Bildet øverst i artikkelen viser statssekretær i Klima- og miljødepartementet Kristoffer Hansen (Ap). Foto: Svein Egil Hatlevik
Forrige uke var norsk ulveforvaltning tema i Bernkonvensjonens faste komité. Det skjedde etter at komiteen for ett år siden opprettet en såkalt open file knyttet til norsk forvaltning av ulv.
Det innebærer blant annet at komiteen mener at den norske tolkningen av Bernkonvensjonen ikke følger de forpliktelsene som følger av konvensjonsteksten. Daværende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik meddelte for ett år siden at regjeringens syn er at forvaltningen er i samsvar med forpliktelser under Bernkonvensjonen.
Saken mot Norge var gjenstand for behandling i komiteen i forrige uke, og Rovdyr.org har siden da gjentatte ganger vært i kontakt med pressekontakten til Europarådet, som er det overordnede organet til Bernkonvensjonen.
Fra mediakontakten har Rovdyr.org enn så lenge ikke fått bekreftet annet enn at komiteen ikke har kommet med en «statement» (uttalelse), men har foretatt en «decision» (beslutning). Ordlyden i beslutningen er ifølge mediakontakt Panos Kakaviatos ikke gjort tilgjengelig for offentligheten.
Selv om ordlyden i beslutningen ennå ikke er offentlig, er det brakt på det rene at komiteen ikke har lukket saken mot Norge. Det bekrefter statssekretær i Klima- og miljødepartementet Kristoffer Hansen i en epost.
– Vi tar til etterretning at klagesaken om den norske ulveforvaltningen forblir åpen, og registrerer at Bernkonvensjonens komité mener norske myndigheter ser bort fra den åpne klagesaken. Som kjent er vår vurdering at den norske ulveforvaltningen, som følger av Stortingets vedtatte politikk, er i tråd med forpliktelsene under Bernkonvensjonen, uttaler Hansen til Rovdyr.org via departementets kommunikasjonsavdeling.
Han sier regjeringen vil fortsette dialogen med konvensjonen med sikte på å få lukket saken.
Norges Høyesterett har behandlet norsk ulveforvaltning i to omganger de siste årene. I 2023 avgjorde Høyesterett at et vedtak om å felle ulv innenfor forvaltningsområdet for ulv på Østlandet var lovlig. I 2021 kom Høyesterett til at to vedtak om å felle ulv utenfor ulvesona var lovlige.
Høyesteretts to avgjørelser har også fastsatt at selve prinsippene for norsk ulveforvaltning er lovlige.
– Norge er forpliktet til å sikre ulvens overlevelse i norsk natur, og til å bidra til å sikre ulvens overlevelse i Skandinavia. Vi mener det er mulig å få til dette samtidig som vi ivaretar hensynene til beitenæringene, uttaler statssekretæren i eposten.
Hovedinnholdet i konvensjonens sak mot Norge, slik den framstår etter møtet i desember 2024, kan oppsummeres som følger:
- Den faste komiteen oppfordrer Norge til å avstå fra å felle hele ulveflokker og revirmarkerende par innenfor ulvesonen.
- Videre anbefaler komiteen Norge å prioritere ikke-dødelige tiltak for skadebegrensning og konfliktdemping.
- Komiteen mener at hensynet til «offentlige interesser av vesentlig betydning» ikke kan begrunne felling av ulv innenfor ulvesona uten at det komiteen omtaler som alternative metoder er uttømt.
Stiftelsen NOAH – for dyrs rettigheter har sammen med tre privatpersoner sendt inn klage på norsk ulveforvaltning til Bernkonvensjonen.
Ifølge NOAH, som var representert på møtet i den faste komiteen i forrige uke, har konvensjonens partsland blitt enige om følgende tekst etter møtet: «myndighetene ignorerer den forrige avgjørelsen fra Den Stående Komité (den faste komiteen, journ. anm.) og åpningen av sak, og har dermed fortsatt et brudd mot konvensjonen».
– Det er regjeringens plikt å stanse skytingen av kritisk truede ulver, og gå aktivt inn for styrket vern istedenfor å hausse opp hets mot en art som er viktig for våre økosystemer og trenger økt beskyttelse, skriver leder Siri Martinsen i NOAH i en epost til nyhetsbyrået NTB.