Förvaltningsrätten i Luleå i har mandag opphevet samtlige av länsstyrelsenes vedtak om lisensjakt på ulv. Dette framgår av en pressemelding fra Förvaltningsrätten i Luleå.
Länsstyrelsene i Dalarna, Södermanland, Västmanland, Västra Götaland og Örebro har vedtatt kvoter for lisensjakt på totalt 48 ulver med startdato 2. januar 2026.
Vedtakene er blitt påklaget av flere ulike organisasjoner, blant annet Svenska Naturskyddsföreningen, Svenska Rovdjursföreningen og foreningen Nordulv, skriver domstolen videre.
Også norske NOAH – for dyrs rettigheter er listet blant klagerne, og domstolen erklærer at alle de mottatte klagene er fra avsendere med klagerett.
Retten begrunner at den ikke har funnet at länsstyrelsene har dokumentert at den planlagte jakten ikke ville vanskeliggjøre opprettholdelsen av en gunstig bevaringsstatus for ulvebestanden i Sverige. Dommene var ikke enstemmige, og én dommer ønsket å avslå klagene.
– Det har vært et sterkt tidspress. Siden jakten skulle startet allerede 2. januar 2026 og flere av klagene kom inn svært sent, har det vært uvanlig lite tid. Men vi har ment at det var viktig å avsi dom før den planlagte jaktstarten, sier lagmann Victoria Bäckström, som har vært rettens administrator i sakene, i pressemeldingen.
Forventer anke
Sveriges landsbygdsminister Peter Kullgren understreker at dommen ennå ikke er rettskraftig.
– Det er opp til länsstyrelsene å skjerpe og videreutvikle sine argumenter for ulvejakt i forkant av en eventuell anke, sier Kullgren til avisa Svensk jakt.
Kvota på 48 ulver har vært del av den svenske regjeringens plan om å redusere ulvestammen i landet ned til 170 individer. Tallet 170 er den svenske regjeringens referanseverdi for såkalt gunstig bevaringsstatus.
Årets kvote skal i første omgang regulere stammen ned til 270 individer, før lisensjakta i 2027 skal ha som mål at den svenske andelen av den felles svensk-norske forekomsten av ulv skal videre ned mot 170.
Länsstyrelsene har også lagt inn som en forutsetning at rundt 20 ulver vil bli tatt ut på skadefelling i 2026, og det er dermed antatt at 70 ulver blir avlivet gjennom året.
Kritikk fra EU
Målet har møtt kritikk fra EU-kommisjonen, som mener forvaltningsregimet ikke innfrir EUs krav til vitenskapelig basert naturforvaltning.
– Mange av klagerne har i sine anker innvendt at länsstyrelsene har basert sine vedtak på den nye referanseverdien for ulv, som blant annet har blitt kritisert av EU-kommisjonen. Som det fremgår av dommene, har også rettens flertall ment at det er uklart hvilken betydning den nye referanseverdien egentlig kan tillegges i lys av kravene i art- og habitatdirektivet, uttaler Bäckström.
Sverige har tidligere rapportert inn 300 ulver som referanseverdi knyttet til gunstig bevaringsstatus. Regjeringen har bedt Naturvårdsverket, det svenske motstykket til Miljødirektoratet, om å senke referanseverdien og har også bedt om en vurdering av hvilke forvaltningstiltak som må til for å kunne operere med en lavere referanseverdi uten å samtidig svekke ulvens overlevelsesevne over tid i Sverige.
Naturvårdsverket har svart på spørsmålet med å peke ut blant annet flytting av ulv fra reindriftsområdene til sørlige deler av Sverige for å redusere innavlsnivået i bestanden, styrket overvåking av ulvestammen og mer penger til beskyttelsestiltak for jakthunder.
Förvaltningsrätten viser også i kjennelsen til at länsstyrelsene ikke har beskrevet hvordan disse andre forvaltningstiltakene er iverksatt, og argumenterer at en reduksjon av antall ulv først vil kunne skje etter at tiltakene er på plass.
