Onsdag arrangerte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sitt lokallag i Vestfold årsmøte. Samtidig var det satt opp et program med faglig innhold, hvor Anne-Nora Oma Dahle (leder i rovviltnemnda i region 2) og Neri Horntvedt Thorsen (forsker ved Norsk institutt for naturforskning) holdt innlegg.
Rovviltregion 2 omfatter, i tillegg til Vestfold, også Telemark, Buskerud og det tidligere fylket Aust-Agder. Her er det ikke bestandsmål for noen andre rovviltarter enn gaupe, men det regionale bestandsmålet er til gjengjeld landets høyeste med 12 årlige ynglinger.
Kvotene for gaupejakta er også store i regionen. I år var kvota på 27 gauper, og det var bare region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) som hadde større kvote.
Nemndsleder Dahle fortalte at det har vært en del diskusjon om størrelsen på gaupejaktkvota i regionen.
– Målet er å følge rovviltforliket og å treffe på bestandsmålet hvert år. Nemnda har valgt å skynde seg langsomt for å treffe planken. For å få til dette trenger vi god dialog med alle parter, sa Dahle.
Gjennomsnittet for de tre siste årenes gaupeynglinger i region 2 er 16 familiegrupper av gaupe, altså en god del over bestandsmålet på 12 ynglinger. Det nasjonale bestandsmålet er på 65 årlige ynglinger, og det var 91 ynglinger i hele landet i 2025, ifølge Rovdata.
– Når målet er å treffe på bestandsmålet, er en nødt til å dokumentere de gaupene som finnes. Så er det diskusjoner hele veien knyttet til størrelsene på kvota og om hvordan en skal finne balansen for å både ta vare på gaupene og på beitenæringa, sa Dahle.
Hun sa at mange henvender seg til nemnda med et budskap at det er grunn til å tro at det er mer gaupe i regionen enn hva som blir registrert.
– Vi trenger solid kunnskap for å ha et godt grunnlag for våre vedtak. Derfor er det også viktig for nemnda å bruke penger på forskning, sa nemdslederen.
Hun gikk også gjennom hvordan gaupejakta region 2 i år var delt inn i flere underområder.
– Da er det lettere å styre uttakene av gaupe til de områdene hvor tapene av beitedyr er størst. Vi har også gjort et grep med å holde igjen en del av hunngaupene på kvota for å unngå unødig stopp underveis i jaktperioden. Dette er to tiltak som har gjort at vi har litt bedre kontroll på at jakta fungerer etter hensikten, sa Dahle.
Hele kvota på 27 gauper ble fylt i regionen, og ni av de felte dyra var voksne hunngauper. Av de dyra som ble belastet kvota var en gaupe påkjørt i Lier og en annen avlivet i Øvre Eiker med henvisning til dyrevelferdshensyn.
– Vi har godt organiserte jaktlag, og det er god tillit mellom nemnda og jegerne, sa Dahle.
Nemndslederen viste fram en tabell over felte dyr under kvotejakta:
Gaupeforsker Neri Horntvedt Thorsen fortalte om et pågående forskningsprosjekt i området, hvor både gauper og rådyr blir merket med GPS-halsbånd.
Det er ikke uten grunn at nesten én femdel av Stortingets ambisjoner for gaupe skal innfris i region 2. Regionen har blant annet en høy tetthet av rådyr, som også muliggjør en bestand av gaupe som er tettere enn mange andre deler av landet.
I det pågående forskningsprosjektet har det blitt påvist leveområder for kjetter (hunngauper) som er nede i 150 kvadratkilometer, som er en stor kontrast til Finnmark, hvor forskningen har påvist de største kjente leveområdene for noe kattedyr i verden. Her er det snakk om leveområder for hanngauper på rundt 2 600 kvadratkilometer og rundt 1 450 kvadratmeter for kjetter.
