Torsdag formiddag hadde det såkalte Interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv møte med Klima- og miljødepartementet i Oslo.
Møtet hadde kommet i stand etter at 13 kommuner og flere bondeorganisasjoner i fylkene Innlandet, Vestland og Møre og Romsdal har lagt press på departementet for å bli mer aktivt i bestandsreguleringen av jerv.
– Vi er enige om at vi har en felles målsetting om at vi skal følge opp bestandsmålene, og at bestandsmålene er ikke minimums- eller maksimumsmål – de er det vi skal treffe på i rovviltforvaltningen. Det må vi klare å få til i praksis, sa miljøstatsråd Andreas Bjelland Eriksen (Ap) like etter møtet.
Det nasjonale bestandsmålet for jerv i Norge er på 39 årlige ynglinger. De årlige bestandstallene har som oftest ligget betraktelig over målet siden det ble vedtatt av Stortinget i 2004.
Også Rovdata kunne torsdag melde at jervestammen holder seg på et stabilt nivå godt over Stortingets bestandsmål.
– For en del er situasjonen krevende der ute, og noen opplever store tapstall. Det må vi klare å tå tak i med en effektiv forvaltning. Det handler delvis om en effektiv lisensfelling og om å ta ut skadegjørende individer så effektivt som mulig, men det handler også om alle andre tiltak det går an å gjennomføre for å dempe konfliktnivået.
Ulike utfordringer
Statsråden viste i den sammenhengen til et pågående forskningsprosjekt i Nord-Gudbrandsdalen, som skal kartlegge detaljene i jervens predasjon på sau og lam på utmarksbeite.
Forvaltningsutfordringene knyttet til jerv er ulike i Vestland, Innlandet og Møre og Romsdal.
I Vestland er det ingen politisk målsetting at det skal være ynglende jerv, og det er i hovedsak dyr som kommer inn fra nabofylkene som forårsaker skade på utmarksbeitende småfe. Enkelte år er tapene store i indre deler av gamle Sogn og Fjordane, noe som også var tilfelle i 2025.
I det tidligere Oppland fylke (rovviltregion 3), som nå er del av Innlandet, er det et mål om fire årlige ynglinger av jerv, noe som også medfører et vedvarende predasjonstrykk på småfe i utmark. Her har det de siste tre årene vært i gjennomsnitt 6,3 påviste jervekull. I Nord-Gudbrandsdalen var det kommunene Lesja og Skjåk som fikk flest lam erstattet som tatt av jerv i 2025, viser tall fra Statsforvalteren i Innlandet.
I Møre og Romsdal er det mål om tre årlige ynglinger av jerv, et mål som noen år innfris og andre år ikke blir oppfylt. Rovdyr.org har gjennom flere år skrevet om problematikk knyttet til store lammetap innenfor yngleområdet for jerv i fylket. I 2025 var det nye at det var omfattende tap til jerv også utenfor yngleområdet.
Det interregionale samarbeidet har krevd at så lenge jervebestandens overlevelse ikke er truet nasjonalt, må forvaltningsmyndighetene i større grad bruke rovviltforskriftens paragraf 13 for å lette byrden for de mest utsatte skadeområdene i landet, slik som innenfor yngleområdene i Møre og Romsdal.
Paragrafen sier blant annet at det kan åpnes for felling av rovdyr også i situasjoner hvor den regionale bestanden er under målet, så lenge bestandsmålet er innfridd på nasjonalt nivå.
Vil utforske handlingsrom
Rovdyr.org stilte like etter møtet følgende spørsmål til statsråd Bjelland:
– Rovviltforskriftens paragraf 13 gir politisk handlingsrom for å ta ut jerv også hvis bestanden ligger under målet i en region. Hva tenker du om det?
– Jeg er åpen for at det finnes et handlingsrom som vi kan bruke annerledes enn hva vi gjør i dag. Så er jeg samtidig opptatt av at vi skal ivareta hovedmålet i rovviltforlikene, som er bestandsmålene som vi skal klare å forvalte etter. Det gjelder både de regionale og nasjonale bestandsmålene. Men nå er vi blitt enige om at dette ikke er første og siste møte – det var en såpass hyggelig alvorsprat – og vi skal ha flere møter i tillegg, svarte statsråden.
Dette møtet skal etter planen finne sted 15. februar.
– I diskusjonen om rovvilt i Norge kan det ofte bli polarisert, og noen ønsker å bare ta vare på rovdyr, mens andre ønsker å bare ta vare på beitenæringene. Vi skal klare å ta vare på begge deler. Det er dette som er vår inngang for å utforske det handlingsrommet sammen, sa Eriksen.
Tverrpolitisk
Therese Jemtegård Moen (Sp) er ordfører i Fjord kommune i Møre og Romsdal. Hun er leder for det interregionale samarbeidet.
– Jeg syns vi har hatt et veldig positivt møte. Det er et godt grunnlag for dialog, og det er gledelig at dette ikke blir siste gangen vi møtes. Dette møtet har vært et godt eksempel på at vi klarer å snakke sammen uten at det blir polarisert. I samarbeidet har vi alt fra SV-ordførere til Høyre, og det er godt tverrpolitisk forankret, sa Moen.
Det interregionale samarbeidet har tidligere omtalt det at det nasjonale bestandsmålet for jerv blir overoppfylt som et demokratisk problem. Miljøministeren ga uttrykk for at det er viktig å komme ned på bestandsmålet.
– Legitimiteten til norsk rovdyrpolitikk avhenger av at vi klarer å treffe bestandsmålene år for år. Vi har gjort et ganske stort arbeid etter at jeg kom inn i departementet for at vi skal komme ned på bestandsmålet, sa statsråd Eriksen.
Han viste til at selv om det registrerte antallet jerveynglinger i 2025 var 51, så gjensto 40 ynglinger etter at hiuttak var gjennomført.
– Det har vi blant annet fått til fordi vi har satt inn tiltak tidligere. Men jeg kan ikke si meg fornøyd med at vi har ligget omtrent på bestandsmålet ett år. Dette må vi klare år for år, og det er det bare en måte å lykkes med, og det er hardt arbeid. Det er også viktig at Statens naturoppsyn har nok ressurser til å gjøre jobben sin. Der har vi gjort en ekstra innsats de par siste årene, sa Eriksen.
Ynglepotensial
Representanter fra Møre og Romsdal Bondelag erklærte seg også godt fornøyd med møtet. Men organisasjonssjef Ane Støen Mittet hadde likevel kritiske innvendinger.
– Det vi trenger er en jervebestand hvor antall voksne dyr produserer 39 årlige ynglinger. Når vi har en situasjon hvor antall ynglinger er 51, og en må foreta mange hiuttak for å komme ned til 40 gjenværende ynglinger, så betyr det at vi fortsatt har en bestand som produserer et antall ynglinger som er vesentlig større enn det skal være, sa Mittet.
Kristin Gilje Sandnes, rovviltansvarlig i Møre og Romsdal Bondelag, supplerte:
– Ynglepotensialet i bestanden har vært altfor stort over altfor lang tid. Derfor er det viktig at en klarer å holde seg på bestandsmålet over tid framover, sa Sandnes.
Det interregionale samarbeidet består av kommunene Dovre, Fjord, Lesja, Lom, Luster, Lærdal, Rauma, Skjåk, Stranda, Stryn, Sunndal, Vågå og Årdal, og av følgende fylkeslag i bondeorganisasjonene: Innlandet Bondelag, Møre og Romsdal Bondelag, Vestland Bondelag, Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag, Møre og Romsdal Sau og Geit, Oppland Sau og Geit og Sogn og Fjordane Sau og Geit.