Bernkonvensjonen oppfordrer Norge til blant annet å avskaffe ulvesona, la ulvestammen øke i antall og å revurdere praksisen med bestandsregulering av ulv gjennom lisensfelling.
Det framgår av en en liste over beslutninger fra årets møte i Bernkonvensjonens faste komité, som fant sted i Strasbourg i Frankrike forrige uke.
Det har tidligere vært kjent at konvensjonens faste komité opprettholder sin kritikk mot norsk forvaltning, som først kom til uttrykk gjennom at komiteen opprettet en såkalt open file mot Norge i desember i fjor. Men det var først onsdag at konvensjonen publiserte selve ordlyden i kritikken på sin nettside.
I fjor rettet kritikken seg primært mot lisensfelling innenfor ulvesona, men med årets beslutning utvider komiteen rekkevidden av kritikken.
Under følger punktene som omhandler Norges ulveforvaltning i norsk oversettelse (den engelske originalteksten ligger lenger ned i artikkelen):
Den faste komité:
- 215. Takket den norske regjeringen og klageren for deres rapporter og presentasjoner.
- 216. Konkluderte med at myndighetene har sett bort fra Den faste komités tidligere beslutning og åpningen av saken, og dermed fortsatt bryter med konvensjonen.
- 217. Gjentok sin sterke bekymring for statusen til den genetisk utarmede, bevisst svært sterkt begrensede bestanden av Canis lupus, også sett i lys av den forventede økte fellingen av den svenske delen av den sørskandinaviske bestanden.
- 218. Oppfordret de norske myndighetene til å la ulvebestanden, som for tiden er oppført som «kritisk truet» i Norge, komme seg til et tilfredsstillende bevaringsnivå, og til å legge til rette for innvandring av ulv fra andre bestander for å redusere innavlskoeffisienten.
- 219. Uttrykte bekymring for konsekvensene av den nylige endringen i bestemmelsen om skadefelling i naturmangfoldloven, i tilfeller der «det er stor sannsynlighet for at et angrep på beitedyr er nært forestående», og ba om at denne blir revurdert i lys av bestemmelsene i Bernkonvensjonen.
- 220. Oppfordret Norges regjering til å avskaffe streng soneinndeling der ulv er utelukket fra 95 prosent av det nasjonale territoriet, og til å revurdere praksisen med lisensfelling av ulv for bestandsregulering som det viktigste konfliktreduserende tiltaket. Kombinert med ulovlig jakt holder denne tilnærmingen bestanden på randen av utryddelse, og bryter dermed med selve kjernen i Bernkonvensjonen (art. 1, 2 og 3).
- 221. Gjentok sin oppfordring til Norges regjering om å prioritere ikke-dødelige, dokumenterte tiltak for skadebegrensning og konfliktdemping for å styrke langsiktig sameksistens mellom mennesker og store rovdyr, med henvisning til tilgjengelig beste praksis, som «Best practices for management of large carnivores in Europe with respect to lethal and non-lethal management measures» (T-PVS/Inf(2025)19rev).
- 222. Foreslo å organisere holdningsskapende kampanjer og å ta initiativ til en reell dialog mellom alle relevante aktører, i søken etter konstruktive løsninger som best kan bidra til å gjenopprette en tilfredsstillende bestandsstatus for ulv.
- 223. Kunngjorde at saken forblir åpen, og inviterte begge parter til å rapportere til byrået våren 2026.
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Kristoffer Hansen (Ap) uttalte følgende til Rovdyr.org onsdag:
– Vi tar til etterretning at klagesaken om den norske ulveforvaltningen forblir åpen, og registrerer at Bernkonvensjonens komité mener norske myndigheter ser bort fra den åpne klagesaken. Som kjent er vår vurdering at den norske ulveforvaltningen, som følger av Stortingets vedtatte politikk, er i tråd med forpliktelsene under Bernkonvensjonen.
Her følger den engelskspråklige versjonen:
The Standing Committee:
- 216. Thanked the Norwegian Government and the Complainant for their reports and presentations.
- 217. Concluded that the authorities disregarded the previous Standing Committee decision and the opening of the case-file, and is thus still in breach of the Convention.
- 218. Reiterated strong concern over the status of the genetically impoverished, deliberately extremely restricted population of Canis lupus, also considering the anticipated increased culling of the Swedish part of the South Scandinavian population.
- 219. Urged the Norwegian authorities to allow the wolf population, currently listed as “critically endangered” in Norway, to recover to a satisfactory conservation level and to facilitate immigration of wolves from other populations to lower the inbreeding coefficient.
- 220. Expressed concern over the implications for the recent amendment to the clause on emergency culling in the Nature Diversity Act, in cases when “it is highly probable that an attack on grazing animals is imminent” and asked for it to be reconsidered in light of the provisions of the Bern Convention.
- 221. Urged the Government of Norway to abolish strict zoning where the wolf is excluded from 95% of the national territory and to reconsider the practice of licenced hunting of wolves for population control as the main conflict mitigation measure; combined with poaching, this approach is keeping the population at the verge of extinction, thus violating the very essence of the Bern Convention (Art. 1, 2 and 3).
- 222. Reiterated its appeal to the Government of Norway to prioritise non-lethal, proven measures of damage reduction and conflict mitigation to enhance long-term co-existence between humans and large carnivores, referring to available best practice, such as “Best practices for management of large carnivores in Europe with respect to lethal and non-lethal management measures” (TPVS/Inf(2025)19rev).
- 223. Suggested organising awareness campaigns and initiating an authentic dialogue among all the relevant stakeholders in search of constructive solutions that would best contribute to restoring the satisfactory population status of the wolf population.
- 224. Announced that the file remains open and invited both parties to report to the Bureau in Spring 2026.
Stiftelsen NOAH – for dyrs rettigheter sendte sammen med tre privatpersoner inn klage på norsk ulveforvaltning til Bernkonvensjonen i 2022.