I denne sammenhengen er det et hendig sammentreff at typiske leveområder for hanngauper i Finnmark er like stort som nettopp Vestfold fylke.
For å holde styr på dokumenterte observasjoner av familiegrupper av gaupe, benyttes såkalte avstandskriterier for å kunne skille observasjonene fra hverandre. Skandinavia er delt inn i fire byttedyrkategorier, hvor forskjellige avstandskriterier gjelder.
I Vestfold, hvor det er høy byttedyrtetthet, må to familiegrupper som observeres samme dag være minst åtte kilometer fra hverandre for at de skal regnes som to forskjellige familiegrupper. Dersom to familiegrupper observeres med mer enn ti dagers mellomrom, må de være lenger enn 22 km fra hverandre for å regnes som to forskjellige familiegrupper.
Avstandskriteriet er basert på forskning på merkede gauper over hele Skandinavia i årene fram til 2013, men det er forsket mye på gaupe siden den gangen. I 2024 var Thorsen en av forfatterne av rapporten Evaluering av metoder brukt i overvåking av gaupe.
Her konkluderer forskerne at overvåkningen av gaupe i Norge stort sett gir god kontroll på gaupestammen, men at det finnes flere måter å forbedre oversikten på. Det kan man lese mer om i denne artikkelen fra 2024 på nettsidene til Rovdata.
Blant annet foreslo forskerne i 2024 et annet alternativ til byttedyrkategorier. I stedet for å dele landet inn i fire byttedyrkategorier, foreslo forskerne en byttedyrindeks som endrer seg kontinuerlig i landskapet. På den måten unngår man skarpe overganger mellom ulike byttedyrkategorier.
Rovdyr.org gjennomførte et kort intervju med gaupeforsker Thorsen etter foredraget hans.
– Avstandskriteriene for dokumentasjon av gaupe blir ofte problematisert, i hvert fall i områder hvor de naturlige forholdene legger til rette for en tett bestand av gaupe. Men hvor gode er de egentlig?
– Stort sett fungerer avstandskriteriene bra. Særlig når vi ser det på en stor skala, som innenfor en rovviltregion. Avstandskriteriene har forbedringspotensial, men samtidig er avstandskriterier det beste alternativet vi har til å overvåke gaupebestanden i Skandinavia i dag. Bruk av DNA kunne vært en bedre løsning, men gaupa gjemmer møkka si, og det er derfor vanskeligere å finne DNA etter gaupe, særlig i områder med lite sporsnø, sier Thorsen.
Han mener at én av svakhetene med avstandskriteriene er at de baserer seg på størrelsen på hunngaupenes leveområder.
– Dette er utfordrende fordi størrelsen på hunngaupers leveområde styres ikke bare av mattilgangen, men også av tettheten av gaupe. Når gaupebestanden øker, og hunngaupers leveområder til en viss grad blir mindre, kan det derfor hende at avstandskriteriene beregner at det er færre familiegrupper enn det faktisk er. På motsatt vis kan også avstandskriteriene beregne at det er flere familiegrupper enn det faktisk er når gaupebestanden blir mindre. Det er allikevel ikke snakk om store avvik, og over store områder og flere år, går nok dette begge veier, sier Thorsen.
Han har en oppfordring til jegere og andre som ferdes i skogen.
– Hvis folk er flinke til å melde inn observasjoner av familiegrupper gjennom hele registreringsperioden, så blir dette problemet mindre. Hvis en mistenker at det er flere familiegrupper i et stort område, så er det også gunstig å få registrert dem på fersk sporsnø, sier Thorsen.
Andre som er interessert i mer kunnskap om bestandsregistrering av gaupe og ny forskning på gaupenes arealbruk, kan møte opp på Kulturhuset Banken i Nesbyen i Buskerud 8. april, hvor Thorsen holder innlegg sammen med Jonas Kindberg fra Rovdata og Tore Kravik fra Buskerud sau og geit.