Bildet overst i artikkelen viser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) under et møte i Oslofjordrådet i desember. Foto: Klima- og miljødepartementet
Fredag for snart to uker siden sendte Statsforvalteren i Innlandet ut en melding om at lisensfelling av ulv stanses i et område utenfor ulvesona, som er forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge.
Det er et område rett nord for ulvesona og sør i Rendalen kommune hvor det ikke er tillatt med lisensfelling av ulv. Stansen i lisensfelling har ført til protester fra lokalmiljøet.
Stortingsrepresentant Ole Herman Sveian fra Senterpartiet sendte forrige uke inn et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om fellingsstansen i Rendalen. Svaret kom tirsdag.
Sveian viser til et stortingsvedtak fra 2020, hvor det ble vedtatt «å be regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse». Hensikten med vedtaket var å forhindre at forvaltningen oppretter områder «som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling».
Sveian spør ministeren om han vil «sørge for at dette avviket fra Stortingets soneinndeling blir brakt til opphør».
I sitt svar berører ikke statsråd Eriksen stortingsvedtaket fra 2020, men viser heller til at «det er viktig å holde fast på noen grunnleggende etiske prinsipper med ivaretagelse av hensynet til yngletidsfredning og at jakt- og fellingsperioder avgrenses på forsvarlig måte».
– Samtidig vil jeg understreke at hensynet til beitenæringene veier tungt utenfor ulvesonen, og at det fortsatt vil være en lav terskel for å tillate skadefelling dersom ulv vandrer inn i områder med sau eller tamrein i utmark, skriver Eriksen.
Lisensfellingsperioden utenfor ulvesona varer fra og med 1. desember til og med 31. mai.
Stansen i lisensfelling i Rendalen skjer for å beskytte ulveparet i det såkalte Slemdalsreviret. Rovdyr.org skrev for en uke siden at departementet ikke avviser å felle dette ulveparet.
Spørsmålet fra Sveian gjengis her i sin helhet:
«Klima- og miljødepartementet har innført en såkalt “buffersone” rundt et ulvepar som oppholder seg i beiteprioritert sone utenfor den definerte ulvesonen. Er statsråden enig i at denne de facto utvidelsen av ulvesonen er et brudd med den tydelige soneforvaltningen som Stortinget har vedtatt, og vil statsråden sørge for at dette avviket fra Stortingets soneinndeling blir brakt til opphør?
Begrunnelse
Tydelig soneforvaltning er et av hovedprinsippene i norsk rovviltpolitikk, og er i samsvar med føringer i rovviltforlikene av 2004 og 2011, samt ulveforliket fra 2016, jf. Innst. 330 S (2015–2016).
I 2020 ble en liknende sak, saken om opprettelse av en buffersone rundt Elgå-ulven, behandlet i Stortinget. I behandlingen av Dokument 8:64 S (2020-2021) slo Stortinget igjen fast at kun Stortinget har myndighet til å fatte vedtak om endringer i grensene for den nasjonalt fastsatte ulvesonen, jf. vedtak 202 (2020–2021). Videre slo Stortinget fast at enhver midlertidig eller permanent utvidelse av ulvesona er i strid med rovviltforliket, og det ble vedtatt å be regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse, jf. vedtak 203 (2020–2021). Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling.
Fredag 13. februar sendte Statsforvalteren i Innlandet ut varsel om midlertidig vernesone i beiteprioritert område rundt et revirhevdende ulvepar nord i Åmot kommune, mot grensen til Rendalen kommune. Det vil si utenfor ulvesonen. Vedtaket, som dermed strider klart mot Stortingets eksplisitte vedtak og føringer, er gjeldende fra og med 16. februar og det finnes her:
Statsforvalterens vedtak: https://www.statsforvalteren.no/nb/innlandet/miljo-og-klima/rovvilt/endring-av-lisensfellingsomrade-for-ulv/»
Svaret fra statsråd Eriksen kan her leses i sin helhet:
«Innledningsvis vil jeg understreke at det har vært åpnet for lisensfelling av ulv også i det aktuelle området fra lisensfellingsperiodens start 1. desember 2025 og frem til og med 15. februar 2026. Den mindre midlertidige endringen i lisensfellingsområdet fra 16. februar 2026 er noe statsforvalteren har myndighet til å vurdere, og vedtaket har sammenheng med dyrevelferd og er ikke en utvidelse av ulvesonen.
