Forhandlingene om neste års statsbudsjett nærmer seg slutten. Etter planen skal regjeringa og dens støttepartier komme til enighet før utgangen av uka.
I forslaget til budsjettet foreslår regjeringa å kutte bevilgningen til tilskudd til rovvilttiltak med totalt 20 millioner kroner. Halvparten skal tas fra de kommunale og interkommunale skadefellingslagene, mens resten skal overføres for å finansiere villreintiltak.
Under årets Beitekonferanse på Gardermoen i regi av Norsk sau og geit, Tyr, Norsk bonde- og småbrukarlag og Norges bondelag ble en rekke temaer knyttet til beitebruk i utmark belyst: gjerdelovgiving, droneteknologi, biologisk mangfold, virtuell gjerdeteknologi, løse hunder og mye annet.
Også de foreslåtte kuttene i de såkalte FKT-midlene var gjenstand for debatt.
– Uansett hva en mener om rovdyr, bør alle kunne være enig i at dette handler om å sikre at rovdyr ikke forvolder mer skade. Her må politikerne på banen, sa Bodhild Fjelltveit, første nestleder i Norges Bondelag, under sin appell.
Stortingspolitikere
Mot slutten av konferansens andre dag var det klart for politisk debatt, hvor Une Aina Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne, Tor Andre Johnsen fra Fremskrittspartiet og Solveig Vitanza fra Arbeiderpartiet deltok.
Bastholm oppsummerte partiets jordbrukspolitikk med at den aller mest handler om matproduksjon på norske ressurser.
– Beitebruk er en åpenbart klimamessig, naturmangfoldsmessig, samfunnsmessig og kulturmessig klok måte å produsere mat på, sa hun.
Også Johnsen, som er landbrukspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, var full av lovord om beitebruk i utmark.
– Det å være ute på beite er noe av det beste man kan drive med klimamessig, i motsetning til dyre symboltiltak med liten effekt, sa Johnsen.
Han trakk fram rovdyrbelastningen for beitebrukere et problem, mens han gestikulerte med den nyeste papirutgaven av Rovdyr.org i den ene hånda.
– Det verste for utmarksbruken er etter vårt syn det som handler om rovdyr. Du sliter og jobber døgnet rundt under lamminga, og så finner du dyra revet av jerv eller ulv. Det ene er det rent økonomiske, men i tillegg kommer den psykiske belastningen, sa Johnsen.
Han oppfordret Une Aina Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne til å bruke sin posisjon som budsjettpartner til å få reversert kuttet i FKT-midlene.
– Her kan til og med Frp og MDG være enige. Det handler om å dempe konfliktnivået, og ikke om å skyte flest mulig rovdyr, sa han.
Bærekraftig fôr
Vitanza hadde dagen i forveien deltatt i diskusjonen rundt en ny rapport fra styringsgruppen i samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr for både havbruk og husdyr. Hun trakk fram bruk av fôrressurser i fjellheimen som et av de viktigste tiltakene.
– Utmarksbeite er mye bedre enn et Kinderegg. Det er klimavennlig, god dyrevelferd, kulturlandskap, kulturarv – jeg kan egentlig bare fortsette, sa Vitanza.
Ordstyrer i debatten stilte spørsmål om hvor mange beitedyr det norske samfunnet skal akseptere å miste til rovdyr hver sesong.
– Vi har en politikk for nulltoleranse knyttet i dødsfall i trafikken, og vi mener det burde vært tilsvarende i landbrukspolitikken knyttet til rovdyrtap for beitenæringa. Rovdyrproblemet er vedvarende. Det var et problem for oss da vi satt i regjering med Venstre, og når det er Arbeiderpartiet som sitter i regjering er det andre småpartier som får for mye innflytelse, sa Johnsen.
Bastholm ønsket for sin del å flytte den store samtalen om rovvilt og beitedyr.
– Jeg syns ikke rovdyrforvaltningen fungerer så godt, og jeg ønsker å legge ned dagens forvaltningssystem med rovviltnemndene. Vi står midt i mellom og ønsker både en aktiv politikk for beitebruk, men også mer rovdyr. Det er ikke en god løsning å ha politisk vedtatte bestandsmål, og vi ønsker levedyktige bestander, gjerne i samarbeid med Sverige. Hvis vi skal skal ha matproduksjon, men også anerkjenne rovdyrenes betydning for økosystemene, må vi ha en bedre politikk, sa hun.
– Jeg ønsker å øke tilskuddene til rovdyrtiltak. Det er ofte i praksis snakk om letale tiltak, men ønsker likevel å øke tilskuddene, sa Bastholm.
Vitanza understreket at det er viktig å følge opp de vedtatte bestandsmålene.
– Vi har en jobb å gjøre og tar oppgaven på det største alvor, særlig når det gjelder dyrevelferd, sa hun.
Prioriteringer
Johnsen utfordret Bastholm flere ganger knyttet til 20-millionerskuttet i FKT-ordningen. Bastholm undret på sin side hvorfor det ikke var Ap-representanten, som representerer regjeringspartiet, som ble utsatt for press.
– Hvis du prioriterer å kreve 20 millioner til rovdyrtiltak i budsjettforhandlingene, så får du det. Det er liten vits å kreve store, dyre tiltak som du ikke vinner fram med, sa Johnsen.
Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap), som sjøl kommer fra Tynset, deltok ikke i debatten, men holdt et innlegg før debatten. Der snakket han blant annet om tida han i ungdommen hadde tilbrakt med å gå tilsyn etter beitedyr i beiteområdene i Forollhogna på grensa mellom Innlandet og Trøndelag.
– Vi som brenner for utmarksbeite har etter hvert som årene har gått bare fått sterkere og sterkere argumenter. Det folk har drevet med i generasjon etter generasjon har gitt et stort mangfold av planter i utmarka. Alternativet er importert mat laget etter helt andre standarder og med en helt annen ressursutnyttelse, sa Sandtrøen.
Han var opptatt av hele spekteret mellom mathvete på de beste åkermarkene i lavlandet og beitebruk i høyfjellet.
– Det er mer framtidsrettet enn noen gang å bruke beite, sa statsråden.
Hestehandel
På spørsmål fra salen om det er hestehandel mellom Arbeiderpartiet og støttepartiene i november beitebrukerne eller forslaget til budsjett som beitebrukere skal vurdere regjeringen på, svarte statsråden:
– Ta utgangspunkt i stortingsvedtaket slik det blir i desember.
Et annet spørsmål fra salen var knyttet til arealkampen i utmarka: Vi har driveplikt på innmark. Når får vi driveplikt i utmark?
– Hvis vi over tid går i en retning og hvor vi bruker mindre importert fôr og fôr fra åkerproduksjon, kan et slikt tiltak bli aktuelt. Det vil i så fall være mye lovarbeid som må gjøres. Det prinsipielle er spennende, særlig i en tid hvor det blir hardere kamp om arealene, sa Sandtrøen.