Reineier Kjell Arne Brandsfjell i Saanti sijte venter for tida på tilbakemelding fra Høyesteretts ankeutvalg.
I desember i fjor dømte Frostating lagmannsrett ham til 18 dagers ubetinget fengsel, men Brandsfjell holder fast ved at han er uskyldig dømt. Brandsfjell har fått den profilerte advokaten John Christian Elden til å representere ham framover.
Lagmannsretten har konkludert med at Brandsfjell 3. april i fjor truet en ansatt i Statens naturoppsyn (SNO) på livet, men Brandsfjell selv mener det hele skyldes en misforståelse.
– Det har vært en frustrerende prosess i en sak hvor påstand står mot påstand. Jeg skal innrømme at jeg ble irritert, og da kan jeg ofte snakke fort, og jeg snakker på dialekt. Den SNO-ansatte har misforstått ordlyden i det jeg sa og oppfattet det som en drapstrussel. Men det var ingen trussel i det hele tatt, sier Brandsfjell til Rovdyr.org.
Det var ingen vitner som kunne høre hva som ble sagt da Brandsfjell og den SNO-ansatte møttes på en parkeringsplass ved Synnervika i Røros kommune sør i Trøndelag.
Mener seg forhåndsdømt
Brandsfjell uttrykker sterk frustrasjon over rettsprosessen, som han mener bærer preg av forhåndsdømming. Han opplever at vitneforklaringer som kan styrke hans sak og hans egen versjon er summarisk behandlet i dommen, mens SNOs forklaring er tillagt stor vekt.
Uka i forveien hadde personell fra SNO også vært i området. Da hadde SNOs ferdsel ført til at en flokk med drektige simler hadde blitt spredt i alle retninger, noe som førte til stress for dyra og mye ekstra strev for reineierne, ifølge Brandsfjell.
SNO hadde i fjor vår trappet opp kontrollvirksomheten i området med bakgrunn i mistanker om ulovlig avliving av jerv. Statens representanter dukket av den grunn uanmeldt opp den aktuelle dagen.
Brandsfjell mener at reinens adferd i området tydelig indikerte fravær av rovdyr, og at dette burde vært forstått av folk med erfaring i felt.
– Hvis det hadde vært en jerv der, ville ikke flokken vært rolig slik den var denne dagen. De ville heller skydd området. Også om det hadde vært en død jerv der, ville reinen ha luktet det og vært urolig. Dette er slikt man bør forstå om en skal jobbe i SNO på steder hvor det foregår reindrift, sier Brandsfjell.
Sårbare simler
Brandsfjell understreker at drektige simler er særlig sårbare i april, og at forstyrrelser kan føre til at dyr skremmes bort fra viktige beite- og oppsamlingsområder, med risiko for tap av kalv og svekket dyrevelferd.
Fra vårlandet og fram til kalvingslandet er det en flyttevei på rundt 15 mil, forklarer reineieren.
– Vi må være kjempeforsiktige i hvordan vi opptrer i nærheten av reinflokken. Selve flyttingen er i seg selv en stor påkjenning for dyra, og det tar rundt ei uke å flytte dem. Underveis kan vi ikke trykke på, de må ta det i sitt eget tempo. Det viktigste vi gjør er å holde flokken samlet og gi dem mest mulig beitero, sier Brandsfjell.
- Les også: Bondelaget: – Staten har lenge hatt en tendens til å komme med krav uten å gjøre opp for seg
Han mener at samarbeidet med SNO er blitt alvorlig svekket de siste årene. For rundt 15 år siden var det mye bedre, beskriver han, og da var lokalkunnskapen blant statens folk større.
– De mangler kompetanse på rein og reindrift og hvordan man skal oppføre seg. Andre folk som er ute og ferdes, spør om de kan bevege seg inn der hvor reinen er. Sier vi at de ikke skal, så lar de være. SNO tar ikke kontakt på den måten, sier Brandsfjell.
Prinsipiell betydning
I tillegg til at han sier han er uskyldig dømt, mener Brandsfjell at hans sak er av prinsipiell betydning for alle som driver beitebruk i Norge:
– Skal det være sånn at hvem som helst bare kan si at noen har tatt livet av et rovdyr ett eller annet sted, og så skal SNO ta seg inn i områdene og forstyrre sårbare dyr, koste hva det koste vil?
Videre har han enda et spørsmål:
– Hvor viktig er dyrevelferden for SNO? Vi har et ansvar for dyra våre. Reindrift er ikke bare en jobb, men en livsstil og en kultur. Har reinen det bra, så har du det bra. Er det en vinter med ising og dårlige beiter og det er vanskelig å få i seg mat, så kjenner du det i hele kroppen.
Midt i en vanskelig prosess ser Brandsfjell likevel et lyspunkt knyttet til at mange har støttet ham. Gjennom en innsamling hos nettjenesten Spleis har mer enn 300 000 kroner kommet inn til å dekke utgifter til rettssaken.
– Det er hyggelig med all støtten. Det er ikke bare folk som har tilknytning til reindrifta, men alle slags mennesker fra hele landet, sier reineieren.
SNO vektlegger dyrevelferd
Morten Kjørstad er direktør i SNO. Han uttaler seg ikke spesifikt om Brandsfjell sin sak, men sier at dyrevelferd er svært viktig for hans organisasjon.
– Dyrevelferden vil alltid gå foran. Vi skal opptrå varsomt overfor både tamrein og vilt og gjøre alt vi kan for ikke å forstyrre. Vinteren og våren er særlig tøffe perioder for alle dyr, og da må vi være ekstra forsiktige, sier Kjørstad til Rovdyr.org.
Han sier SNO blant annet har mange oppdrag som handler om å ta ut rovdyr i områder hvor det foregår reindrift.
– Slike situasjoner er et eksempel på at det er viktig å ha en god dialog med næringa for å ivareta både dyrevelferden og andre hensyn for reindrifta. Hovedintrykket mitt er at dialogen fungerer godt, og vi legger vekt på å samarbeide med næringa for å få det til å fungere. Det er også viktig at vi er klar over spesielle forhold, som for eksempel nedisede beiter, i sånne situasjoner, sier Kjørstad.
– Hvilke rettigheter har en dyreeier hvis SNO vil inn i et beiteområde for å drive tilsynsaktivitet?
– Overordnet sett gjelder allemannsretten, og alle har rett til å være i utmarka. Det er ikke slik, som man kan få en oppfatning av, at det er vanlig at SNO har skremt rein gjennom sin ferdsel ute i naturen. Hvis dette har skjedd, er det hendelser vi har beklaget, og som vi har snakket ut om med dem det gjelder. Dialog er alltid viktig. Vi har naturen som vårt arbeidssted, og SNO skal ikke drive unødig forstyrrelse. Det ligger alltid som en føring i den jobben vi gjør, sier Kjørstad.
– Hva mer konkret kan du si om mistanker om ulovlig felling av fredede rovdyr i området?
– Vi har påvist i nyere tid at en jerv var ulovlig avlivet i et område rundt Røros. Det ble anmeldt fra vår side, men gjerningspersonen var ukjent, og saken ble henlagt. Generelt kan man ikke si at dette området peker seg ut som et område hvor det foregår mer faunakriminalitet enn andre steder i Norge. Vi avdekker slik kriminalitet mange ulike steder i landet. De gangene det skjer, er det ofte som følge av tips, men også ofte tilfeldig. Vi har økt innsatsen mot faunakriminalitet de siste årene, men slike lovbrudd skjer ofte langt unna folk og er vanskelige for politiet å etterforske, sier Kjørstad.