Det er viktig at jakt og felling av alle viltarter skjer innenfor etiske og dyrevelferdsmessig forsvarlige rammer. Av den grunn er det blant annet nødvendig med fastsettelse av jakttider/ fellingsperioder der artenes biologi og økologi setter noen ytre rammer. Videre er hensynet til yngletidsfredning et påkrevd og allment akseptert rammevilkår som må vektlegges. Gjeldende lisensfellingsperiode for ulv innenfor og utenfor ulvesonen ble fastsatt i 2019, og jeg viser til at det er gitt en grundig redegjørelse til Stortinget av disse vurderingene i Prop. 90 L (2019-2020) Endringer i naturmangfoldloven (nødverge til forsvar for bufe mv. og etablering av rovviltklagenemnda). For ulv er det i hovedsak to hensyn som gjør seg gjeldende, og under er en oppsummering av hovedelementene i disse vurderingene. Det ene handler om hvor tidlig lisensfellingen kan starte opp, og det andre om hvilket tidspunkt lisensfellingen bør avsluttes.
Oppstart av lisensfelling bør ikke skje før ulvevalpene er store nok til å ha høy sannsynlighet for å overleve uten foreldrene. Blir foreldrene skutt mens valpene fremdeles er avhengige av sine foreldre vil de svekkes eller dø, og dette vil naturligvis være en glidende overgang fra fullstendig avhengighet til selvstendige individer. Ulvevalper blir normalt født i begynnelsen av mai, og dersom foreldredyrene forsvinner i en tidlig fase synker valpenes overlevelse dramatisk. Ved ca. 6 måneders alder øker overlevelsen selv om foreldrene blir borte, og fra og med januar året etter de ble født er det vurdert å være høy sannsynlighet for at valpene overlever uten foreldre. Dette er bakgrunnen for at lisensfellingsperioden innenfor ulvesonen, der det må forventes ulvevalper hvert år, ikke starter før 1. januar.
Tidspunkt for når lisensfelling bør avsluttes henger sammen med hensyn til å unngå at en reproduserende hunn mister sin make etter parring, og dermed blir ute av stand til å forsørge seg selv og valpene etter fødsel. Paringstiden for ulv i Skandinavia er vist å kunne starte fra 15. februar, og ei drektig ulvetispe som blir alene etter dette tidspunktet vil få redusert mulighet for å skaffe mat til seg selv og som grunnlag for melkeproduksjon til valpene. En slik situasjon vil gi betydelig økt sannsynlighet for at valpenes overlevelse påvirkes negativt, og er bakgrunnen for at lisensfellingsperioden innenfor ulvesonen avsluttes 15. februar.
Fordi lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen normalt retter seg mot enkeltindivider på vandring er det av hensyn til beitenæringene i utgangspunktet åpnet for en betydelig lenger lisensfellingsperiode i disse områdene (1. desember – 31. mai). De samme biologiske og dyreetiske hensyn til valpenes overlevelse gjelder imidlertid uavhengig av om ulv befinner seg innenfor eller utenfor en politisk vedtatt ulvesone. Forutsetningen for å kunne ha en lengre lisensfellingsperiode utenfor ulvesonen er derfor at behovet for å ta dyreetiske hensyn også blir vurdert utenfor ulvesonen i tilfeller der det blir påvist ulvepar eller flokker. Det er en slik vurdering statsforvalteren nå har gjort, og jeg har tillit til at dette er gjort på en god og fornuftig måte.
Noen arter medfører mer konflikter enn andre, blant annet grunnet potensialet for skade på beitedyr. Likevel er det viktig å holde fast på noen grunnleggende etiske prinsipper med ivaretagelse av hensynet til yngletidsfredning og at jakt- og fellingsperioder avgrenses på forsvarlig måte. Samtidig vil jeg understreke at hensynet til beitenæringene veier tungt utenfor ulvesonen, og at det fortsatt vil være en lav terskel for å tillate skadefelling dersom ulv vandrer inn i områder med sau eller tamrein i utmark. I spesielle situasjoner vil det som tidligere også kunne vurderes ekstraordinære uttak i regi av profesjonelt fellingspersonell i Statens naturoppsyn. Rovviltforvaltningen er svært operativ og vil fortløpende følge med på utviklingen i tiden fremover.»