Landsbygdsminister Kullgren sier på sin side at det har vært lagt ned et omfattende arbeid i forkant av beslutningen om bestandsreduksjon.
– Regjeringen har engasjert vår fagmyndighet for å avklare hva som kreves for å redusere bestanden til, etter hvert, den nedre delen av intervallet 170–270 ulver. Det er også Riksdagens vilje at ulvebestanden skal ligge på dette nivået. Vi har sikkert et titalls anmodningsvedtak gjennom årene som sier at bestanden skal reduseres, og dette arbeidet pågår nå, sier Kullgren til Svensk Jakt.
Kullgren viser også til at den svenske regjeringen har økt bevilgningene til forvaltningstiltak i arbeidet med å redusere ulvebestanden. I neste års statsbudsjett økes midlene med 81 millioner svenske kroner, et beløp som etter planen skal opp til 132 millioner svenske kroner i 2028.
– Regjeringens vurdering er at det er mulig å opprettholde gunstig bevaringsstatus med dagens referanseverdi, det vil si 170 individer. Ikke minst fordi det i budsjettproposisjonen foreslås store satsinger på bedre forvaltningstiltak i årene som kommer, skriver Kullgren i et innlegg på Facebook mandag ettermiddag.
– Skynde seg langsomt
Mia Bisther hos Länsstyrelsen i Västra Götaland er ikke overrasket over at kvotevedtakene ble påklaget, skriver Svensk Jakt.
Avisa påpeker at länsstyrelsene har mulighet til å anke dommene, men de kan også fatte nye vedtak med lavere kvote som ikke setter det tidligere fastsatte referansenivået på 300 ulver i fare. Bisther, som jobber som saksbehandler for rovvilt, sier saken er sendt oppover i systemet for avgjørelse om veien videre.
– Det finnes rom for jakt på et visst antall ulver selv om vi legger til grunn en gunstig bevaringsstatus på 300 individer, sier Bisther til avisa.
– Det kan høres myndighetsbyråkratisk ut, men jeg tror det er viktig å skynde seg langsomt. Det er så mange brikker i den nye ulveforvaltningen som må falle på plass. Myndighetene må få tid til å etablere en ny plattform med ressurser og overvåking, slik at forvaltningen kan oppfylle kravene til antall ulver som regjeringen har fastsatt. Samtidig finnes det et behov for skadeforebyggende tiltak, legger hun til.
Strid rundt referanseverdi
Mikael Samuelsson, nestleder i Svenska Jägareförbundet, er skuffet over mandagens kjennelse.
– Ulvebestanden må forvaltes, og problemene og skadene som ulvene skaper må vi ha en løsning på. Våre medlemmer som skulle begynne å jakte ulv 2. januar har jo forberedt seg på dette, og nå må de avlyse. De blir selvsagt sinte og skuffet, sier Samuelsson til avisa Svensk Jakt.
Han sier at dommen var uventet, men at forbundet likevel hadde sett at det fantes en risiko for at jakta kunne bli avlyst.
– Striden er knyttet til referanseverdien. Det er jo også det forvaltningsretten nå har sagt, at den senkede referanseverdien er årsaken til at jakten stoppes. Det må vi analysere nærmere før vi kan si noe mer. Akkurat nå står vi i en situasjon der regjeringen har besluttet en senket referanseverdi, Naturvårdsverket sier at det er mulig å redusere ulvebestanden – men nå sier domstolen noe annet. Dette må vi analysere for å se hva som svikter, sier Samuelsson.
Svenska Jägareförbundet har ikke mulighet til å anke dommen.
– Vi ser svært alvorlig på at ulvejakten blir avlyst. Vi forventer at regjeringen og myndighetene handler for å finne løsninger på dette, slik at vi får tilbake en årlig lisensjakt som kan gjennomføres. En rovviltforvaltning som fungerer, sier han.