme fram til at den norske tolkningen av konvensjonen ikke er gyldig.
Dette går fram fra brevveksling gjennom det siste året, mellom Norges regjering og Bernkonvensjonens byrå, et organ som driver saksbehandling gjennom året og forbereder saker for den faste komiteen, som er det øverste organet.
I stedet for svar på konkrete juridiske spørsmål om fortolkning av konvensjonsteksten har Bernkonvensjonens byrå tydelig uttrykt misnøye med at Norge stiller spørsmål med byrået og den faste komiteens mandat til å bestemme hva Bernkonvensjonens forpliktelser betyr for partslandene.
Det er også en tredje part i brevskrivingen, nemlig organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter og tre privatpersoner. De klaget inn norsk ulveforvaltning i 2022. Klagerne brevveksler også med Bernkonvensjonen og fyller på med stadig nye eksempler på som de mener er bevis på at norsk ulveforvaltning er ulovlig, at stortingsvedtak og rettsavgjørelser er verdiløse og at landet bryter med Bernkonvensjonens forpliktelser.

Ut ifra det som kan leses i brevvekslingen mellom Bernkonvensjonens byrå, Norges regjering og klagerne NOAH, går det fram at NOAHs innspill blir tatt imot med interesse av Bernkonvensjonens byrå. NOAHs påstander og forslag til løsninger synes å møte stor forståelse. Tidligere i høst foreslo Bernkonvensjonens byrå at uenighetene skulle løses i et internt møte mellom eksperter fra Bernkonvensjonen, norske miljømyndigheter og NOAH – uten at noen av dem som ville rammes av en mulig endring i ulveforvaltningen skulle ha et ord med i laget.
Bare det at byrået får seg til å foreslå noe slikt gir et urovekkende innblikk i hvilke holdninger som råder i Bernkonvensjonens organer. De mener at Norge skal sette til side de folkevalgtes vedtak fra Stortinget og heller forhandle fram en ny politikk i enerom med Siri Martinsen i NOAH og hennes allierte. Målet er å komme fram til ordninger som gavner ulveentusiastene på bekostning av folk som har rettigheter i norsk utmark.
Norge har samisk reindrift i store deler av landet. Vi har en særegen og rødlistet villreinstamme. Landet preges av spredt bosetting og et landbruk med lite dyrket areal og desto viktigere beitebruk i utmarka. Vi har rike tradisjoner for jakt og fangst. Og ikke minst har vi en distriktspolitisk tradisjon for å ta hensyn til folks behov uansett hvor de bor i landet.
Spørsmålet om hvilke hensyn som skal veie tyngst er og blir politikk. De folkevalgte på Stortinget har gjort mange ulike avveininger for å balansere rovdyrpolitikken. Én av avveiningene kommer til uttrykk i det vedtatte bestandsmål for ulv i Norge.
Bernkonvensjonens byrå har forberedt denne ukas behandling av saken mot norsk ulveforvaltning i den faste komiteen. Det kan se ut som at byrået og NOAH har funnet hverandre i synet på at alt Bernkonvensjonen har skrevet og sagt om strengt vern av ulv skal implementeres i norsk politikk, uavkortet og uten hensyn til andre interesser. Det er ekstremt – både som natursyn og samfunnssyn.
Risikoen er stor for at Bernkonvensjonens faste komité gjør seg til nyttige idioter for krefter som ønsker å avvikle det aller meste av norsk utmarksbruk: samisk reindrift, jakt, seterdrift og utmarksbeite med småfe og storfe.
FAKTA: Bernkonvensjonens sak
- Den faste komiteen oppfordrer Norge til å avstå fra å felle hele ulveflokker og revirmarkerende par innenfor ulvesonen.
- Videre anbefaler komiteen Norge å prioritere ikke-dødelige tiltak for skadebegrensning og konfliktdemping.
- Komiteen mener at hensynet til «offentlige interesser av vesentlig betydning» ikke kan begrunne felling av ulv innenfor ulvesona uten at det komiteen omtaler som alternative metoder er uttømt.